Digitalisering

Skepsis til opptak av forelesninger

— Jeg har ingen tro på at forelesninger skal utkonkurrere Netflix og HBO, sier jussprofessor Olav Torvund.

Professor i juss ved Universitetet i Oslo, Olav Torvund mener ideen om å gjøre opptak av forelesninger tilgjengelig er basert på en foreldet oppfatning av læring og undervisning.
Professor i juss ved Universitetet i Oslo, Olav Torvund mener ideen om å gjøre opptak av forelesninger tilgjengelig er basert på en foreldet oppfatning av læring og undervisning.
Publisert

Denne artikkelen er mer enn et år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

— Jeg er skeptisk av flere grunner. For det første tror jeg ikke at resultatet blir bra. Og skal det gjøres bra krever det tid og ressurser som vi ikke har. Publisering av forelesninger kan også føre til at forelesere legger bånd på seg, som igjen kan føre til at forelesningene blir kjedeligere.

Det sier professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, Olav Torvund, som i høst publiserte et blogginnlegg om opptak av undervisning.

Som Khrono har omtalt pågår det en debatt om opptak av undervisning blant svenske akademikere.

I forbindelse med saken inviterte vi også våre lesere til å gi sin mening i en uhøytidelig spørreundersøkelse. Resultatet av 39 svar viser at et flertall på 64 prosent mener undervisning ikke bør filmes og legges ut.

Hemmelighetsfull

Bakteppet for blogginnlegget til Torvund er ambisjonen forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim har for publiseringen av undervisningsmateriell.

Høyre har i flere partiprogrammer gått inn for en digitalisering som innebærer å gjøre kunnskapen i akademia tilgjengelig for allmennheten.

Da Høyre la fram sitt utkast til nytt partiprogram tidligere i år var et av punktene et krav til offentlige universiteter om å legge ut alle forelesninger gratis.

— Har man et studium hvor man kan lære noe helt konkret — bør det være tilgjengelig for alle. Vi bruker nesten 40 milliarder kroner i året på denne sektoren, jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så hemmelighetsfullt, sa Asheim den gang, og viste til at det allerede gjøres ved flere eliteuniversiteter ute i verden.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim mener kunnskapen i universitet- og høgskolesektoren må bli mer tilgjengelig for folk flest.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim mener kunnskapen i universitet- og høgskolesektoren må bli mer tilgjengelig for folk flest.

Jussprofessor Torvund var en av dem som var tidligst ute med å legge ut forelesninger på nett, og har lagt ut de fleste av sine forelesninger på Youtube de siste 10-15 årene. Han har likevel ingen tro på kongstanken til Asheim.

— Å legge ut en forelesning i et auditorium der foreleseren henvender seg til salen og ikke ser i kamera, opplever i hvert fall jeg som lite engasjerende. For at det skal fungerer er man avhengig av at det produseres av profesjonelle aktører, sier Torvund.

Vil etterspørre fleksibilitet

En som ivrer for at brådigitaliseringen universitets- og høgskolesektoren har vært gjennom i 2020 blir værende, er universitetslektor Viggo Gabriel Borg Pedersen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Han ser mer enn gjerne at undervisning blir gjort i opptak av og lagt ut.

— Å legge ut forelesninger gir studentene større mulighet til å velge selv når de vil bli stimulert til læring. For mange studenter kan det å møte på campus for undervisning være utfordrende. Noen trives ikke på campus, noenjobber, andre er syke eller er forhindret av andre grunner. Ved å legge ut forelesninger gir jeg studentene større frihet til å velge selv når de vil lære, sier Pedersen.

Han tror den digitale hverdagen studentene har vendt seg til under koronapandemien fører til at flere studenter vil etterspørre en mer fleksibel undervisningssituasjon i fremtiden.

— Mange har oppdaget at undervisning og læring ikke er avhengig av det fysiske rommet og møte ansikt til ansikt, slik som for bare 10-15 år siden, sier Pedersen.

Dersom Asheim får viljen sin og undervisningen i større grad enn i dag blir lagt ut, mener Pedersen at det vil skjerpe underviserne.

— Jeg tror det kan vise at noen ikke er egnet, og at flere må trene mer på undervisningssituasjonen. Jeg er blant dem som har deltatt på kurs i pedagogikk og fått tilbakemelding på at det er flere ting jeg må bli bedre på, selv om jeg ofte får gode skussmål fra studentene.

Opplevd lignende forslag før

— At alle skal følge forelesninger på et universitet, mener jeg er en naiv tankegang. Dersom det brukes ressurser på å produsere videoer for et større publikum, så kanskje. Samtidig har vi hatt mange runder med dette. Fjernundervisning på 90-tallet og MOOC som ble satset på for ti år siden. Jeg har ingen tro på at forelesninger skal utkonkurrere Netflix og HBO om folks oppmerksomhet. Man skal være særlig interessert for å følge undervisningen, sier Torvund.

— Asheim mener at en sektor som får 40 milliarder kroner årlig bør gjøre kunnskapen mer tilgjengelig. Er det et argument du er enig i?

— Det er ingen incentiver i systemet for å formidle kunnskapen. Vår hovedoppgave er å lære opp fremtidige generasjoner i våre fag og utvikle ny kunnskap, sier Torvund.

At man er i ferd med å bevege seg bort fra den tradisjonelle forelesningsundervisningen mener Torvund byr på et annet problem.

— Helt uavhengig av GDPR ønsker man å involvere studentene mye mer i undervisningen. Det er svært problematisk at studenter i slike situasjoner kan bli hindret fra å gi både gode og dårlige spørsmål og svar.

Han er også bekymret for at publisering av forelesninger kan gjøre undervisere ofre for uthenging.

— I disse krenkorama-tider står man i fare for at noen vil klippe 14 sekunder ut av en forelesning og publisere det på nettet uten kontekst. Det kan føre til at flere legger bånd på seg. Primærgruppen man foreleser for er studentene i salen, og det er uheldig hvis forelesningen blir dårligere på grunn av det, sier Torvund.

Powered by Labrador CMS