hjemmekontor

Nekter å jobbe hjemme før UiO tilrettelegger for ham

Kunnskapsdepartementet har ordning for hjemmekontorutstyr. Men ved flere universiteter og høgskoler er det verre når hjemmet blir arbeidssted.

Kommunikasjonsrådgiver Svein Harald Milde ved Universitetet i Oslo vil fortsette å være på kontoret . Han mener Universitetet i Oslo ikke har tilrettelagt for å være på hjemmekontor
Kommunikasjonsrådgiver Svein Harald Milde ved Universitetet i Oslo vil fortsette å være på kontoret . Han mener Universitetet i Oslo ikke har tilrettelagt for å være på hjemmekontor
Publisert

Ved kontorpulten på Psykologisk institutt hos Universitetet i Oslo sitter kommunikasjonsrådgiver Svein Harald Milde. Han kunne egentlig vært hjemme for å etterfølge smitteverntiltakene i hovedstaden. Men Milde mener han ikke har fått tilrettelegging fra arbeidsgiveren for å være på hjemmekontor. Derfor nekter han å forlate kontoret. Det var Uniforum som onsdag fortalte Mildes historie.

— Etter den 12. mars dro jeg rett hjem og begynte å jobbe med laptop i fanget mens jeg satt i en vanlig stol. Jeg trodde som mange andre at dette skulle vare i to uker, men det ble to måneder. Det førte til at jeg fikk ryggproblem og måtte gå på smertestillende, fortalte Milde til Uniforum. Han mener UiO mangler et HMS-system for hjemmekontor, og har fått støtte fra det lokale verneombudet etter utspillet sitt.

— Jeg skulle gjerne støttet opp om smittevernet ved å være hjemme. Men da må UiO legge til rette for det, slik at jeg ikke pådrar meg ryggproblemer igjen, sier Milde.

Han etterlyser en plan for hjemmekontor ved UiO, og mener dette burde vært på plass nå, et halvt år etter at pandemien rammet.

Fakta

Hjemmekontor-tipsene

Hjemmekontor-tipsene

Professor Christina Nerstad ved OsloMet har noen råd til både ledere og ansatte for å ivareta behovene for autonomi, kompetanse og tilhørighet.

  • Gi rom for selvbestemmelse, medbestemmelsesrett og valgfrihet i arbeidet.
  • Inviter til deling av kunnskap, ideer og meninger.
  • Vær støttende og vis at du bryr deg om dine kollegers og medarbeideres velvære.
  • Inviter og oppmuntre til sosial deltagelse (om det så er digitalt).
  • Hei hverandre frem.
  • Gi rom for læring av interessante nye ferdigheter på jobb.
  • Oppmuntre til og tilrettelegge for at balansen mellom jobb, familie og fritid blir ivaretatt. Det er avgjørende for den enkeltes velvære og for å forebygge utbrenthet.
  • Spør kollegaene og medarbeiderne dine om hva de opplever som viktig for å ivareta deres motivasjon, selv fra et «påtvunget» hjemmekontor.

Individuell vurdering

Personaldirektør Irene Sandlie ved UiO skriver i en e-post til Khrono at «UiO er opptatt av å ha en god personalpolitikk som skaper fleksibilitet og gode løsninger for våre ansatte i denne situasjonen totalt sett».

Hun poengterer at UiO følger Oslo kommunes retningslinjer om påbud om hjemmekontor der det er praktisk mulig.

Irene Sandlie, personaldirektør UiO
Irene Sandlie, personaldirektør UiO

Hun skriver:«De som har behov for ergonomisk utstyr eller ekstra IT-utstyr til hjemmekontor, avtaler det med nærmeste leder etter en individuell vurdering av behovet. Vi legger også til rette for at ansatte kan låne med seg utstyr.»

Hvilke kriterier er det eventuelt for å få dekket utstyr eller møbler til hjemmekontor ved UiO?

«UiO dekker utstyr forutsatt at innkjøp er avtalt med leder i forkant, og det ikke lar seg gjøre å låne tilsvarende fra UiO», skriver personaldirektøren.

KD har ordning

Med bakgrunn i Mildes historie har Khrono undersøkt hva de største universitetene og Kunnskapsdepartementet foretar seg med tanke på tilrettelegging av hjemmekontor. Gjennomgangen viser at det er svært ulik praksis ved høgskoler og universitet. Men i Kunnskapsdepartementet har de det meste på stell.

Kommunikasjonsrådgiver Martin B. Andersson opplyser at Kunnskapsdepartementet har en hjemmekontorpakke med skjerm, tastatur og mus som dekkes av arbeidsgiver. I tillegg omfatter ordningen utgifter til kontorstol.

Stolen skal den ansatte sørge for å anskaffe selv. Deretter gis det refusjon for inntil 2.500 kroner. Refusjonen må deretter oppgis som skattepliktig inntekt.

Hittil har 275 ansatte tatt i mot tilbud om hjemmekontorpakke. 50 har fått refundert utgifter til kontorstol hjemme.

Situasjonsbestemt

Ved Høgskulen på Vestlandet forteller organisasjonsdirektør Tage Båtsvik at de fremdeles jobber fra situasjon til situasjon når det gjelder tilrettelegging for hjemmekontor.

— Vi har ennå ikke etablert noen fast praksis på dette med tilrettelegging for våre ansatte på hjemmekontor. Det er en situasjon nå, der vi ønsker å bidra og har oppfordret de som kan jobbe hjemme til å gjøre det. Denne perioden er ventet å vare en måneds tid. Men så ønsker vi flest mulig tilbake på campus, sier Tage Båtsvik.

— Så det er ingen etablerte rutiner med tanke på å dekke utstyr eller tilrettelegging på hjemmekontor?

— Det er klart at Arbeidsmiljøloven legger rammer for dette. Og de som har en situasjon der det er et velbegrunnet behov så ordner vi selvfølgelig det. Men utenom det så har vi valgt å ikke legge opp til innkjøp av ekstra skjermer, pulter og stoler for hjemmekontoret, sier Båtsvik.

— Kan det likevel bli aktuelt?

— Vi merker at det er en viss etterspørsel etter utstyr og teknologi fra de som er på hjemmekontor. Men i den grad dette er fremtidens måte å jobbe på får vi se hva som er behovet, sier Tage Båtsvik.

Ikke diskusjonstema

Ved UiT Norges arktiske universitet er det heller ingen etablerte ordninger med tanke på å utstyre hjemmekontorene.

Assisterende direktør Gøril Heitmann , UiT
Assisterende direktør Gøril Heitmann , UiT

— Vi har ennå ikke hatt situasjoner der dette har blitt diskusjonstema. I øyeblikket ønsker vi å bidra til å redusere smittetrykket i Tromsø, Harstad, Alta og Narvik. UiT har oppfordret ansatte til å være på hjemmekontor etter avtale med nærmeste leder. Men det er ikke noe pålegg. I den forbindelse har det ikke vært snakk om noen ekstra tilrettelegging, sier assisterende universitetsdirektør Gøril Heitmann ved UiT, utover en mulighet til å få råd for å ivareta egen arbeidssituasjon fra bedriftshelsetjenesten.

Hun understreker at UiT legger til rette når det er behov for det.

— Det har hittil vært snakk om å låne hjem skjermer og kontorstol, sier Heitmann.

Maks 10.000 ved OsloMet

Ved OsloMet har de vært tidlig ute med å etablere en ordning for tilrettelegging på hjemmekontor for ansatte. Direktør Asbjørn Seim forteller at det i startfasen handlet mest om it-utstyr som ble hjemkjørt, men at de tidlig i pandemien så at det ville være et behov for kontorutstyr til hjemmekontoret.

— Det ble ordnet ved at ansatte enten hentet det de ønsket selv, i de tilfeller dette var mulig. For de som ikke kunne hente selv ble det arrangert hjemkjøring etter avtale. OsloMet har avtale med et flyttebyrå som bistår rent praktisk, forklarer Seim i en e-post til Khrono.

Etter en undersøkelse blant ansatte i juni besluttet OsloMet å tilby en såkalt dublett til hjemmekontoret. Dette skulle gjøre det mulig å jobbe hjemmefra og fra kontoret med likt utstyr. Beløpsgrensen ble satt til 10.000 kroner for heve og senke-pult og kontorstol.

Direktør Asbjørn Seim, OsloMet
Direktør Asbjørn Seim, OsloMet

Asbjørn Seim opplyser at OsloMet per nå har registrert at det har blitt hjemkjørt til cirka 200 adresser etter at dublettordingen kom i gang. I midten av november skal det gjennomføres en ny undersøkelse der hjemmekontor blant annet er tema.

— Hvilke kriterier er det for å få utstyr til hjemmekontoret?

— Godkjenning fra nærmeste leder. Deretter om nødvendig, kan ansatt selv sende inn bestilling i internt bestillingssystem, skriver Seim. De har ikke tatt stilling til om dublettordningen skal fortsette uavhengig av koronapandemien.

UiB dekker utstyr

Universitetet i Bergen har akkurat fått utarbeidet en rapport som skal fungere som et rammeverk med tanke på bruk av hjemmekontor som en del av mer permanente løsninger, uavhengig av koronapandemien.

— UiB har etter sommeren gitt ansatte tilbud om og gått til innkjøp av utstyr som skjerm, bærbar pc, tastatur, mus og i noen tilfeller møbler dersom det er behov for det på hjemmekontor. Utstyr til rigging av hjemmekontor er også en del av rapporten som nylig er utarbeidet, sier HR-direktør Sonja Dyrkorn ved UiB.

Hun forklarer at det er en viss behovsprøving i hvert enkelt tilfelle.

HR-direktør Sonja Dyrkorn, UiB
HR-direktør Sonja Dyrkorn, UiB

— Vårt utgangspunkt er at de som har behov for ekstra tilrettelegging på hjemmekontor skal få det. For UiB har det vært naturlig i og med at vi ønsker å bidra til reduksjon av smitte og støtte opp under de smitteverntiltakene som Bergen kommune har satt i verk, sier Dyrkorn.

— Betyr det at alle får?

— Ikke nødvendigvis. Vi oppretter en dialog med den enkelte for å finne løsninger og avklare behov. Det kan også være aktuelt å flytte utstyr fra kontoret og hjem, sier Dyrkorn.

NTNU må avklare

Ved NTNU er det ikke avklart hvordan rutinene for hjemmekontor skal være. Heller ikke hva som skaffes av utstyr eller tilrettelegging for øvrig. I en artikkel i Universitetsavisa går fagforeningene ut og kritiserer mangelen på retningslinjer.

— Vårt inntrykk var at retningslinjene skulle være klare i løpet av høsten, og vi var innstilt på å komme med våre innspill. Men arbeidsgiver har holdt kortene tett til brystet, sier Thomas Ferstad, nestleder i Norsk tjenestemannslag (NTL) ved NTNU til avisa.

Forskerforbundet ved NTNU har samme oppfatning

— Det blir utfordrende når vi blir lovt at det skal komme nye retningslinjer, for så å få beskjed om at disse utsettes på ubestemt tid. Dette arbeidet må prioriteres, spesielt nå som smitten blomstrer opp igjen, sier hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved NTNU, Lisbeth Aune til Universitetsavisa.

Når Khrono henvender seg til avdelingsdirektør for personal (HR) Arne Kr. Hestnes ved NTNU, har han det for travelt til å besvare spørsmål om tilretteleggingen.

«Vi har klare formeninger om dette, men jeg har ingen mulighet til å svare før tidligst fredag. Generelt kan jeg tilføye at før vi går i media med det, ønsker jeg å drøfte mange av disse spørsmålene med fagforeningene internt», skriver Hestnes i en e-post. Direktøren tilføyer at han også vil ha «intern behandling i linjen ved NTNU før vi gjør endelige beslutninger/anbefalinger på dette området».

Innlandet driver utlån

Ved Høgskolen i Innlandet har de utlån av utstyr og møbler som mulighet for de som trenger tilrettelegging hjemme.

— Det som har henvendt seg med behov har kunnet låne utstyr. Det gjelder skjerm, mus og tastatur i tillegg til kontorstoler. Det har også vært en begrenset mulighet til å låne pulter, sier HR-direktør Lars Petter Mathisrud ved HINN.

Han forklarer at selv om mange jobber hjemmefra, har ikke pågangen etter utstyr vært spesielt stor.

— Når det nå kommer nye, nasjonale føringer skal vi gå gjennom og se hva vi har på nytt. Det er også en problemstilling med bestillingstid på eksempelvis kontormøbler, sier Mathisrud.

Powered by Labrador CMS