Søkertallene: 18,7 prosent færre vil bli sykepleiere. Nedgang også i søkertall for lærerutdanninger.
Samordna opptak. I dag presenteres søkertallene til høyere utdanning. 18,7 prosent færre søker til å bli sykepleiere. Det er også nedgang i søkertallene til grunnskolelærerutdanningene og til Politihøgskolen.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Det er i 2019 en kraftig nedgang i antall søkere til sykepleieutdanningene. Det er 2948 færre førstevalgssøkere i år, en nedgang på 18,7 prosent sammenlignet med året før, viser tall fra Samordna opptak.
Det var i forkant forventet at nedgangen ville komme fordi man fra høsten av har innført nye karakterkrav for å komme inn på utdanningen.
Etter åtte år med økning i søkertallene til helsefag er totalt sett også en nedgang. Det er 1880 færre søkere til helsefag i år, en nedgang på 4,8 prosent.
— Viktig at regjering og arbeidsgivere merker seg dette
— Dette var litt forventet for oss, med tanke på at det er innført karakterkrav i år, og vi ser ikke på det som dramatisk, men håper selvfølgelig at søkertallene vil øke igjen, sier leder av Norsk sykepleierforbund (NSF), Eli Gunhild Bye til Khrono.
Bye trekker fram den store sykepleiermangelen og peker på at den trolig vil øke de neste årene.
— Det er et enormt behov for sykepleiere framover, og det er også viktig at de som går på utdanningene blir værende i sykepleieryrket. Det henger sammen med lønns- og arbeidsvilkår. Det er viktig at regjeringen og arbeidsgivere også merker seg dette, sier hun.
Leder av NSF student, Sebastian Dahl er heller ikke overrasket over nedgangen.
— De nye karakterkravene med et gjennomsnitt på 3 i norsk og matte vil ekskludere noen, så dette er en naturlig nedgang, men det svinger nok opp når dette har fått stabilisert seg.
— Hva mener du med det?
— Folk må bli klar over at karakterkravet er endret. Det er sikkert noen som ikke har fått dette med seg i denne omgang. De som virkelig vil bli sykepleiere bør være klar over dette på et tidlig tidspunkt, og noen vil kanskje ønske å forbedre karakterene sine, sier han.
Dahl understreker at det nye karakterkravet er nødvendig.
— Et gjennomsnitt på karakteren 3 er et minimum vi forventer for at studentene skal klare å stå på medikamentregnings-eksamenen, sier han.
Nybø: Forventet nedgang, men viktig med krav
— Det kreves nå minst karakteren tre i norsk og tre i den grunnleggende matematikken på videregående skole for å kunne bli sykepleier. Tidligere har vi gjort det samme på lærerutdanningene, og erfaringene er at søkertallene får en dupp når kravene til karakterer skjerpes, men at de ganske raskt øker igjen, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø i en kommentar til nedgangen, i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.
Hun trekker fram at målet med å innføre karakterkrav i matematikk og norsk er å sikre sykepleierutdanning av enda høyere kvalitet.
Jeg skulle gjerne sett at det var enda flere som ville bli lærer for de yngste elevene i skolen.
— God kommunikasjon med pasienter, både skriftlig og muntlig, er viktig for sykepleiere. Sammen med karakterkravet i matematikk, vil dette gi enda bedre sykepleiere og mer trygghet for pasientene. Frafallet fra sykepleierutdanningen er for høyt og økte karakterkrav vil gjøre studentene bedre rustet til å gjennomføre studiet, mener Nybø.
Informasjonsteknologi har vekst
Utdanningstypen vernepleie har derimot en økning på 404 flere førstevalgssøkere eller 10,7 prosent.
Av utdanningsområder med mange søkere ser vi i år en økning til samfunnsfag med 99 flere førstevalgssøkere (+0,6%), lærerutdanning med 133 flere førstevalgssøkere (+1,0%) og informasjonsteknologi, som ble satt som førstevalg av 378 flere personer (+6,3 %).
