Universitetet i Oslo
Kronisk syke Embla har fått det mye bedre som student under koronapandemien
Embla Imset takker pandemien, digital undervisning og hjemmeeksamen for en bedre studiehverdag.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— Jeg har opplevd at man må engasjere seg veldig for egen helse for å kunne få hjelpen man har krav på.
Ordene tilhører Embla Imset, masterstudent i biovitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO).
I likhet med mange andre norske studenter sliter hun med kronisk sykdom.
Ifølge Eurostudent-undersøkelsen gjennomført i 2018 rapporterte åtte prosent av norske studenter at de er kronisk syke. Legger man til grunn at samme andel av dagens 306.500 studenter sliter med en kronisk sykdom, betyr det at over 24.000 studenter er i en lignende situasjon som Imset.
Selv sliter hun med kronisk migrene som gjør at hun går på smertestillende og opplever daglig store smerter, som fører til nedsatt konsentrasjon og arbeidskapasitet. Sykdommen har gjort at hun har vært både delvis og helt sykemeldt fra studiene hun begynte på i 2015.
Nå ønsker hun mer fokus på manglende tilrettelegging for kronisk syke.
Korona har gjort studietiden bedre
Nedstengte campuser har gjort at mange studenter har slitt under pandemien. Halvparten av studentene i en Tekna-undersøkelse rapporterte om sviktende konsentrasjon i forelesninger, og 70 prosent av studentene melder om et dårligere faglig utbytte, ifølge Studiebarometeret.
Likevel er det noen som drar nytte av en annerledes studiehverdag. NRK fortalte i januar om Mina Edvardsen som har gått fra depresjon og en mislykket tilværelse som student, til å få toppkarakterer med digital undervisning.
Samme mestringsfølelse har Embla Imset også følt på. Som nevnt har hun i perioder vært delvis og 100 prosent sykemeldt fra studiene på grunn av store smerter som gjorde at hun ikke klarte en tradisjonell studiehverdag.
Det har koronaviruset snudd opp ned på.
Pandemien har ført med seg en studiehverdag Imset i større grad kan styre selv. Forelesninger er digitale og kan sees når kroppen tillater det, forteller Imset. Skoleeksamen har blitt erstattet med hjemmeeksamen og andre eksamensformer som gjør at Imset ikke er nødt til å gjennomføre en eksamen på tunge smertestillende, eller når smertene er som verst. Resultatet: Fire beståtte eksamener våren og høsten 2020.
«Som en som nesten daglig har sterke smerter og må bruke medikamenter som gir nedsatt konsentrasjon, søvnighet og dårlig hukommelse har overgang til fjernundervisning for meg vært helt fantastisk», skriver Imset i kronikken.
— På mitt drømme-universitet er det en ukes hjemmeeksamen som vurderingsform. Å kunne avlegge eksamen når jeg var opplagt nok til å gjøre det var helt revolusjonerende, sier Imset.
Opplever en motvilje
Den nye studiehverdagen har satt hennes tidligere erfaringer i et nytt lys.
I en kronikk hos Khrono i dag peker hun på at med enkle tilrettelegginger fra UiO ville studieprogresjonen hennes vært mye bedre.
Hun etterspør blant annet forelesere som legger ut forelesninger som podkast, og mener det er en motvilje blant undervisere for å legge til rette for studenter som henne.
«Selv ikke digitale forelesninger ville vedkommende ta opp, da han fryktet at dette kunne gjøre at ingen studenter dukket opp til live-forelesningene. Ikke bare har korona vist at dette ikke er tilfellet, men noe er fundamentalt galt med systemet når forelesere setter eget ønske om publikum over studentenes helse og utdanning», skriver Imset i kronikken.
— For min del er det så stor forskjell på studiehverdagen før og etter korona. En ting er å kunne sitte hjemme og hvile når jeg trenger det i min egen seng. En annen ting er at alt blir lagret og lagt ut. Når man har kroniske smerter er det vanskelig å følge med. Nå kan jeg sette forelesningen på pause, reflektere og spole tilbake. Det har helt klart reddet meg, sier Imset.
Manglende vilje
Som Khrono har skrevet om tidligere er det sterke meninger både for og imot opptak og publisering av forelesninger. Blant motargumentene er personvernhensyn, dårligere forelesninger og færre oppmøtte i forelesningssalen.
Imset mener derimot at studenter har vist under korona at de både trenger og ønsker fysisk undervisning.
Dessuten har man under pandemien vist at det er fullt mulig å ivareta personvernhensynet, viser Imset til.
Hun mener skoen trykker et annet sted, nemlig på underviseres manglende vilje til å ta i bruk teknologien.
