kjønnsbalanse

Når ikke eget mål om andel kvinnelige professorer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet har bare 26 prosent kvinner i professorstillinger. Dårligst i landet, sammen med NTNU.

NMBU-rektor Sjur Baardsen sier universitetet vil jobbe for å nå dagens mål for andel kvinnelige professorer, før de setter seg nye mål.
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

NMBU innser at de ikke når sitt eget mål om 30 prosent kvinnelige professorer i 2020. Veksten i andelen kvinner som universitetet har hatt de siste året stoppet opp i fjor. Ja, faktisk gikk den også bittelitt ned.

Det gjør at NMBU, sammen med NTNU, er de to universitetene med lavest andel kvinnelige professorer. 26 prosent av professorene her er kvinner — nesten tre av fire er menn.

— Det er sannsynligvis flere årsaker til det og det er leit at vi ikke kan nå målet i år, sier Sjur Baardsen, rektor ved NMBU.

Han peker på kvalifikasjonsprinsippet i staten, prinsippet om at den best kvalifiserte skal ha stillingen, som en grunn til at det er vanskelig å øke jevne ut kjønnsbalansen drastisk på kort tid.

— Vi har ingen radikale instrumenter å bruke, og vi erfarer at det har vært færre kvinnelige førsteamanuenser i faglig posisjon til å søke opprykk innen 2020, enn det vi trodde at vi hadde, forklarer Baardsen.

Andel kvinnelige professorer, rangert fra lavest til høyest

Dette gjør universitetet for å øke kvinneandelen

Men målet bør være mulig å nå, ifølge rektor Baardsen.

— Vi har instrumenter som gjør at vi kan nå målene våre. Vi ser for eksempel at vi får flere kvalifiserte kvinnelige søkere ved å lyse ut stilling som førsteamanuensis enn som professor. Så man kan lyse ut som førsteamanuensis, og utarbeide målretta karriereprogram for kvinner som får stillingene. Vi planlegger også å bruke deler av budsjettet i år på å tilby fakultetene å gjøre et markedssøk etter kvinnelige kandidater for stillingene, sier Baardsen.

Han sier universitetet også i april skal vurdere å bruke penger på å gi start- eller kvalifiseringsstipend til kvinner som ansettes, samt å frikjøpe kvinnelige førsteamanuenser så de kan jobbe med å skrive opprykkssøknad.

— I tillegg briefer vi ansettelsesutvalget på at det er noe som heter ubevisst preferanse, at ethvert slikt ansettelsesutvalg har en tendens til å foretrekke mannen i for eksempel en situasjon der én av to ellers like søkere er menn. Det skjer både om ansettelsesutvalget består av flest menn eller flest kvinner. Det er noe man kan bevisstgjøre utvalget om, forteller rektoren.

Dersom universitetet kun får søkere av ett kjønn til en stilling, så gjøres det også en vurdering av om stillingen bør lyses ut på nytt eller ikke.

— Vil NMBU også sette høyere mål for årene som kommer?

— 30 prosent er målet vårt fortsatt, og jeg tror vi skal nå det før vi eventuelt skal justere det videre oppover. Ser du på stillingskategoriene, så er kjønnsbalanse vanskelig å oppnå på toppstillingen professor. Derfor må vi jobbe beinhardt for å øke andelen. Men jeg håper vi raskest mulig skal komme til en situasjon nærmere 50/50 kvinner og menn.

Mannstungt på NTNUs teknologimiljøer

Ved NTNU, som sammen med NMBU er flest menn blant sine professorer, er Toril Nagelhus Hernes prorektor og leder for utvalg for likestilling og mangfold. Hun skriver i en e-post at årsaken til få kvinner er sammensatt.

— Men vi ser at det er flere av våre tunge tradisjonelle teknologimiljøer som også har lav andel kvinnelige professorer. I denne sammenheng vil NTNU som det eneste universitetet i Norge med teknologisk hovedprofil, komme noe dårligere ut på statistikkene enn de andre universitetene. Innenfor mange av de tunge teknologifagene er det utfordringer når det gjelder rekrutteringsgrunnlag, men dette er nok ikke hele forklaringen, skriver Hernes.

Ifølge Hernes jobber NTNU systematisk for å bedre kjønnsbalansen i både på studier og blant ansatte.

— For å få flere kvinnelige professorer arbeider vi målrettet med søkekomiteer og oppfordrer våre ledere til å benytte kallelse til professorstillinger der vi har gode kvinnelige kandidater. Vi har gjennom flere år også jobbet systematisk med tilrettelegging og støtteordninger for kvinner i stilling som førsteamanuensis, slik at disse skal få tilstrekkelig kvalifikasjoner til professoropprykk. Her tilbyr vi både start-pakker, kvalifiseringsstipend og mentorordninger.

— Hva er målet til NTNU når det gjelder kvinneandel?

— NTNU ønsker kjønnsbalanse i både studier og blant ansatte. Vi har et stykke å gå, spesielt når det gjelder kvinnelige professorer innen flere av teknologi-fagene. Vi må jobbe på flere nivå, erkjenner Hernes.

— Med bedre kjønnsbalanse i studier, vil det også kunne bli flere å rekruttere inn til PhD studier, postdok. og etter hvert også faste vitenskapelige stillinger og professorater. Målet er kjønnsbalanse innen alle fagområder, avslutter hun.

Powered by Labrador CMS