Søkertallene: 18,7 prosent færre vil bli sykepleiere. Nedgang også i søkertall for lærerutdanninger.

Det er i 2019 en kraftig nedgang i antall søkere til sykepleieutdanningene. Det er 2948 færre førstevalgssøkere i år, en nedgang på 18,7 prosent sammenlignet med året før, viser tall fra Samordna opptak.

Det var i forkant forventet at nedgangen ville komme fordi man fra høsten av har innført nye karakterkrav for å komme inn på utdanningen.

Etter åtte år med økning i søkertallene til helsefag er totalt sett også en nedgang. Det er 1880 færre søkere til helsefag i år, en nedgang på 4,8 prosent.

Les også:

Prorektor på HVL: At ikke flere vil bli grunnskolelærere er et stort samfunnsproblem

— Viktig at regjering og arbeidsgivere merker seg dette

— Dette var litt forventet for oss, med tanke på at det er innført karakterkrav i år, og vi ser ikke på det som dramatisk, men håper selvfølgelig at søkertallene vil øke igjen, sier leder av Norsk sykepleierforbund (NSF), Eli Gunhild Bye til Khrono.

Bye trekker fram den store sykepleiermangelen og peker på at den trolig vil øke de neste årene.

— Det er et enormt behov for sykepleiere framover, og det er også viktig at de som går på utdanningene blir værende i sykepleieryrket. Det henger sammen med lønns- og arbeidsvilkår. Det er viktig at regjeringen og arbeidsgivere også merker seg dette, sier hun.

Leder av NSF student, Sebastian Dahl er heller ikke overrasket over nedgangen.

— De nye karakterkravene med et gjennomsnitt på 3 i norsk og matte vil ekskludere noen, så dette er en naturlig nedgang, men det svinger nok opp når dette har fått stabilisert seg.

— Hva mener du med det?

— Folk må bli klar over at karakterkravet er endret. Det er sikkert noen som ikke har fått dette med seg i denne omgang. De som virkelig vil bli sykepleiere bør være klar over dette på et tidlig tidspunkt, og noen vil kanskje ønske å forbedre karakterene sine, sier han.

Dahl understreker at det nye karakterkravet er nødvendig.

— Et gjennomsnitt på karakteren 3 er et minimum vi forventer for at studentene skal klare å stå på medikamentregnings-eksamenen, sier han.

Nybø: Forventet nedgang, men viktig med krav

— Det kreves nå minst karakteren tre i norsk og tre i den grunnleggende matematikken på videregående skole for å kunne bli sykepleier. Tidligere har vi gjort det samme på lærerutdanningene, og erfaringene er at søkertallene får en dupp når kravene til karakterer skjerpes, men at de ganske raskt øker igjen, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø i en kommentar til nedgangen, i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Hun trekker fram at målet med å innføre karakterkrav i matematikk og norsk er å sikre sykepleierutdanning av enda høyere kvalitet.

— God kommunikasjon med pasienter, både skriftlig og muntlig, er viktig for sykepleiere. Sammen med karakterkravet i matematikk, vil dette gi enda bedre sykepleiere og mer trygghet for pasientene. Frafallet fra sykepleierutdanningen er for høyt og økte karakterkrav vil gjøre studentene bedre rustet til å gjennomføre studiet, mener Nybø.

Informasjonsteknologi har vekst

Utdanningstypen vernepleie har derimot en økning på 404 flere førstevalgssøkere eller 10,7 prosent.

Av utdanningsområder med mange søkere ser vi i år en økning til samfunnsfag med 99 flere førstevalgssøkere (+0,6%), lærerutdanning med 133 flere førstevalgssøkere (+1,0%) og informasjonsteknologi, som ble satt som førstevalg av 378 flere personer (+6,3 %).

6 utdanningsområder har en økning i antall førstevalgssøkere, mens 10 utdanningsområder har en nedgang sammenlignet med søkningen i fjor. Det er store variasjoner i antall søkere til de ulike utdanningsområdene.

(Teksten fortsetter under videoen)

Nybø kommenterer nedgang på sykepleie- og lærerstudier:

Totalt sett nedgang i søkertall fra 2018

138.732 personer har per 16. april 2019 søkt studieplass til høyere utdanning gjennom Samordna opptak ved Unit (Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning). Dette er 3272 færre søkere enn i 2018, det vil si en nedgang på 2,3 prosent.

Samordna opptak forvalter søking og opptak til grunnutdanninger ved 27 universiteter og høgskoler.

— Etter kontinuerlig økning i søkertallene de siste årene ser vi i år en nedgang på 2,3 prosent. Tallene for 2019 viser likevel at det fortsatt er god søking til høyere utdanning, sier avdelingsdirektør for utdanningstjenester i Unit, Ann Elisabeth Wedø.

