Veileder til lavere frafall

Sundvolden (Khrono): — Dere skal svirre rundt som elektroner, tilfeldig, men uten å krasje med hverandre, starter Ilan Dehli Villanger.

Han snakker til i overkant av femti ferske matematikkstudenter på seminar på Sundvolden. De skal nå danne grupper med noen de kjenner litt, studere hverandre grundig, før Villanger igjen oppløser gruppene for å danne nye med totalt ukjente medstudenter.

De skal så lage et navn på gruppen, et kamprop, en tegning av gruppen og en menneskeskulptur som illustrerer det gruppen står for - på femten minutter.

— Det hender at noen faller litt utenfor her, men vi fanger dem opp og dytter dem enten direkte inn igjen, eller spør dem om hva de trenger for å fortsette, forteller Villanger til Khrono.

Manipulasjon med gode hensikter

Villanger er seniorrådgiver i studieseksjonen på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.

Først til slutt avslører han at det hele har vært en øvelse hvor han har manipulert dem til å fokusere utenfor seg selv, se andre mennesker, og ikke minst bli tvunget ut av komfortsonen ved å fremføre hastearbeidet fra scenen.

— Vil det ikke nå være litt lavere terskel for å rekke opp hånden og stille spørsmål i forelesningen, spør han dem etterpå.

Tilbakemeldingene fra salen er positive, og studentene kaller det en imponerende øvelse som bryter isen: «Det var jævlig kleint», «Det ble hyggelig i etterkant» og «Jeg blir så glad av dette».

Trygge studenter gir morsommere undervisning

Ilan Dehli Villanger er en av to som arbeider fulltid med «ForVei», et tilbud om en times veiledning som rundt 400 studenter ved fakultetet benytter seg av hver vår, i tillegg til dette to-dagersseminaret på Sundvolden Hotell.

Han forteller at de i fjor hadde med seg 1010 studenter, og at over hundre tilsatte tok del i planlegging og gjennomføring.

— Det er morsommere å undervise når studentene er tryggere, konstaterer Villanger.

Han forteller om en gruppe studenter som i fjor hadde svart på hva de trengte for å lykkes på studiet: «Trygghet».

— Da jeg ba dem oppklare hva de la i det, svarte en av dem: «Jeg vil at noen skal sende meg melding om jeg ikke kommer på forelesning», sier han, og blir stille.

Programseminaret på Sundvolden arrangeres på høsten, kort tid etter studiestart, mens tilbudet om veiledning kommer til våren. Målet med begge er mestring og trivsel gjennom trygghet, sosial innsikt, forståelse og delekultur. 

«MSHRL» står for Møte, Se, Høre, Respektere, og Like.

— Det er selve kjernen i det vi holder på med her, og i veiledningen til våren, sier Villanger, og setter motsatt fortegn foran punktene:

— Dersom du som student ikke får kontakt, blir sett, blir hørt, blir respektert og likt, så vil du ikke oppleve et veldig godt miljø for læring.

10-12 prosent lavere frafall

I 2015 var 96 prosent av de 1000 deltakende studentene fornøyd eller svært fornøyd med seminaret. Omtrent 80 prosent rapporterte at det påvirket tilhørigheten, trivselen og det sosiale livet på universitetet.

For veiledningen i «ForVei» sin del var 87 prosent av de omtrent 400 som brukte tilbudet fornøyde eller svært fornøyde. 52 prosent ble mer trygge på seg selv, 43 prosent mer motivert for studiene, 39 prosent mer bevisst egne ressurser og 37 prosent forbedret studieteknikken sin. 94 prosent ville anbefalt samtalen til andre.

— Cirka 15 prosent av de studentene vi hadde snakket med svarte at samtalen hadde innvirkning på om de ville fortsette. Vi vet at vi veiledet noen av disse ut av studiet, så vi anslår at et sted mellom 10 og 12 prosent valgte å fortsette med studiene, som en konsekvens av å ha snakket med oss, mener Villanger.

Tall dog ikke alltid viktig

Knut Mørken er professor i differensiallikninger og beregningsorientert matematikk, og jobber i tillegg med å utvikle studieporteføljen på fakultetet.

— I denne bransjen er man litt for mye opptatt av å koble resultat og virkning, og det lammer oss. Det er så mange opplagte ting vi burde gjøre som vi ikke gjør, sier han, og viser til seminaret:

— Det er en investering det er vanskelig å måle effektene av, men som vi vet er bra og derfor gjennomfører det.