6 utdanningsområder har en økning i antall førstevalgssøkere, mens 10 utdanningsområder har en nedgang sammenlignet med søkningen i fjor. Det er store variasjoner i antall søkere til de ulike utdanningsområdene.
(Teksten fortsetter under videoen)
Nybø kommenterer nedgang på sykepleie- og lærerstudier:
Færre vil bli lærere i skolen og færre vil bli sykepleiere. Statsråd Iselin Nybø svarer om søkertallene til høyere utdanning.
Publisert av Khrono Torsdag 25. april 2019
Totalt sett nedgang i søkertall fra 2018
138.732 personer har per 16. april 2019 søkt studieplass til høyere utdanning gjennom Samordna opptak ved Unit (Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning). Dette er 3272 færre søkere enn i 2018, det vil si en nedgang på 2,3 prosent.
Samordna opptak forvalter søking og opptak til grunnutdanninger ved 27 universiteter og høgskoler.
— Etter kontinuerlig økning i søkertallene de siste årene ser vi i år en nedgang på 2,3 prosent. Tallene for 2019 viser likevel at det fortsatt er god søking til høyere utdanning, sier avdelingsdirektør for utdanningstjenester i Unit, Ann Elisabeth Wedø.
Færre vil bli lærere i grunnskolen
I en pressemelding skriver Kunnskapsdepartementet at det aldri før har flere søkere som har hatt lærerutdanningene som sitt førstevalg når de søker høyere utdanning.
Men en titt på tallene viser at det kun er barnehagelærerutdanning som har vekst.
Både søknadstallene for de som vil bli lærere for de minste barna (grunnskolelærerutdanning (GLU) trinn 1-7) og søkertallene for de som vil bli lærere for de litt større barna (grunnskolelærerutdanning trinn 5-10) viser nedgang.
Størst nedgang er det for GLU 5-10. I 2018 hadde GLU 5-10 2018 2746 førstevalgssøkere i 2019 er tallet 2633, en nedgang på 133.
For GLU 1-7 er nedgangen fra 2650 i 2018 til 2630 i 2019. Tallene viser også en nedgang blant de mannlige søkerne til GLU 1-7, tallet var 642 i 2018, og det er sunket til 627 mannlige førstevalgssøkere i 2019.
— Selv om tallene er gode og søkertallene til barnehagelærerutdanningen øker mye, så skulle jeg gjerne sett at det var enda flere som ville bli lærer for de yngste elevene i skolen. Det er på 1.-7. trinn i barneskolen hvor behovet for lærere er størst de neste årene, sier statsråd Iselin Nybø i pressemeldingen fra departementet.
Politihøgskolen med kraftig nedgang
Politihøgskolen opplever også klart færre førstevalgssøkere. Mens nesten 2795 hadde PHS på førsteplass i fjor, er tallet i år 2281.
Dette utgjør en nedgang på hele 18,4 prosent.
Politihøgskolen tar opp 550 studenter i år, det samme som i fjor, da antallet studieplasser ble redusert fra 720 til 550.
— PHS har opplevd en jevn søkerøkning forut for opptaket i 2017, og anser at det er naturlig at det flater ut og synker noe i årene etter det. Vi har også opplevd et redusert antall studieplasser i årets opptak og usikkerhet rundt jobbmuligheter etter endt utdanning. Derfor har vi forståelse for nedgangen og tror vi kan forklare nedgangen med det, sier Thale Kvaal Dunker, fungerende seksjonsleder ved Politihøgskolen, til Khrono.
— Hadde dere som mål å ha like mange søkere som i fjor?
— Vi har hatt mål om å opprettholde søkermassen, så dette er ikke en konsekvens av mindre rekruttering. Men vi opplever økning på etter- og videreutdanningene våre og vi er trygge på at vi klarer å fylle studieplassene vi har til høsten.
— Disse tallene er alvorlige
Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson, Martin Henriksen, reagerer sterkt på nedgangen i søkertall.
