Debatt ● Pierre Lison og Malcolm Langford

Feilslåtte språkkrav for stipendiater og postdoktorer

Opplæringskravet som nå foreslås for stipendiater og postdoktorer er dårlig gjennomtenkt, ikke utredet, og lener seg ikke på forskning på feltet. Vi håper at regjeringen vil høre innvendingene fra sektoren og revurdere forslaget.

Vi anbefaler alle våre utenlandske stipendiater og kollegaer å lære seg norsk, og er absolutt enige med regjeringen om viktigheten av å beholde et levende norsk fagspråk i akademia, skriver kronikkforfattere. — Men er det virkelig lurt å bruke tvang som språkpolitisk virkemiddel, slik regjeringen legger opp til?
Pierre Lison
Sjefsforsker i maskinlæring og språkteknologi Pierre Lison
Malcolm Langford
Professor i rettsvitenskap Malcolm Langford
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det nye forslaget til forskrift om undervisnings- og forskningsstillinger og rekrutteringsstillinger er ute på høring. En sentral endring i forskriften handler om språkopplæringskrav for ansatte som ikke behersker norsk ved ansettelsestidspunktet. Faste vitenskapelige ansatte fra utlandet skal oppnå en norskkompetanse på nivå B2 senest tre år etter ansettelsen, mens stipendiater og postdoktorer (som ikke har undervisningsansvar som del av sine stillinger) vil bli pålagt å fullføre et språkopplæringsløp i norsk med minst 15 studiepoeng i løpet av kontraktsperioden.

Vi er to utenlandske forskere som kom til Norge for en del år siden og har strebet etter å lære oss språket. Vi fikk stor nytte av de ulike språkkursene vi tok (og som vi til dels måtte betale for selv) da vi valgte å bosette oss her. Språkferdighetene vi tilegnet oss bidro til integrering i det norske samfunnet, og til våre respektive forskningskarrierer i norske forskningsinstitusjoner. 

Er det virkelig lurt å bruke tvang som språkpolitisk virkemiddel, slik regjeringen legger opp til?

Pierre Lison og Malcolm Langford

Vi anbefaler alle våre utenlandske stipendiater og kollegaer å lære seg norsk, og er absolutt enige med regjeringen om viktigheten av å beholde et levende norsk fagspråk i akademia.

Men er det virkelig lurt å bruke tvang som språkpolitisk virkemiddel, slik regjeringen legger opp til?

Språkkravene i den nye forskriften var opprinnelig foreslått i handlingsplanen for norsk fagspråk i akademia, som ble lansert i fjor. Spesielt kravet knyttet til språkopplæring for stipendiater og postdoktorer har møtt massiv motstand fra tilnærmet hele forskningssektoren, ikke minst på grunn av de store ekstrakostnadene kravet vil påføre universitetene i en allerede veldig stram budsjettsituasjon. Nylig ble et opprop mot forslaget signert av 446 personer i høyere utdanning.

I 2022 var nemlig hele 44 prosent av stipendiater og 74 prosent av postdoktorer innvandrere. Det er altså snakk om en stor gruppe ansatte som vil bli pålagt å bruke opptil flere måneder (15 studiepoeng tilsvarer cirka et halvt semester) på språkopplæring på bekostning av andre arbeidsoppgaver. Ikke minst vil universitetene bli nødt til satse store summer på å tilpasse kapasiteten i sine nåværende språkkursene.

Men kanskje vil disse store ekstrakostnadene veies opp av gevinster for det norske fagspråket og for den fremtidige rekrutteringen i vitenskapelige stillinger? Vi stiller oss sterkt tvilende. 

Vi frykter at kravet vil virke mot sin hensikt og ende opp med å svekke språkopplæringen for de ansatte som faktisk ønsker å lære seg språket.

