Måtte dokumentere CP hvert år

Bjarne Bjørnevik gikk på bibliotek- og informasjonsvitenskap i årene 2012-2015 på daværende Høgskolen i Oslo og Akershus, nå OsloMet. Han var aktiv i studentlivet og satt i studentrådet i flere år.

Bjørnevik har CP og gjennom dette erfaring fra støtteordningen Lånekassen administrerer med ekstrastipend til studenter med funksjonsnedsettelse.

Det er ca 2,5 prosent av studentene som som får støtte fra Lånekassen, som får ekstra støtte fordi de har en funksjonsnedsettelse.

De som kan få støtte er de som ikke kan jobbe ved siden av studiene. Ekstrastipendet er i 2018 på 3.696 kroner i måneden, i tillegg til vanlig studiestøtte.

Les også: En fjerdedel av norske studenter sier de har funksjonsnedsettelse

— Veldig tungrodd

— Min erfaring med ekstrastipendet at ordningen er ganske tungrodd - kanskje er det en liten del av årsaken til de små tallene, spør Bjørnevik og fortsetter:

— Selv har jeg CP, som er en kronisk sykdom, men måtte likevel dokumentere med legeerklæring at jeg fortsatt lider av CP hvert eneste år, på tross av at mulighetene for å bli helbredet må ansees for å være høyst begrensede - for å si det mildt!

Tall fra undersøkelsen Eurostudent viser at hver fjerde norske studenter forteller at de har nedsatt funksjonsevne. Det er omtrent på det jevne med resten av de nordiske landene, men ligger over snittet i blant de 28 europeiske landene som er med i undersøkelsen.

— Vi informerer gjennom våre nettsider

Kommunikasjonsrådgiver Benedicte Borchgrevink trekker fram at Lånekassen informerer om ordningen på sine nettsider, der all informasjon om ekstrastipend ligger.

— Videre informerer studentorganisasjoner som ANSA og flere organisasjoner for personer med nedsatt funksjonsevne om ordningen på sine sider. Ordningen ble innført i undervisningsåret 2011-12 og har blitt mer kjent de siste årene, noe den gradvise økningen i antall søkere som får dette stipendet, viser, beskriver Borchgrevink i en epost til Khrono.

Borchgrevink trekker fram at studenter som ikke kan jobbe ved siden av studiene grunnet nedsatt funksjonsevne, kan få mer i støtte og støtte for en lengre periode.

— For å kvalifisere til ekstra støtte må en fagperson eller lege som har særskilt kjennskap til studentens helsebilde bekrefte at studenten ikke kan jobbe ved siden av studiene grunnet funksjonsnedsettelsen, forklarer hun.

— Lånekassen må gjøre en bedre jobb

— De nye tallene viser jo, som NSO påpeker og har påpekt i tidligere år, at Lånekassen ikke gjør en god nok jobb med å opplyse studenter med funksjonsnedsettelser om hva de har krav på, sier Bjørnevik og han fortsetter:

— Disse ordningene eksisterer jo av en grunn, så her har de åpenbart en jobb å gjøre.

Bjørnevik legger likevel til at han også mener at de som har en funksjonsnedsettelse som går utover studiehverdagen, har et individuelt ansvar for å orientere seg om hvilke ordninger som finnes.

— Det kan være krevende å sette seg inn i den jungelen av støtteordninger, stipender og legater i både offentlig og privat regi som finnes for folk med funksjonsnedsettelser. Hva gjelder ekstrastipendet fra Lånekassen, er det snakk om høyst kjærkomne kroner på et slunkent studentbudsjett, sier Bjørnevik.

Flere som får støtte

— Lånekassen må bli bedre på å informere studentene om mulighetene de har. De har et ansvar for å senke terskelen for å søke støtte, og sørge for at folk får den støtten de har rett på, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Mats J. Beldo.

Siden ordningen med at studenter med funksjonsnedsettelser kunne få ekstra stipend, ble innført i 2011, har antall studenter som mottar støtte økt kraftig.

I 2011 var det 505 studenter som fikk ekstra støtte. Til nå i studieåret 2017-2018 er det 6.122 studenter som har fått innvilget søknader om ekstra støtte, men dette tallet kan øke da det fremdeles er noen måneder igjen av studieåret.

Lånekassen har ikke oppdelt statistikk på årsakene til at studentene mottar ekstra støtte, men ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) som har analysert disse tallene fra Eurostudent oppgir 7,5 prosent av de norske studentene at de har en kronisk lidelse som gir funksjonsnedsettelse.

6,7 prosent trekker fram psykiske problemer som årsak, mens 5,1 prosent sier deres funksjonsnedsettelse skyldes lærevansker (herunder dysleksi).

Les også: En fjerdedel av norske studenter har funksjonsnedsettelse