Færre vil bli lærere i grunnskolen

I en pressemelding skriver Kunnskapsdepartementet at det aldri før har flere søkere som har hatt lærerutdanningene som sitt førstevalg når de søker høyere utdanning.

Men en titt på tallene viser at det kun er barnehagelærerutdanning som har vekst.

Både søknadstallene for de som vil bli lærere for de minste barna (grunnskolelærerutdanning (GLU) trinn 1-7) og søkertallene for de som vil bli lærere for de litt større barna (grunnskolelærerutdanning trinn 5-10) viser nedgang.

Størst nedgang er det for GLU 5-10. I 2018 hadde GLU 5-10 2018 2746 førstevalgssøkere i 2019 er tallet 2633, en nedgang på 133.

For GLU 1-7 er nedgangen fra 2650 i 2018 til 2630 i 2019. Tallene viser også en nedgang blant de mannlige søkerne til GLU 1-7, tallet var 642 i 2018, og det er sunket til 627 mannlige førstevalgssøkere i 2019.

Les også:

Universitetet i Agder har størst vekst blant landets universiteter

— Selv om tallene er gode og søkertallene til barnehagelærerutdanningen øker mye, så skulle jeg gjerne sett at det var enda flere som ville bli lærer for de yngste elevene i skolen. Det er på 1.-7. trinn i barneskolen hvor behovet for lærere er størst de neste årene, sier statsråd Iselin Nybø i pressemeldingen fra departementet.

Politihøgskolen med kraftig nedgang

Politihøgskolen opplever også klart færre førstevalgssøkere. Mens nesten 2795 hadde PHS på førsteplass i fjor, er tallet i år 2281.

Dette utgjør en nedgang på hele 18,4 prosent.

Politihøgskolen tar opp 550 studenter i år, det samme som i fjor, da antallet studieplasser ble redusert fra 720 til 550.

— PHS har opplevd en jevn søkerøkning forut for opptaket i 2017, og anser at det er naturlig at det flater ut og synker noe i årene etter det. Vi har også opplevd et redusert antall studieplasser i årets opptak og usikkerhet rundt jobbmuligheter etter endt utdanning. Derfor har vi forståelse for nedgangen og tror vi kan forklare nedgangen med det, sier Thale Kvaal Dunker, fungerende seksjonsleder ved Politihøgskolen, til Khrono.

— Hadde dere som mål å ha like mange søkere som i fjor?

— Vi har hatt mål om å opprettholde søkermassen, så dette er ikke en konsekvens av mindre rekruttering. Men vi opplever økning på etter- og videreutdanningene våre og vi er trygge på at vi klarer å fylle studieplassene vi har til høsten.

— Disse tallene er alvorlige

Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson, Martin Henriksen, reagerer sterkt på nedgangen i søkertall.

— Disse tallene er alvorlige, og både skolen og helsesektoren mangler ansatte. Statsråd Nybø vil ha flere søkere, men nå ser vi resultatet av høyreregjeringens politikk. De har stanset alle forslag om flere studieplasser, de har stemt ned Arbeiderpartiets forslag om en nasjonal rekrutteringskampanje for flere lærere og de har stemt mot å endre det rigide 4-er-kravet i matematikk. Nå legges både sykepleier- og lærerstudier ned i nord, uten at regjeringen synes å løfte en finger. Tida er inne for å gjøre politiske grep for å hindre at mangelen på sykepleiere øker ytterligere og det blir stadig flere ufaglærte i klasserommene, sier Henriksen til Khrono og fortsetter:

— Arbeiderpartiet i opposisjon arbeider aktivt for at mange nok går inn i velferdsyrkene. På Stortinget har vi nylig fremmet forslag om å gjøre lærerutdanningen mer relevant og praktisk, for bedre studiekvalitet og flere lærere. Nå må statsråden på banen og avverge alvorlig mangel på de som skal undervise våre barn og pleie våre eldre, sier Henriksen.

— Dette er bekymringsfulle nyheter, og kommer dessverre på toppen av en allerede alvorlig lærermangel i norsk skole som har fått utvikle seg under denne regjeringen, sier utdanningspolitisk talsperson for SV, Mona Fagerås til Khrono.

Hun mener nedgangen skyldes regjeringens «håpløse symbolpolitikk» som stenger motiverte elever med høye snittkarakterer ute fra lærerutdanningen.

— SV har fremmet flere forslag til hvordan opptakskravene til lærerutdanningene kan endres uten at dette går på bekostning av kvaliteten. Jeg forutsetter at regjeringen nå vurderer disse på nytt. Skal alle barn kunne lære, lykkes og trives, trengs det flere - ikke færre - lærere, sier hun.

Fra 2018: Antall søkere vokser fire ganger så fort som antall studieplasser

Les også: Tidligere saker rundt samordna opptak

Meld deg på Khronos nyhetsbrev

Få siste nyheter fra Khrono på e-post

Siste nyheter:

Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake

Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk

Khronos store julequiz