Mørken (til venstre) mener det samme gjelder tverrfaglig samarbeid, og kaller det åpenbart positivt, uten at man enkelt kan - eller nødvendigvis trenger - å teste det.

— Er det vi gjør fornuftig? Dét er en krevende øvelse å teste, sier han, og understreker at et godt læringsmiljø er en forutsetning for å kunne ha studentene med på krevende studieopplegg, sier Mørken.

Studentene

Alaa Ayoub (20) og Anne Jøndal (21) er rykende ferske studenter på Matematikk med informatikk, og startet på UiO for en drøy måned siden.

— Jeg har grudd meg litt til dette opplegget, jeg er noe småklein selv. Men jeg synes faktisk det er kjempebra og jeg skjønner godt hvorfor de gjennomfører dette seminaret, sier Jøndal (til høyre under).

— Dette er veldig gøy. Det er lite muligheter til å bli kjent med flere på universitetet ellers, men her er man veldig åpne, legger Ayoub til.

Anne Jøndal forteller at hun gikk på Høgskolen i Oslo og Akershus først, på dataingeniør.

— Der var det ikke det samme fellesskapet, sier hun, og legger til at det ikke var årsaken til at hun sluttet - hun bare likte matematikkfagene der best.

Både hun og Ayoub er veldig fornøyde med fadderuken, og ser opplegget på Sundvolden som en fortsettelse på den.

— De har fra starten av vært veldig tydelig på viktigheten av sosialisering, og det ser vi årsaken til her, sier Alaa Ayoub.

Vil gi studentene flere muligheter

Mørken og Villanger er enige i at det kan ses som en fortsettelse på fadderuken, selv om det er alkoholfritt disse to dagene på Sundvolden.

— Fadderuken lager sosiale konstellasjoner, men vi vil lage enda flere. Det hender at faddergrupper oppløses eller blir dysfunksjonelle, og vi vil gi studentene flere muligheter til å være del av et studiemiljø, sier Villanger.

Han og Mørken forteller at de snakker mye med faddere og fadderledere om hvilken retning det skal være på fadderuken.

— Poenget i utdanningen er å lære mest mulig. Da er det ikke konkurranse studentene mellom vi er ute etter. Snarere en delingskultur, sier Mørken.

Opplever en slags identitetssmell

Villanger forteller at det var en professor som ringte til dem i studentservice da han jobbet på NTNU i 2006.

— Han hadde et problem med jentene i klassen hans - de stod på kontoret og gråt fordi de hadde fått B - fordi de jo var A-personer.

Professoren var frustrert og lurte på om kanskje studentsenteret kunne hjelpe. Villanger forteller at de innså at løsningen var å invitere hver og en inn til samtale, og fant da ut, grovt sett:

— Veldig mange studenter opplever en slags identitetssmell - de opplever å få selvbildet sitt knust. Mange er vant til å være nummer en, vant til å få bekreftelse for det de gjør. Og så kommer de på landslaget i matematikk, de er ikke best lengre og nivået er høyere. Når de er vant til å identifisere seg selv utifra hva de gjør og ikke hva de er, så går de på en smell når resultatet er annerledes fra forventningen.

— Det blir en dissonans mellom et ønsket «jeg» og et virkelig «jeg», og når den blir for stor oppstår det uro.

Ville ikke bli frafallsprogram

— Vi fikk snakket med dem og hjulpet dem til å akseptere idéen om å være bra nok, at det er greit å ikke være best, og at det er greit å gjøre feil.

Villanger forteller at de fort ble til et frafallsprosjekt.

— Pengestrømmene økte jo og studieprogrammene hev seg på. Samtidig økte motstanden min mot å bli frafallsprogram - det å veilede studenter bort var like viktig som å veilede dem på selve studiet.

Feilvalg skaper uro

Villanger mener det er greit å velge feil.

— Har man gjort et valg så har man valgt bort alt annet. Valgene man gjør er et mål på suksess i dag, sier han, og ramser opp presentasjon av valg på sosiale medier:

Hva man har valgt å spise, hvilken partner man har valgt, hvor man valgte å reise på ferie.

— Det å ta et feil valg skaper uro. Man blir ekstra urolig fordi man vet at det finnes så mange andre muligheter, sier Villanger og eksemplifiserer:

— Se for deg en student som søker ti forskjellige studier og kommer inn på sitt syvende alternativ.