Pierre Lison og Malcolm Langford

Som påpekt av en fersk undersøkelse ved NTNU, ønsker de fleste internasjonale ansatte å lære seg norsk, og veldig mange melder seg på norskkursene som tilbys — samtidig som halvparten sier at de ikke får støtte fra sin ledelse. De som ikke melder seg på språkkurs er ofte forskere som har andre karriereplaner enn å bli i Norge etter doktorgrad eller postdoktorperioden. Å tvinge forskere som ønsker å fortsette sin karriere i utlandet etter slutten av åremålsperioden til å bruke flere måneder på norskopplæring (i stedet for å bidra til forskning og innovasjon) er vanskelig å betegne annerledes enn som sløsing av offentlige skattepenger.

Vi frykter at kravet vil virke mot sin hensikt og ende opp med å svekke språkopplæringen for de ansatte som faktisk ønsker å lære seg språket. Universitetene har begrensede ressurser tilgjengelig til språkopplæring for sine ansatte, og regjeringen har signalisert at den ikke ønsker å bevilge ekstra midler til disse nye språkpolitiske tiltakene. I de fleste universitetene er kapasiteten allerede sprengt, og mange (spesielt midlertidige ansatte) får rett og slett ikke plass på norskkurs. Den begrensede kapasiteten skyldes ikke bare et stramt budsjett: faglærere spesialisert i norsk som andrespråk vokser ikke på trær og er ettertraktet.

Kravet vil dermed kunne føre i praksis til en forverring av dagens opplæringstilbud. De mer avanserte språkkursene som tilbys ansatte som ønsker å fordype seg i norsk vil trolig måtte nedprioriteres for å frigjøre plass til de nye obligatoriske språkkursene. Det kan også tenkes at en del universiteter vil bli nødt til å satse på billigere (men mindre effektive) undervisningsformer slik som nettbaserte kurs i stedet for dagens kurstilbud i små grupper med aktiv deltakelse. 

De store taperne vil derfor være de utenlandske forskere som faktisk ønsker å lære seg norsk på høyt nivå, og som vil møte et språkopplæringstilbud av lavere kvalitet og med færre fordypningsmuligheter enn i dag.

Opplæringskravet som nå foreslås for stipendiater og postdoktorer er dårlig gjennomtenkt, ikke utredet, og lener seg ikke på forskning på feltet. Vi håper at regjeringen vil høre innvendingene fra sektoren og revurdere forslaget. Kravet vil påføre store kostnader til norske forskningsinstitusjoner og vil skape en rekke problemer for mange av våre midlertidige ansatte som allerede er under sterkt tidspress. 

Samtidig vil ikke kravet bidra til et bedre rekrutteringsgrunnlag for høyere vitenskapelige stillinger: stipendiater og postdoktorer som uansett ønsker å flytte til et annet land etter åremålsperioden vil neppe ombestemme seg fordi de ble tvunget til å fullføre et norskkurs.

Hva med det norske fagspråket? Det er vanskelig å se for oss hvordan det norske fagspråket vil kunne løftes av et slikt krav. Vi vet fra forskning om fremmedspråkopplæring at indre motivasjon er en nøkkelfaktor for å lykkes i å lære seg et nytt språk. Stipendiatene og postdoktorene som blir sendt på norskkurs mot sin vilje og uten å ta språket i bruk utenfor klasserommet kommer sannsynligvis ikke til å tilegne seg varige språkferdigheter. Tiltaket som er foreslått virker med andre ord mer som en symbolpolitisk handling enn som et reelt forsøk på å bøte på språksituasjonen i akademia.

Regjeringen burde heller fokusere på å styrke språkopplæringstilbudet, og bl.a. pålegge universitetene til å gi alle sine ansatte (også de midlertidige) rett til språkopplæring på alle nivåene, noe som er langt fra å være tilfelle i dag. Det vil være en mye bedre bruk av offentlige midler enn å tvinge alle utenlandske stipendiater og postdoktorer gjennom det samme opplæringsløpet, uavhengig av deres egne ønsker og motivasjon.

meninger malcolm langford universitetet i bergen språkopplæring norsk fagspråk stipendiater debatt norsk regnesentral pierre lison universitetet i oslo
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS