Debatt ● Mette Elisabeth Nergård

Krokodilletårer fra utlendinger i akademia?

Nå protesterer 446 ansatte ved universiteter og høgskoler mot kravene om norskopplæring som blir foreslått i Handlingsplan for norsk fagspråk. Det vil si de protesterer ikke, de er bekymret. Den første av flere kronikker som følger oppropet, har et språk som oser av forurettethet.

Hvor lenge skal utenlandske akademikere tas på med silkehansker mens andre arbeidssøkere fra utlandet må betale norskkursene sine selv, spør kronikkforfatteren. Her er utenlandske forskere i aksjon med å lære seg norsk.
Mette Elisabeth Nergård
Norskdidaktiker Mette Elisabeth Nergård
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det er to forslag i Handlingsplan for norsk fagspråk som vekker bekymring. Det første er det kjente kravet om at vitenskapelig ansatte med fast ansettelse skal ha nådd B2-nivå i norsk etter tre år. Vel å merke gjelder dette kravet bare for de som har undervisningsoppgaver. Det andre forslaget er nytt og innebærer at både stipendiater og postdoktorer pålegges å ta norskkurs tilsvarende 15 studiepoeng, altså ¼ studieår i løpet av perioden engasjementet deres varer. Forskriftene som Handlingsplanen foreslår skal, hvis de blir vedtatt, innlemmes i lov om Universiteter og Høgskoler og ta til å gjelde fra neste år.

Forskerne som har underskrevet oppropet støtter målet med handlingsplanen, å styrke norsk fagspråk, men de er likevel bekymret, og de har noen etiske spørsmål til de som har utviklet handlingsplanen. At alle internasjonalt ansatte nå blir pålagt å lære norsk, dog på ulike nivå, blir sett på som påtrengende. Bare de som har lyst, bør få norskkurs, mener opproperne.

I kronikken som presenterer oppropet, blant annet skrevet av Karina Rose Mahan, blir det hevdet at tre år er for kort tid for å lære språket flytende slik at det kan brukes i faglige sammenhenger. En studie fra USA brukes som argument mot treårsfristen. I denne studien skal det være framkommet at seks år er nødvendig for å lære et andrespråk til bruk i sekundærdiskurser.

Men la oss se bort fra idealsituasjoner og kaste et blikk på virkeligheten: En forsker som er bosatt i Norge, med fast stilling, frikjøp fra oppgaver i jobben og gratis norskkurs i tre år skulle vel ha mulighet til å lære seg et norsk som er brukbart i hverdag og arbeid? Det er ingen som tror at språket vil være ferdig utviklet på disse årene uansett hvor hardt forskeren arbeider med det. Men kan man ikke gå ut fra at akademikere er i stand til å gjøre en innsats selv for å videreutvikle språket ved å ta til seg impulser fra kultur, samfunn og det nettverket av norske kolleger og sosiale kontakter vedkommende har klart å skaffe seg i løpet av tre år? Er dette urimelig å forvente?

I kronikken stilles retoriske spørsmål som ligner trusler fra barn som ikke får det som de vil. «Vi lurer på relevansen for å innføre norskkurskrav til midlertidig ansatte. Vil dette hjelpe motivasjonen for å lære et nytt språk i et nytt land?»

Nei, kanskje ikke. Hvis man ikke ser det å lære språket som en verdi i seg selv, og ser alle mulighetene en slik kompetanse kan åpne for, kan kanskje motivasjonen bli låst ved obligatoriske norskkurs.

Hvis man ikke ser det å lære språket som en verdi i seg selv, og ser alle mulighetene en slik kompetanse kan åpne for, kan kanskje motivasjonen bli låst ved obligatoriske norskkurs.

Mette Elisabeth Nergård

Videre mener Mahan og opproperne at også internasjonalt ansatte må bli hørt i en debatt om styrking av norsk fagspråk, «særlig må internasjonalt ansatte, som ofte er i sårbare situasjoner i et nytt land, ivaretas og få medvirkningskraft i denne debatten.» At norske myndigheter har regien når det gjelder å planlegge strategier for å styrke norsk språk, utelukker ikke at internasjonalt ansatte bør bli hørt i relevante debatter. Men bør de ha rett til medvirkning? Det kan diskuteres.

De femten studiepoengene som stipendiater og postdoktorer med utenlandsk bakgrunn nå skal måtte avlegge, volder bekymring hos opproperne av flere grunner. Disse gruppene har stor arbeidsbelastning på relativt kort tid. Bekymringen er forståelig hvis ikke tidsbruken til norskkurs blir kompensert. At opproperne spør om kostnader og praktisk gjennomføring av et slikt tiltak, kan man skjønne. Men man må gå ut fra at myndighetene er klar over at et slikt tiltak vil være kostnadskrevende. Å styrke norsk fagspråk handler om praktisk politikk og penger.

Vår ferske minister for forskning og høyere utdanning, Oddmund Hoel, har forsvart de nye forslagene til krav i Handlingsplanen på en poengtert og slagkraftig måte. Han understreker at kravet om norsk for stipendiater og postdoktorer er ment som hjelp for dem som tenker å søke stillinger her i landet, for å gjøre dem konkurransedyktige i forhold til søkere med norsk som førstespråk.

I et intervju i Khrono får Mahan utdypet synspunktene og blir imøtegått av Språkrådets direktør Åse Wetås. Og i en senere kronikk kommer hun på vegne av opproperne med fruktbare innspill til en dialog om norskopplæring. 

Her drøftes timetall og ressurser, og opproperne ber om at institusjoner og norske kolleger tar ansvar. Kronikken lanserer et viktig moment når det står: «Det er nemlig ikke slik at man kan lære norsk av å gå på norskkurs to ganger i uka. Akademia har et veldig spesialisert språk som ikke kan læres på norskkurs. Man trenger dedikerte kollegaer som er villige til å være samtalepartnere i norsk». Så sant som det er sagt!

Hvor lenge skal utenlandske akademikere tas på med silkehansker mens andre arbeidssøkere fra utlandet må betale norskkursene sine selv?

Mette Elisabeth Nergård

Hvor lenge skal utenlandske akademikere tas på med silkehansker mens andre arbeidssøkere fra utlandet må betale norskkursene sine selv, de som ikke er flyktninger eller innvandrere som oppfyller kriteriene til introduksjonsloven/integreringsloven? Hvem bryr seg om deres arbeidssituasjon? De har trolig andre bekymringer enn akademikerne.

Professor emeritus Gunnar Skirbekk kom med et tankekors i en kronikk i fjor da selveste rektor ved UiO, Svein Stølen, hadde bekymret seg om norskkravene til utenlandske akademikere. 

Skirbekk skriver: «Problemstillinga er denne: Alle det her er snakk om, er flytande i engelsk, eit språk som står norsk rimeleg nært. Kanskje meistrar dei dessutan eitt eller fleire andre språk. Kor krevjande er det då å lære seg eit brukbart norsk på tre år, når dei bur og arbeider her i landet?»

Som norskdidaktiker har jeg selv de siste årene drevet med forsterket norskopplæring av forskerkolleger fra andre land. Når motivasjonen er til stede, oppnås det alltid resultater, og arbeidet kan også gi positive sosiale ringvirkninger.

Så man spør seg: Finnes det internasjonalt ansatte i akademia som tar imot tilbudet om å lære norsk uten å bekymre seg eller stille etiske spørsmål ved kravene, noen som rett og slett er glade for det? Det kunne være interessant å høre deres erfaringer.

oslomet norskkrav debatt mette elisabeth nergård meninger norsk fagspråk internasjonalisering
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS