Rapport om rammeprogrammet Horisont 2020
Norske forskere har hentet ut ni EU-milliarder. Asheim vil ha mer.
Det lønner seg å delta, konkluderer rapport. Henrik Asheim vil øke målet for hvor mye som kommer til Norge.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Ni milliarder fordelt på 1297 prosjekter. Det er status for norsk deltakelse i EUs rammeprogram Horisont 2020 (2014-2020).
Tallene kommer fram i en fersk rapport som ble offentliggjort av Kunnskapsdepartementet (KD) fredag. Rapporten er utarbeidet av Samfunnsøkonomisk Analyse evaluert (SØA), på oppdrag fra departementet.
Tallene er strengt tatt ikke nye, allerede i desember kunne Khrono rapportere om det samme. Rapporten som ble offentliggjort fredag analyserer imidlertid ikke bare deltakelsen i Horisont 2020, som er det åttende av EUs rammeprogram for forskning. De har også evaluert deltakelsen i det sjuende rammeprogrammet, FP7 og det kommende rammeprogrammet.
Den samlede utbetalingen til norske forskere fra de to siste rammeprogrammene var på 12,3 milliarder 2018-kroner, heter det i rapporten.
Økte returandelen
Fra norsk hold har det vært et mål om en returandel på to prosent, altså at to prosent av alle utlyste midler fra en pott på nær 80 milliarder euro, skal ende i Norge.
I rapporten vises det til at Norge bikket dette ambisjonsnivået i 2018, og at den i november 2019 var på 2,2 prosent. Til sammenligning var returandelen for forrige rammeprogram, FP7, på 1,7 prosent.
Den norske deltakelsesavgiften tilsvarte ifølge rapporten 19,3 milliarder kroner i perioden 2007-2018. Det har variert fra år til år.
Ifølge en pressemelding fra KD har Norge fra FP7 og så langt i Horisont 2020 hatt den tredje største økningen i returandel blant samtlige EU- og assosierte land. Bare Spania og Belgia har hatt en sterkere utvikling, skriver de.
— Det pågående koronautbruddet viser at vi mer enn noen gang trenger internasjonalt forskningssamarbeid. Vi klarer ikke å løse de store og internasjonale samfunnsutfordringene alene. Derfor er det positivt at vi får stadig mer ut av å delta i EUs forsknings- og innovasjonsprogram, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i pressemeldingen.
Vil heve ambisjonsnivået
Der heter det også at Asheim nå vil «heve ambisjonsnivået».
Han er ikke den første som sier han vil hente hjem mer, det samme har Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen tidligere sagt til Khrono.
— Vi skal ha høye ambisjoner for norsk forskning og innovasjon, og derfor er min personlige vurdering at vi bør jobbe mot en returandel fra Horisont Europa på 2,5 prosent, sa Røttingen til Khrono for en tid tilbake.
Asheim er ikke like klar for å tallfeste dette. På spørsmål om hva det betyr at han vil heve ambisjonsnivået, svarer Asheim dette til Khrono:
— Det betyr at vi hvert fall vil ha et større mål enn det vi har i dag, som er to prosent. Norske bedrifter, offentlig sektor og akademia har levert imponerende resultater for det inneværende programmet. Akkurat hvilket måltall vi lander på for neste periode må vi nesten ta når vi kommer litt nærmere en endelig avtale. Men jeg har stor tro på at norske miljøer skal klare å levere sterkt i konkurransen også i årene fremover.
Kamp om milliarder
Den ferske rapporten har også blikket rettet mot det neste rammeprogrammet, Horisont Europa, som går fra januar 2021.
Det er ventet at det vil ligge flere milliarder i potten for Horisont Europa enn i dagens rammeprogram, som altså har 80 milliarder euro i potten. EU-kommisjonens forslag for Horisont Europa har en ramme på 94 milliarder.
Fra universitetskretser og andre presses det på for å øke potten til 120 milliarder euro, men det motstatte kan bli resultatet. Forhandlingene om EUs langtidsbudsjett er på ingen måte over, hvor det ender er usikkert.
Men budsjettkampen handler ikke bare om totalen, det handler også om fordelingen. Her er det forskjeller mellom de to rammeprogrammene.
Støtten i Horisont 2020 er rettet inn mot tre områder, eller pilarer: «Fremragende forskning», «industrielt lederskap» og «samfunnsutfordringer». I EU-kommisjonens forslag for Horisont Europa går en mindre andel av pengene til den pilaren som omfatter fremragende forskning, enn i dagens rammeprogram.
For Norges del fordeler de ni milliardene fra Horisont 2020 seg slik ifølge pressemeldingen fra KD: 505,5 millioner euro fra utlysninger innenfor «store samfunnsutfordringer», 245,8 millioner euro fra «fremragende forskning» og 215,6 millioner euro fra «industrielt lederskap».
Anbefaler deltakelse i Horisont Europa
Når det gjelder Horisont Europa vises det i rapporten til at Norge nå skal bestemme seg for om en skal delta.
«Etter vår vurdering er Norge tjent med å delta i Horisont Europa,» skriver de.
Gitt et budsjett på 94 milliarder euro, slik EU-kommisjonen har foreslått, anslås den norske deltakeravgiften til 22 milliarder 2018-kroner. «Gitt disse forutsetningene, vil deltakeravgiften øke også i årene som kommer og nå 3,2 milliarder 2018-kroner i 2027», heter det i rapporten.
Om selve rammeprogrammet skriver det at «fra det vi vet så langt, blir Horisont Europa sett på som en forlengelse av H2020, og de fleste virkemidler og temaer som inngår i H2020 vil også være representert i det nye rammeprogrammet».
Asheim sier dette om norsk deltakelse:
— Jeg er sikker på at Norge er tjent med å delta i Horisont Europa for fullt. Det sier også den nye evalueringsrapporten. Når vi deltar får vi tilgang på kunnskap, markeder, nettverk, infrastruktur og muligheter for å samarbeide med de beste forskerne og innovatørene både i og utenfor Europa som vi ellers ikke ville ha så lett tilgang til.
«Oppveier kostnadene »
Antallet milliarder er en ting. Selv om kontingenten er høy lønner det seg å delta både i dagens rammeprogram og det neste, konkluderer rapporten.
I oppsummeringen av rapporten heter det blant annet fra KD at deltakelsen i dagens rammeprogram «bidrar til økt kvalitet i norsk forskning, øker innovasjons- og konkurranseevnen» og at «norske aktører får tilgang på mer kunnskap, flere internasjonale forskernettverk og internasjonale markeder gjennom rammeprogrammet enn om pengene i stedet hadde blitt kanalisert til Forskningsrådet».
Om det neste rammeprogrammet heter det blant annet at «effektene ved å delta i Horisont Europa oppveier kostnadene, dersom man også tar hensyn til effekter som ikke lar seg prissette» og at «Norge vil ikke få like stort utbytte ved å kanalisere midler som brukes på deltakelse i EU-programmene nasjonalt».
«Avgjørende at man har gode støtteordninger»
Den største norske aktøren i EUs rammeprogrammer er SINTEF, som har kontor i Brussel samlokalisert med NTNU. Ifølge direktør for bærekraft ved SINTEF, Nils Røkke, deltar de i prosjekter til en verdi av nær to milliarder euro.
— Det er svært gledelig å se at industrien nå deltar enda sterkere i EU forskningen, ofte sammen med forskningsinstitutt som SINTEF, skriver han i en kommentar til rapporten.
Røkke, som også er styreleder i European Energy Research Alliance (EERA), mener det er avgjørende med «en sterk plattform for oppbygging av kunnskap og konsortier innen forskning og innovasjon i Norge».
— Uten en egen og sterk base for nasjonal forskning ville vi ikke kunne konkurrert effektivt i Europa. Derfor er det viktig å understøtte både den nasjonale og Europeiske forskningsagendaen — dette er ikke et spørsmål om enten eller, skriver han.
Røkke legger til at det «for å sikre kunnskapsinnhentingen- og delingen i Europa» er «helt avgjørende at man har gode støtteordninger for instituttenes deltagelse i disse programmene».
