Doktorgrader

Stabile tall for doktorgrader. Størst økning i Sørøst-Norge.

19 flere disputerte i fjor enn året før. Universitetet i Sørøst-Norge har størst vekst, og andelen doktorander med utenlandsk statsborgerskap går litt ned.

Universitetet i Oslo har klart flest doktorander i løpet av et år, rundt 30 prosent av totalen i Norge. Her får noen av dem det synlige bevis fra rektor Svein Stølen.
Universitetet i Oslo har klart flest doktorander i løpet av et år, rundt 30 prosent av totalen i Norge. Her får noen av dem det synlige bevis fra rektor Svein Stølen.
Publisert

Det ble avlagt 1583 doktorgrader ved norske læresteder i 2019. Dette var 19 flere enn året før, og antallet er det høyeste hittil. Økningen fra 2018 til 2019 tilsvarer vel 1 prosent. De siste årene har den årlige økningen ligget på omkring 5 prosent.

Dette går fram av doktorgradsstatistikken fra Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning).

Doktorgrader i 2018 -2019 fordelt på universiteter og høgskoler

Institusjon 2018 2019
Universitetet i Oslo468483
Universitetet i Bergen226229
NTNU397377
UiT Norges arktiske universitet118120
NMBU87101
Universitetet i Stavanger5062
Universitetet i Agder3741
Nord universitet3025
OsloMet3636
Universitetet i Sørøst-Norge2534
Delsum universiteter1 4741 508
Norges Handelshøyskole1917
Norges idrettshøgskole1711
Norges musikkhøgskole32
AHO23
Høgskolen i Molde47
Høgskolen i Innlandet13)1810
Høgskolen på Vestlandet-1
MF vitenskapelig høyskole87
Handelshøyskolen BI157
VID vitenskap. høgskole44
Kunsthøgskolen i Oslo-6
Delsum høgskoler9075
Totalt1 5641 583

Kilde: Nifu

Av disse var det 793 menn og 790 kvinner som avla sin doktorgrad. I 2018 var det nøyaktig likt, 782 menn og 782 kvinner.

I sine kommentarer til tallene skriver Nifus ansvarlige, Bo Sarpebakken, at selv om det er lik kjønnsfordeling totalt sett er det fortsatt store ulikheter på de forskjellige fagområdene.

Les også: Våren for digitale disputaser

Universitetet i Oslo dominerer

I 2019 ble om lag 30 prosent av disputasene holdt ved Universitetet i Oslo, etterfulgt av NTNU med 24 prosent og Universitetet i Bergen med 14 prosent.

Det er altså de gamle breddeuniversitetene som dominerer statistikken.

Nifu påpeker at antall disputaser ved de enkelte læresteder vil variere noe fra år til år.

Universitetet i Sørøst-Norge med vekst

De trekker fram at flere læresteder hadde relativt stor økning i 2019, blant dem Universitetet i Sørøst-Norge (USN), som fikk universitetsstatus i 2018, økte antall disputaser med 36 prosent fra 2018 til 2019.

Rektor på Universitetet i Sørøst-Norge, Petter Aasen.
Rektor på Universitetet i Sørøst-Norge, Petter Aasen.

Rektor på USN, Petter Aasen, hadde 25 disputaser i 2018, og det økte til 34 i 2019.

— Dette må da være positive nyheter?

— Det er selvsagt oppløftende. Økningen av uteksaminerte kandidater viser at doktorgradsprogrammene ved USN er i god utvikling, både når det gjelder rekruttering og gjennomføring, svarer rektor Aasen i en e-post.

— Har dere løftet dere generelt eller vil det fortsatt variere litt?

— Vi forutsetter at dette er en tendens og at vi vil se en økning også i årene som kommer. Vi forventer stigende etterspørsel i arbeidslivet etter profesjonsrettet og arbeidslivsorientert forskerutdanning basert på mer anvendt og praksisnær forskning. Vi skulle gjerne hatt flere KD-stipendiater til denne type forskerutdanning, skriver Petter Aasen.

To med doktorgrad for første gang

Universitetet i Stavanger og NMBU hadde også betydelig økning, henholdsvis 24 og 16 prosent.

Sarpebakken trekker også fram at Kunsthøgskolen i Oslo og Høgskulen på Vestlandet tildelte sine første ph.d-grader i 2019.

Færre utenlandske statsborgere på teknologi

Andel doktorander med utenlandsk statsborgerskap gikk ned 2 prosentpoeng fra 2018, til 40 prosent.

Fagområdene med høyest andel var landbruksfag og veterinærmedisin, matematikk og naturvitenskap og teknologi, der over halvparten av doktorandene hadde utenlandsk statsborgerskap.

Andelen utlendinger blant doktorandene innen teknologi har likevel gått noe ned fra 2018, fra 67 til 56 prosent.

Andel utenlandske statsborgere som tok doktorgrad i Norge i 2019, fordelt på fagområder

Fagområde 2017 2018 2019
Humaniora og kunstfag262934
Samfunnsvitenskap283231
Matematkk og naturvitenskap545856
Teknologi656756
Medisin og helsefag272826
Landbruksfag og veterinærmedisin496566
Alle394240

Alle tall i prosent. Kilde: Nifu

Stabil fordeling mellom fagområdene

Bo Sarpebakken.
Bo Sarpebakken.

Det største fagområdet i 2019 var medisin og helsefag med 474 avlagte doktorgrader. Dette er noe færre enn året før, men andelen er fortsatt stabil på om lag 30 prosent.

Samfunnsvitenskap var det nest største fagområdet, etterfulgt av matematikk, naturvitenskap og teknologi.

Nifu trekker fram at fordelingen mellom fagområdene normalt ikke har endret seg fra år til år.

Likevel peker Nifu på at andelen avlagte doktorgrader innenfor teknologi har økt noe de siste par årene, men samtidig viser tallene at avhandlinger innen matematikk og naturvitenskap utgjør en litt mindre del av totalen i samme periode.

Snittalderen går litt ned

Statistikken til Nifu viser at gjennomsnittsalderen til de som disputerer går ned. men også her finner man store forskjeller på de ulike områdene.

Snittalderen ved disputas var 37,2 år i 2019. Dette er det laveste som er målt siden slutten av 1990-tallet.

I matematikk og naturvitenskap var de nye doktorene i gjennomsnitt 33 år, mens gjennomsnittet var om lag 40 år i samfunnsvitenskap og medisin og helsefag.