språk

Lærte seg norsk på under to år: — Man trenger tid til å «fordøye» språket

Constantinos Xenofontos har på kort tid lært seg norsk — og blitt professor. Men han mener kravet om å lære seg norsk på tre år er for kort tid for mange.

Professor ved OsloMet Constantinos Xenofontos mener ansatte må få tid til å fordøye språket mens de lærer seg norsk.
Mats Arnesen
Tekst: Mats Arnesen
Publisert Sist oppdatert

I august 2021 ankom gresk-kypriotiske Constantinos Xenofontos Norge. 39-åringen hadde da fått jobb ved OsloMet. 

Nå, knappe to år senere, kan han norsk nesten flytende og han har fått opprykk til professor. 

— Jeg har lært språket i to år nå, og hver dag kjenner jeg at jeg blir bedre og bedre, sier han. 

Språkkrav til utenlandske ansatte som har undervisningsoppgaver, har vært en het potet den siste tiden. 

I juni la avtroppende forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) fram en handlingsplan for norsk fagspråk.

Med totalt 21 tiltak ønsker Borten Moe å stoppe svekkelsen av norsk fagspråk og hindre at forskningspubliseringen og undervisningen ved universiteter og høgskoler blir stadig mer engelsk.

Men tiltakene som handler om krav til norskkompetanse for utenlandske ansatte og norskopplæring til stipendiater og postdoktorer har blitt møtt med skepsis.

Viktig å lære seg norsk

Et av tiltakene som foreslås er å forskriftsfeste krav til norskkompetanse på B2-nivå innen tre år for fast ansatte som har undervisningsoppgaver og som ikke mestrer norsk ved ansettelsen.

— Jeg tror det er viktig for internasjonale akademikere å lære norsk når de jobber i Norge, spesielt for oss som jobber med samfunnsvitenskapelige fag. Jeg er imidlertid ikke 100 prosent overbevist om at tre år er nok tid for alle, sier Xenofontos.

Han mener at dette kravet bør revurderes. 

— Spesielt fordi mange internasjonale kollegaer tar med så mye viktig kompetanse til norsk høyere utdanning. For å gjenta, jeg har stor tro på at det å lære språket er viktig, men det fungerer kanskje ikke for alle å gjøre dette innen tre år. 

Han mener det må tas hensyn til de individuelle behovene til akademikere.

Takker OsloMet

Xenofontos kunne gresk og engelsk før han lærte seg norsk. Men han er tydelig på at det ikke skjedde over natten. 

— Man trenger tid til å «fordøye» språket og muligheter for å bruke det. Det er utfordrende for en akademiker å finne balansen mellom å lære et nytt språk, forberede forelesninger og publisere artikler.

— I de to årene jeg har vært i Norge, måtte jeg forstå hvordan ting fungerer i en ny kontekst, tilpasse meg de nye arbeidskravene mine, og fortsette å eksistere som internasjonal forsker. Jeg har nylig blitt professor, og det var ikke lett å forberede søknaden om opprykk på toppen av alt annet.

Han takker arbeidsgiveren OsloMet for å legge til rette for språkopplæringen. Han trekker fram norskkurs med kolleger og én-til-én opplæring med en pensjonert kollega som tiltak OsloMet tilbød som var til stor hjelp.

Flyttet fra Skottland

Han har en doktorgrad i matematikkdidaktikk fra University of Cambridge i Storbritannia.

Han forsker primært på temaer om matematikkdidaktikk og lærerutdanning i matematikk, fra sosiokulturelle og sosiopolitiske perspektiver. 

— Jeg er med andre ord interessert i hvordan den sosiale, kulturelle og politiske konteksten påvirker vår forståelse av hva skolematematikk er og hvordan vi lærer og underviser den.

Før han flyttet til Norge jobbet han ved et universitet i Skottland. 

— Etter Brexit og covid-19 ble det vanskelig for mange EU-borgere å fortsette å være i Storbritannia. Jeg lette etter muligheter for å jobbe i andre land i Europa, og OsloMet hadde noen ledige stillinger på den tiden. Jeg hadde alltid tenkt på Norge som et land som verdsetter sosial rettferdighet og inkludering, så jeg så på det som en fin mulighet til å sende inn en søknad. Og her er jeg.

Vil utvikle matteopplæringen

— Hva forsker du på nå?

— Jeg er spesielt interessert i å støtte minoritetsgrupper av elever i matematikk. Noen eksempler på disse gruppene inkluderer jenter, innvandrere, LHBTQ+ elever, barn med nedsatt funksjonsevne og barn med lav sosioøkonomisk bakgrunn. Svært ofte ser ikke barn som har disse egenskapene seg representert i mer «tradisjonelle» matematikklasserom. Jeg er også interessert i å støtte matematikklærere i å utvikle sosiokulturell og sosiopolitisk bevissthet rundt disse temaene, siden folk ofte har en tendens til å tenke på matematikk som noe «rent», «objektivt» og «uskyldig».

nyheter constantinos xenofontos språk oslomet språkkrav
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS