Universitetet i Oslo
Stenger ute tilhørere fra digitale forelesninger
Av personvernhensyn har Universitetet i Oslo bestemt at digitale forelesninger kun blir tilgjengelige for studenter som er registrert på studieemnet det kommende året.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Digitale forelesninger har blitt normen for norske studenter anno 2020-21. Men det har også en annen konsekvens, som hittil har gått under radaren.
En forelesning skal ifølge loven være åpen for alle. Det gjør at tilfeldige tilhørere som interesserer seg for et fagfelt, kan spasere inn og overvære en forelesning.
Men brådigitaliseringen sektoren har vært i gjennom siden Norge stengte ned 11. mars, har betydd at denne muligheten har forsvunnet for mange.
Ved Universitetet i Oslo (UiO) har de nå bestemt at adgangen til digitale forelesninger skal begrenses til personer som er registrert som studenter på de aktuelle emnene ut 2021.
Det kommer fram av sakspapirer til tirsdagens styremøte, som du kan følge her.
— Ikke tilstrekkelig belyst
Beslutningen blir lagt fram som en del av sakene rektor har avgjort på fullmakt i tiden mellom styremøtene.
I vedtaket blir det påpekt at fakulteter som ønsker å gjøre sine forelesninger tilgjengelig, kan gjøre det, men som en hovedregel skal forelesninger kun være tilgjengelig for studenter som tar emnet.
Rektor ved UiO, Svein Stølen, forklarer at det er en rekke nye utfordringer som gjør at universitetsledelsen ønsker å utrede hvordan digitale forelesninger kan gjøres tilgjengelig for publikum.
— Det er flere spørsmål som vi mener ikke tilstrekkelig belyst rundt IT-sikkerhet og studentenes og ansattes personvern. I tillegg er det helt konkrete problemstillinger som må tas opp. Hva skjer for eksempel hvis man i liten en forelesning gjennomgår forhold knyttet til en patenterbar oppfinnelse?
Spørsmål rundt opphavsrett
Det er særlig disse spørsmålene UiO-ledelsen ønsker å utrede.
- Hvordan ivareta IT-sikkerhet og tilstrekkelig kontroll med hvem som får tilgang ved åpen strømming av forelesninger?
- Hvordan stiller det seg med studentenes personvern, både formelt/juridisk og med hensyn til hva de forventer som deltakere i undervisningen? Påvirkes læringsmiljøet for de ordinære studentene ved at forelesninger åpnes eller offentliggjøres for allmennheten?
- Hvordan sikre at UiO beskytter opphavsrettighetene til det materialet som brukes, både undervisernes eget materiale og materiale fra tredjepersoner? Utløser åpen strømming eller tilgjengeliggjøring av opptak nye krav om vederlag?
- Er det behov for særskilte avtaler med underviserne ved åpen, digital strømming?
— En annen ting som vi ikke har snakket om offentlig i Norge ennå, men som vi er opptatt av ved UiO og som blir diskutert i Europa, er etiske utfordringer knyttet til utdanning i skyggen av pandemien. Det kan knytte seg til av kvaliteten i utdanning, effekt på sosial ulikhet, men og relaterte diskusjoner om ømfintlig spørsmål.
— Vi forventer at studenter er deltagende i involverende forelesninger som tar opp diskusjoner om ekstremisme eller forhold i Tyrkia og Kina, for eksempel. Vi vil ha et stort ytringrom og øve våre studenter i å stå i uenighet. Hva vil det bety for oppmerksomheten rundt studenter og ansatte, hvis det legges ut? Press fra eksterne i et polarisert debattklima? Når vi ser hvor opphetet debatt er i sosiale medier sier det seg selv at dette kan by på store utfordringer, sier Stølen.
— Dette vil til syvende og sist ramme kvaliteten i vår utdanning. Det handler ikke om å sette strøm på en kateterforelesning. Utdanning er så mye mer.
Uenig om lovtolkning
Kunnskapsdepartementet (KD) har tatt opp spørsmålet rundt offentliggjøring av digitale forelesninger ved to anledninger det siste året. Et spørsmål som blir tatt opp i et brev til UiO i september 2020 handler om dagens lovverk også gjelder for digitale forelesninger. Der KD kaller loven teknologinøytral, altså at bruken av forelesning i lovteksten omfatter både fysiske og digitale forelesninger, er UiO uenig.
«Vi mener det ikke er klart at bestemmelsen skal forstås som teknologinøytral, all den tid den aktuelle praksisen ble etablert og lovfestet lenge før dagens tekniske muligheter for direktestrømming og opptak så dagens lys», skriver universitetsdirektør Arne Benjaminsen i sakspapirene.
— Samtidig har KD i sitt svar til personer som har klaget på at digitale forelesninger ikke er tilgjengelig for publikum, sagt at institusjonene må gjøre dette på en trygg og god måte, sier Benjaminsen.
— Mener du loven bør presiseres?
— Jeg tror loven kan være dekkende for den situasjonen vi er på vei inn i. Hovedutfordringen slik jeg ser den er mer teknologisk enn juridisk. Jeg tror på sikt at deler av arbeidet vi gjør nå kan føre til forelesninger blir enda mer åpent enn det er i dag.
Nyeste artikler
Første gang dette århundret om alle godkjennes. Og slik ser det ut til å bli
29 unge og lovende forskere får ekstra privilegier
Departementet kan ikkje oppheve mistillit
Skal drøfte omdømme- og merkevarebygging
Rektor Haanes advarer mot politisk styrt nedstemthet
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Instituttet sier opp folk, nå slutter instituttleder og får ny jobb utenfor NTNU
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024