— Disse tallene er alvorlige, og både skolen og helsesektoren mangler ansatte. Statsråd Nybø vil ha flere søkere, men nå ser vi resultatet av høyreregjeringens politikk. De har stanset alle forslag om flere studieplasser, de har stemt ned Arbeiderpartiets forslag om en nasjonal rekrutteringskampanje for flere lærere og de har stemt mot å endre det rigide 4-er-kravet i matematikk. Nå legges både sykepleier- og lærerstudier ned i nord, uten at regjeringen synes å løfte en finger. Tida er inne for å gjøre politiske grep for å hindre at mangelen på sykepleiere øker ytterligere og det blir stadig flere ufaglærte i klasserommene, sier Henriksen til Khrono og fortsetter:
— Arbeiderpartiet i opposisjon arbeider aktivt for at mange nok går inn i velferdsyrkene. På Stortinget har vi nylig fremmet forslag om å gjøre lærerutdanningen mer relevant og praktisk, for bedre studiekvalitet og flere lærere. Nå må statsråden på banen og avverge alvorlig mangel på de som skal undervise våre barn og pleie våre eldre, sier Henriksen.
— Dette er bekymringsfulle nyheter, og kommer dessverre på toppen av en allerede alvorlig lærermangel i norsk skole som har fått utvikle seg under denne regjeringen, sier utdanningspolitisk talsperson for SV, Mona Fagerås til Khrono.
Hun mener nedgangen skyldes regjeringens «håpløse symbolpolitikk» som stenger motiverte elever med høye snittkarakterer ute fra lærerutdanningen.
— SV har fremmet flere forslag til hvordan opptakskravene til lærerutdanningene kan endres uten at dette går på bekostning av kvaliteten. Jeg forutsetter at regjeringen nå vurderer disse på nytt. Skal alle barn kunne lære, lykkes og trives, trengs det flere - ikke færre - lærere, sier hun.
Fra 2018: Antall søkere vokser fire ganger så fort som antall studieplasser
Les også: Tidligere saker rundt samordna opptak
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Gigantisk etterslep på vedlikehold i Storbritannia
Britiske universiteter må bruke rundt 5,6 milliarder pund, rundt 73 milliarder kroner etter dagens kurs, for å få forskningslaboratoriene sine tilbake i full drift.
Det skriver Times Higher Education.
I en ny rapport fra National Audit Office (NAO)pekes det blant annet på en ubalanse i investeringene, ved at det stadig bygges nye laboratorier, samtidig som vedlikeholdet av eksisterende forskningsfasiliteter henger etter. Samtidig anslås det nå at det vil koste rundt 73 milliarder kroner å bringe alle universitetseide forskningsfasiliteter tilbake til full drift.
Totalt anslås det at den britiske universitetssektoren bruker mellom 20 og 25 milliarder kroner årlig på forskningsinfrastruktur. Av dette går rundt 10 milliarder kroner til vedlikehold.
NAO-rapporten viser at universiteter fortsatt bygger nye laboratorier, selv om tilstanden til eksisterende bygg forverres. I noen tilfeller har bygg også måttet stenges på grunn av helse- og sikkerhetsrisiko, blant annet knyttet til asbest.
Britiske universiteter, her representert ved Oxford University, sliter med et gigantisk vedlikeholdsetterslep. Hilde Kristin Strand Skal samarbeide med Oxford
Bransjeorganisasjonen Regnskap Norge og University of Oxford har inngått en avtale om et toårig forskningssamarbeid.
Regnskap Norge skriver følgende i en pressemelding:
Med støtte fra Regnskap Norge skal forskere fra Oxford undersøke hvordan regnskapsforetak tilpasser seg kunstig intelligens og arbeider med kompetanseutvikling blant ansatte.
— Regnskapsbransjen er både teknologi- og kompetansetung, og stiller krav til løpende kompetanseutvikling for å opprettholde statsautorisasjon. Som bransjeorganisasjon er vi opptatt av å sikre et godt grunnlag for kompetansepåfyll. I en tid med økt bruk av kunstig intelligens er det særlig viktig å forstå hvordan teknologien kan anvendes på en klok og effektiv måte, forteller Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.
Prosjektet vil tilhøre University of Oxford sitt senter for Skills, Knowledge, and Organisational Performance (SKOPE) og ledes av Olav Schewe, som er økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford.
