Student med kronisk søvnsykdom slipper tidlig eksamen

— Som å være i en annen tidssone.

Slik karakteriserte psykologiprofessor Ståle Pallesen å ha forsinket søvnfase-syndrom da han vitnet i Oslo tingrett. Lidelsen er en kronisk søvnsykdom i nervesystemet.

En NHH-student som har denne diagnosen, saksøkte Staten for manglende tilrettelegging. Hen ønsket eksamen tidligst klokken 13, og beskrev i retten at tidlig eksamen var svært krevende - fordi studenten da kunne risikere å ikke ha sovet i det hele tatt natten før.

NHH hadde gitt studenten god nok tilrettelegging, sa Oslo tingrett i fjor høst. Men på dag to av behandlingen saken i lagmannsretten, inngikk partene derimot forlik. Der blir det slått fast at studenten skal få ha eksamensstart tidligst klokken 13. Hen skal heller ikke måtte møte til undervisning før samme tidspunkt.

Taushetserklæring

NHH kom i utgangspunktet med tilbud om eksamensstart klokken 10. Senere enn det ville kreve at studenten fikk en egen eksamensoppgave, fordi man kan gå ut av eksamenslokalet etter klokken 10. Dette ville koste 38.000 kroner for hver eksamen.

Ifølge forliket skal studenten nå ha samme eksamensoppgave som andre studenter, men få ha eksamen dagen før. Hen må underskrive en taushetserklæring om eksamensoppgavens innhold.

Studenten skal også få en egen kontaktperson ved NHH knyttet til tilretteleggingen. Tilretteleggingen gjelder både for nåværende bachelorstudier og dersom studenten skulle ønske å ta mastergrad senere.

Eksamen når kroppen skulle sovet

Annonse

BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Før saken havnet i retten hadde NHH foreslått, i tillegg til en time senere eksamensstart, ti minutter ekstra tid per time, hviletid og et eget rom med tilgang til seng.

Studenten sa at dette ikke ville hjelpe. I retten forklarte søvnspesialist Pallesen det slik:

— Når du kommer inn i din biologiske morgen vil det være en økning i kroppstemperatur og en økning i en del hormoner som bidrar til våkenhet. Du vil fungere relativt greit på dagtid, men for en med forsinket søvnfasesyndrom vil ikke den typen prosesser som bidrar til våkenhet inntreffe før det tidspunktet kroppen ville våknet av seg selv.

Dette fører til at dersom man skal ta eksamen og gjøre andre krevende oppgaver tidlig om morgenen, vil personer med denne lidelsen bli bedt om å prestere på et tidspunkt der de er biologisk innstilt på å sove.

Staten tar kostnaden

Selv om studenten tapte i tingretten, slapp hen å betale NHHs saksomkostninger. I dommen heter det at det ikke foreligger sammenlignbar praksis, og at saksøker slik sett har hatt et behov for å få avklart grensene for NHHs tilretteleggingsplikt.

I forliket heter det at Staten også skal betale studentens saksomkostninger, samlet sett 676 094 kroner.

Henriette Willix, som er studentens advokat, ønsker ikke å kommentere forliket på nåværende tidspunkt. NHH viser til Kunnskapsdepartementet, siden det formelt er de som er part i saken.

— Staten vant i tingretten, men konkluderte med at et forlik nå var det beste for alle parter. Det avslutter en sak som har vært lang og tung for studenten. Utover det ønsker vi ikke å kommentere forliket, skriver avdelingsdirektør Lars Vasbotten i en epost til Khrono.

(Saken er oppdatert 13.4 kl 15.02 med kommentarer fra Kunnskapsdepartementet og informasjon om at forliket kom på dag to av behandlingen av saken i lagmannsretten. Oppdatert kl 15.25 med at studenten har kronisk søvnsykdom i nervesystemet)