— Jeg blir provosert av at deres komfort skal trumfe kronisk syke studenter og andre studenters mulighet til å ta en utdannelse. Jeg har til gode å høre ett argument mot opptak av forelesninger som er godt nok.
— Det er selvfølgelig lettere for folk å ikke lære seg nye ting og ikke tilrettelegge, men når du er i et undervisningsyrke kan du ikke velge vekk deler av jobben din fordi det er ukomfortabel når det er det studentene trenger. Da tar vi mer hensyn til professorene enn til studentene.
Mangelfullt hvilerom
Hun beskriver at hvilerommet som hun har krav på i Kristine Bonnevie hus ligger vegg-i-vegg med toalettene, uten vindu og uten lås på døren.
Imset roser tilbudet ForVei, men spør også om hvorfor ingen i studieadministrasjonen gjorde henne oppmerksom på tilbudet før hun fikk vite om det for ett år siden. Hun mener fakultetets veiledningsopplegg mot frafall bør synliggjøres bedre for eldre studenter.
- Les også fra 2017: Reportasje om ForVei-prosjektet ved UiO
— Jeg mener ikke at det er noen ved UiO som med vilje har unnlatt å informere om tilbudet, men jeg mener det viser hvor lite fokus det er på studenter som er kronisk syke at de ikke tenker på å bruke de ressursene UiO har, sier Imset.
— Hvor går grensen for hvor mye man skal tilrettelegge for en enkelt student?
— Det er selvfølgelig et punkt der man er for syk til å kunne være student. Jeg ønsker ikke å være en liten unge som sier: Jeg vil ha, jeg vil ha, jeg vil ha. Men jeg mener det er enkelte tiltak man kan iverksette, som opptak av forelesninger, som er positivt for andre enn kronisk syke studenter også. Det er en «no-brainer» for meg.
Annonse
BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
UiO svarer: — Mange lærdommer
Hanne Sølna er seksjonssjef ved studieseksjonen på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO. Hun mener det er viktig med tilbakemeldinger fra studenter som Imset og forteller at ett år med undervisning på koronavirusets vilkår har gitt mange lærdommer.
— Studentmassen er svært forskjellig. Noen opplever at den digitale undervisningen fungerer bra, mens andre savner fysisk undervisning. Dette året har vist oss hva som er mulig å få til med tanke på tilrettelegging av digital undervisning og ulike vurderingsformer.
Sølna har blitt forelagt kritikken Imset retter mot universitetet i kronikken sin.
— Når det er snakk om digitalisering av forelesninger er det vår holdning at digitale forelesninger normalt skal publiseres. Dette har vært tema i mange diskusjoner ved fakultetet og vi har gjort mange fremskritt på dette området. I tråd med visjonen til UiO ønsker vi undervisning som i større grad er universelt utformet, sier Sølna.
Studiesjefen er derimot ikke enig i kritikken mot ForVei-tilbudet. Dette mener hun blir grundig informert om til alle studenter.
— Ved studiestart blir ForVei bredt presentert. Både på et programseminar for alle førsteårsstudenter ved studiestart og i veiledningssamtaler på starten av andre semester.
Hun påpeker at UiO har et klart mål om å tilrettelegge for kronisk syke. Et av tiltakene som pågår er en kartlegging av alle hvilerommene som finnes.
— Vi prøver å ha en lav terskel for å ta kontakt, og at kontakten skal være så personlig og nært som mulig, sier Sølna.
Ofrer romantiske forhold
For Imset er det et brennende ønske om å være student som ligger bak engasjementet. Selv om hun er en del av en gruppe på 24.000 norske studenter med kronisk sykdom, mener hun at flere kronisk syke ville studert hvis det var økt tilrettelegging.
— Jeg tror at de fleste som blir unge uføre har et ønske om å studere og bidra i samfunnet. For min egen del har jeg stor læringslyst, og vi er så heldige at vi har gratis utdanning som er så lett tilgjengelig.
Med en kronisk sykdom betyr det å være student at hun ofrer verv, romantiske forhold og andre relasjoner. Hun har ikke overskudd til å være sosial og samtidig studere.
Målet med utdanningen er å bli lærer, forteller hun.
— Dette ønsket veier opp for den smerten og det jeg må ofre for å klare det. Jeg har vært fullstendig sykemeldt i visse perioder. For meg er det så lite lystbetont at det er mye bedre å prøve å studere.
Hun håper å få fram hvor viktig tilrettelegging er for studenter som henne.
— Jeg håper å få fram hvor viktig det er å få disse tilbudene og hvor stor forskjell de utgjør. For mange vil dette være forskjellen på om man klarer å gjennomføre en utdanning eller ikke.