— Jeg ser frem til å undersøke hva som faktisk driver vellykket læring og tilpasning i bransjen, sier Schewe.
Fra venstre: Robert Klassen, professor ved universitetet i Oxford, Olav Schewe, økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford, og Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge. University of Oxford, Department of Education UiO-topp går til PST
De siste sju årene har Berit Kolberg Rossiné vært direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt ved Universitetet i Oslo.
Nå er hun klar for nye oppgaver. I en pressemelding opplyser Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at Rossiné er ansatt som ny direktør for samfunnskommunikasjon. Hun tiltrer i juni.
Berit Kolberg Rossine har hatt ansvaret for kommunikasjon ved Universitetet i Oslo de siste sju årene. Mats Arnesen – Jeg ser frem til å jobbe med PSTs viktige samfunnsoppdrag og bidra sammen med kollegaer til at kommunikasjonsfaget inngår som et integrert virkemiddel i den utadrettede virksomheten. God dialog med ulike deler av befolkningen og ulike sektorer er helt nødvendig for å løse oppgavene, sier Rossiné ifølge pressemeldingen.
Hun har tidligere jobbet som kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet med ansvar for kommunikasjon med ulike målgrupper i befolkningen, og jobbet med krisekommunikasjon og krisehåndtering, blant annet i forbindelse med terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 og under koronapandemien.
Assisterende sjef i PST Inga Bejer Engh er fornøyd med å få Rossiné på laget.
– PST skal identifisere trusler, formidle dem og ikke minst hindre alvorlige hendelser. Da er vi avhengig av god dialog med ulike deler av samfunnet. Vi ønsker nå å styrke vår utadrettede kommunikasjon mot sivilsamfunnet og i justissektoren, sier Engh i pressemeldingen.
Skal drøfta høgare løn med direktøren
Som Khrono har skrive har høgskuledirektør Jan Olav Baarøy ved Høgskulen i Volda sagt ja til å ikkje få dekka heimreise gjennom ein pendlaravtale, men i staden få høgare løn. Høgskulestyret vedtok 12. mars å gi rektor fullmakt til å forhandla fram ein justert arbeidsavtale.
Baarøy pedlar frå Førde, og hadde krav på å få dekka ei heimreise i veka. Prisen for eit arbeidsår er rekna ut til å vera omlag 85.000 kroner, kom det fram i saka høgskulestyret handsama bak lukka dører.
Jan Olav Baarøy bur i Volda i vekene og i Førde med familien i helgene. Hilde Kristin Strand Forskingsfartøy i hamn på Sri Lanka
Det norske forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» kom natt til torsdag til hamn i Colombo på Sri Lanka. Skipet la for vel ei veke sidan frå kai i Muskat i Oman, etter at det ikkje lenger blei vurdert som trygt å operere i området etter krigsutbrotet i Midt-Austen.
«Dr. Fridtjof Nansen» skulle etter planen på forskingstokt i farvatna utanfor Oman då det vart avgjort at tryggleiksrisikoen gjorde det nødvendig å segle ut av området. Det var då 20 norske om bord. Kvar skipet skulle segle var lenge uklart.
«Dr. Fridtjof Nansen» måtte avbryte forskingstokt i Midtausten etter krigsutbrotet. Tor Farstad – Vi tok denne avgjerda utifrå ei totalvurdering av sikkerheitssituasjonen i området, og i samråd med Norad, FAO og Utanriksdepartementet. Det er på noverande tidspunkt ikkje mogleg å seia når skipet kan ta opp igjen den planlagde tokt-aktivitet i Oman, seier rederisjef Inge André Utåker.
Alle som er på «Dr. Fridtjof Nansen» blir ivaretatt om bord og ved ankomst Colombo. Havforskingsinstituttet samarbeider med, mellom anna, Sjømannskyrkja for å sikre god oppfølgjing. Det vil også vera eit tilbod på plass ved behov etter heimkomst til Noreg, ifølgje Havforskingsinstituttet.
Det blir no planlagt for at forskingsfartøyet vil kunne starte opp vitskapeleg arbeid i området rundt Sri Lanka så snart som mogleg etter dette.
Dr. Fridtjof Nansen er utleigd, via FN-organisasjonen FAO, til omanske styresmakter, for å kartleggja fiskeriressursane langs kysten av Oman.
Forskingsfartøyet er eigd av Norad og blir drifta av Havforskingsinstituttet. Primært blir Dr. Fridtjof Nansen nytta i «Nansen-programmet», eit samarbeid mellom HI, Norad og FAO.
Kan miste retten til å drive fagskole
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) varsler at Din Kompetanse Fagskole kan miste retten til å drive fagskole.
Skolen, som har over 2000 studenter, risikerer også et krav på 27 millioner kroner, skriver NRK.
Nokut mener offentlige tilskudd ikke er brukt til studentenes beste, slik loven krever, og at fagskolen har brukt millionbeløp på ulovlige bonuser og skyhøy lederlønn.
Styret til fagskolen sier de tar varselet på største alvor. Et endelig vedtak i saken ventes i slutten av april, skriver NRK.
Din Kompetanse Fagskole AS har frist til 27. mars 2026 til å komme med sine merknader til varselet og Nokuts foreløpige vurderinger.
Nokut, som holder til i dette bygget, er ikke fornøyde med hvordan fagskolen Din Kompetanse drives. Jørgen Svarstad Disse to får Fridtjof Nansens belønning
Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning tildeles Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.
Det skriver Det Norske Videnskaps-Akademi i en pressemelding.
Belønningene for yngre forskere tildeles Siddharth Sareen og Michael Christian Kampffmeyer.
I komiteens innstilling for hovedprisen står det blant annet følgende:
— Walhovd og Fjell har bygd et verdensledende internasjonalt forskningsmiljø. Lifespan Changes in Brain and Cognition (LCBC) hadde i 2025 rundt 30 årsverk, i all hovedsak finansiert av eksterne midler. De har inntatt en tydelig internasjonal lederrolle ved å initiere og drive frem store grensesprengende forskningskonsortier.
Om Siddharth Sareen skriver komiteen blant annet at han «er en fremragende og kreativ formidler som gjennom ulike virkemidler sikrere at forskningsbasert kunnskap når ut til et bredt publikum».
Om Michael Christian Kampffmeyer skriver komiteen blant annet at han «er en ung forsker innen maskinlæring og kunstig intelligens (KI) som har etablert en ledende internasjonal posisjon».
Du kan lese mer om Fridtjof Nansens belønning og årets prisvinnere her.
Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell. Sverige skal styrke vernet om forsking
Sverige startar eit arbeid for å finne ut korleis forsking og innovasjon betre kan vernast i ein krevjande geopolitisk situasjon, melder den svenske regjeringa i ei pressemelding.
«Teknologiutviklinga har i dag tydelege tryggingspolitiske dimensjonar. Regjeringa har derfor vedteke at ei særskilt utgreiing skal sjå nærare på korleis opplysningar som gjelder slik forsking og innovasjon kan vernast», heiter det.
– Sveriges langsiktige konkurransekraft bygger på sterk forsking, innovasjon og internasjonalt samarbeid. Difor er arbeidet med å styrke tryggleiken avgjerande for både næringslivet og forskarsamfunnet. Med denne utgreeing tar regjeringa eit viktig steg i rett retning, seier Lotta Edholm, minister for vidaregåande utdanning, høgare utdanning og forsking.
– Sverige er eit leiande innovasjonsland som utviklar og tar i bruk ny teknologi for å styrke konkurransekrafta og skape nye jobbar. Det er slik vi aukar velstanden vår, sikrar velferda og bygger tryggleiken vår. Det skal vi ikkje la nokon ta frå oss. Denne utgreiinga er eit nødvendig steg for å sikre dette, seier energi- og næringsminister Ebba Busch.
Regjeringa vil også sjå på tryggleik knytt til kommersialisering. Utgreiinga skal vere klar om eit år.
Statsråd Lotta Edholm. Kristian Pohl AB/regeringen.se
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!