Debatt ● Forskergruppa ‘Language Practices in Education’
Hvordan tilrettelegge for norskopplæring til internasjonalt ansatte i akademia?
Man kan tilrettelegge norskopplæringa for internasjonalt ansatte uten å ty til forskriftsfestning av norskkrav. Her er fire forskningsbaserte forslag.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
This text is also available in English.
E-post fra en internasjonal førsteamanuensis:
«Min egen erfaring med norskopplæringa har vært svært smertefullt. Sist semester måtte jeg jobbe 8 timer ekstra i uka for å få plass til norskkurs. I tillegg gikk jeg på språkkafe og brukte kveldene og helgene på å lære norsk. Jeg gråt veldig ofte mens jeg prøvde å overleve semesteret. Jeg ønsker ikke dette på noen framtidige kollegaer.»
Akademia har en høy og stadig økende internasjonalisering. Over 30 prosent av forskere i Norge er internasjonale. Norskopplæringa holder ikke tritt, og det er vanskelig å tilrettelegge for at så mange innvandrere skal lære seg norsk med en høy arbeidsbelastning. Til tross for dette har handlingsplanen for norsk fagspråk lagt fram at internasjonalt ansatte må lære seg nivå B2 i norsk (høyere mellomnivå) innen 3 år, og alle stipendiater og postdoktorer må fullføre 15 studiepoeng i norskkurs.
I en tidligere artikkel argumenterte vi for hvorfor vi mener dette ikke er gjennomførbart, med støtte fra over 400 universitets- og høyskoleansatte. I tillegg til de enorme økonomiske utfordringene, poengterte vi at universitetene ikke har nok infrastruktur, timer i arbeidsplanen eller norsklærere til å gjennomføre kursene. En annen artikkel legger fram at prosessen ikke har vært demokratisk, og veldig få internasjonale er klare over at dette skal skje.
I denne kronikken ønsker vi å åpne en dialog om hvordan man kan tilrettelegge norskopplæringa uten å ty til forskriftsfestning av norskkrav. Vi legger fram 4 forskningsbaserte forslag til hvordan høyere utdanning kan tilrettelegge for norsklæring. Vi inkluderer funn fra en fersk undersøkelse ved NTNU der 213 internasjonalt ansatte skriver om språkbehov.
1. Øk tilbudet i norskopplæringa
En av de største utfordringene med norskopplæringa er at det ikke er nok timer til å lære språket. Vi sammenlikner tilbudene som NTNU og Universitetet i Bergen har (234 timer til fast ansatte), mot forskning som tilsier at det tar i snitt 660 timer for innvandrere å lære nivå B2 i et nytt land. Ved vår undersøkelse ved NTNU rapporterte 55 prosent av internasjonalt ansatte at de trengte flere norskressurser.
Universitetene og høyskolene bør ansvarliggjøres i større grad for norskopplæringa. Vi bør øke tilbudene (opp til 600 timer norskkurs), og forskriftsfestes dette slik at internasjonalt ansatte har krav på nok antall timer. Dette vil gi internasjonalt ansatte større beskyttelse og rettigheter. Det kan også gjøres større skiller på hvem trenger norskopplæringa. Ved å prioritere ansatte som underviser kan vi øke kompetansen til de som trenger norsk til å utføre jobben sin. Vi understreker at øking av norskkurs burde være et frivillig tilbud.
2. Mer tid i arbeidsplanen
Tidsbruk og overarbeid er to gjengangere i akademia. I snitt jobber forskere rundt 46 timer i uka, som er langt over gjennomsnittet for resten av befolkningen. Når da skal man få tid til å lære seg et helt nytt språk?
Vi sammenlikner tilbudene som NTNU og Universitetet i Bergen har (234 timer til fast ansatte), mot forskning som tilsier at det tar i snitt 660 timer for innvandrere å lære nivå B2 i et nytt land.
Forfatterne
Ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU gis det kun 120 timer i arbeidsplanen til å lære norsk. Ved andre institutter gis det ingenting, og det forventes at ansatte skal lære norsk på fritida.
Vi foreslår at det gis mer tid til å lære norsk i arbeidsplanen og at dette standardiseres på tvers av institusjoner. I det minste bør tidsbruk på norskkurs dekkes av arbeidsplanen. Dette er noe som burde forskriftsfestes, slik at alle institusjoner praktiserer likt.
3. Ansvarliggjør lederens rolle i norskopplæringa
Flere norske studier problematiserer rollen til ledere i norskopplæringa. Ved UiB ble det funnet at kun 39 prosent av internasjonalt fast ansatte opplevde at arbeidsgiver la til rette for å lære norsk. Flere opplevde «målkonflikter» — altså at arbeidsgiver frarådet ansatte fra å prioritere norskkurs, til tross for at det sto i kontrakten. Ved NTNU ble det funnet at kun halvparten av internasjonalt ansatte opplevde å få støtte fra leder til å lære norsk.
Fra vår egen studie melder en internasjonalt ansatt:
«I struggle with the pressure which is exerted by the leadership […] Most of these people can’t imagine what it means to come to a new country and have to learn a new language within 2—3 years as an adult.»
Når ledere ikke har forståelse for norskopplæring kan dette påvirke norskopplæringa i stor grad; særlig om ansatte er avhengige av lederne sine for tilgang til norskkurs. Vi foreslår derfor at ledere holdes ansvarlig for å gi støtte til norskkurs.
4. Bevisstgjør kollegaers rolle i norskopplæringa
Til slutt vil vi påpeke at norske kollegaer også har et ansvar om å hjelpe sine internasjonale kollegaer i å bli kyndige i norsk. Det er nemlig ikke slik at man kan lære norsk av å gå på norskkurs to ganger i uka. Akademia har et veldig spesialisert språk som ikke kan læres på norskkurs. Man trenger dedikerte kollegaer som er villige til å være samtalepartnere i norsk.
En ansatt ved NTNU skriver:
«One of the biggest problems of learning Norwegian is the lack of place to practice […] and if you speak Norwegian, once [coworkers] realize you are not fluent in Norwegian, they will switch to English.»
I vår studie var det flere som uttrykket frustrasjon over norske kollegaer som ikke var hjelpsomme med norsken. De uttrykket at norske kollegaer ofte byttet om til engelsk uten at de ble bedt om det, at de snakket for fort, og brukte tjukk dialekt. Med andre ord viste de norske kollegaene lite hensyn til brukere av norsk som andrespråk. Dette peker mot en uheldig jobbkultur hvor språklæring blir sett på noe som atskilt fra jobben. Derfor råder vi bevisstgjøring av norske kollegaers rolle i norskopplæringa.
Alle har ansvar for å øke norskkompetanse i akademia. Mens handlingsplanen for norsk fagspråk i stor grad har fokusert på individuelt ansvar gjennom språkkrav til internasjonalt ansatte, har vi pekt på andre faktorer som har stor betydning for å lykkes i norskopplæringa. Det er viktig å ansvarliggjøre nordmenn og institusjoner også under denne prosessen.
Innlegget er forfattet av forskergruppa ‘Language Practices in Education’:
Karina Rose Mahan, førsteamanuensis i engelskdidaktikk, NTNU
Nicole Busby, førsteamanuensis i engelsk lingvistikk, NTNU
Gessica De Angelis, professor i flerspråklighet, NTNU
Julie Flikke, stipendiat i internasjonalisering, NTNU
Svenja Hammer, førsteamanuensis i sosialt arbeid, NTNU
Eliane Lorenz, førsteamanuensis i flerspråklighet, Justus Liebig Universitet
