Kritisk til historisk stort rektorteam: — Et sjuhodet troll

I 2006 ble Inga Bostad historiens første viserektor ved Universitetet i Oslo (UiO). 

Siden den gang har viserektorrollen vært et fast innslag i rektoratene i varierende grad. Da Ole Petter Ottersen ble valgt til rektor tre år senere, hadde han med seg to viserektorer i teamet. En av dem er rektorkandidat i årets valg, Ragnhild Hennum. 

Da Svein Stølen vant en ny periode som rektor i 2021, hadde han med seg tre viserektorer. 

Nå kan det gå mot ny «rekord» dersom direktør i Kreftregisteret, Giske Ursin, vinner rektorvalget. 

Hun har presentert et team med tre viserektorer, og annonsert at hun ser etter ytterligere to personer til teamet sitt, en viserektor med ansvar for utdanning og en student som skal være en assisterende viserektor for utdanning. Dermed blir rektoratet på totalt sju personer inkludert rektor og prorektor. 

I tillegg skal Bernt Hagtvet være en emeritus-rådgiver, men han regnes ikke som en del av rektoratet. 

Historiker John Peter Collett er skeptisk til å ha et rektorat som teller så mange personer, selv om han tror intensjonen er god. 

— Det legger opp til uklarheter, særlig fordi UiO har en sidestilt administrasjon. Hvis jeg var universitetsdirektør, ville jeg sagt at det er fryktelig krevende hvis man har et sjuhodet troll som alle krever sitt. 

Frykter masse skjema

Historiker Kim Gunnar Helsvig har skrevet bok om UiOs nyere historie, og mener at en økt byråkratiseringen er årsaken til at rektoratene har vokst de siste 20 årene. 

— Det er rimelig å anta at veksten henger sammen med den økende byråkratiseringen og New Public Management-tenkningen som vokste fram med Kvalitetsreformen i 2003.

Også professor i biologi, og uttalt kritiker av New Public Management, Kristian Gundersen, mener at økt byråkratisering er grunnen til at rektoratene vokser. 

— Vi ser en lignende utvikling på fakultet og instituttnivå. Jeg er bekymret for alle påfunnene, spørreskjemaene, kursene og møtene vi vil bli belemret med fra disse store ledergruppene. 

Den teorien er ikke historiker Collett helt enig i. Han tror heller at rektoratene har blitt større fordi man har ønsket å styrke den politiske ledelsen ved universitetet. 

— Det er ikke vanskelig å se hvorfor det er et behov. Man ser det samme i departementene også med et voksende antall statsråder, statssekretærer og rådgivere. Dessuten har behovet for å kommunisere og ha en tilstedeværelse 24 timer i døgnet blitt større, sier Collett. 

Flere på deltid 

Giske Ursin kjenner seg ikke igjen i kritikken. 

— Vi ville være særdeles overrasket om administrasjonen oppfatter et rektorteam som et kravstort, mangehodet troll som må temmes. Det er da ikke det inntrykket vi har av UiO-administrasjonen, tvert imot har vi blitt svært godt mottatt. Vi vil sørge for strømlinjeformet kommunikasjon med administrasjonen. Jeg vil som rektor være universitetsdirektørens hovedkontakt.

Ursin forklarer at noen av viserektorene i hennes team ikke skal være fulltidsstillinger. 

Viserektorkandidat for formidling, Harald Eia, har allerede sagt at han ikke kan jobbe 100 prosent som viserektor blant annet fordi han har en kontrakt med podkastvirksomheten til Schibsted, Podme. 

— Det er en avtale som strekker seg over flere år, så det er allerede avklart at jeg ikke kan jobbe 100 prosent, sier Eia. 

— Er det avklart hvor stor stilling du skal ha hvis dere vinner valget? 

— Nei, det har vi ikke snakket om, sier Eia. 

rektorvalg

Harald Eia vil gi tilbake: — Jeg har vært en parasitt

Ser ikke behov

Ursin forteller også at studenten som oppnevnes av studentparlamentet, vil dele sin tid likt mellom studentparlamentets arbeidsutvalg og rektoratet. I tillegg kan det være at viserektorkandidat Heidi Beate Bentzen ikke skal jobbe fulltid i rektoratet. 

Ursin forsvarer størrelsen på teamet og mener det perfekte lederteamet er på seks til åtte personer. 

— Det er vesentlig at du har et team som fungerer godt, og som har en klar fordeling av oppgaver selv om det selvfølgelig skal være noe overlapp. Vi mener det er viktig å få representasjon for alle stillingskategorier, fra studenter til teknisk-administrative ansatte. I vårt team har vi lagt fokus på forskning med Stefan Krauss, formidling med Eia, videre internasjonalisering, innovasjon og undervisning, sier Ursin, og legger til at en viserektor med ansvar for undervisning ikke er klar ennå. 

Motkandidat i rektorvalget, Hanne Flinstad Harbo, forteller at det har vært et bevisst valg å kun være fire personer i hennes team. 

— Fremfor å være mange i rektoratet, vil vi samarbeide svært tett både med den administrative ledelsen ved UiO og med dekaner, direktører og andre ledere. Vi ønsker også sterkere samhandling på tvers av de ulike styringsnivåene på UiO. At vi også vil spare noen millioner er en bra bonus. Vi mener at ledelsen ved universitetet ikke kan ese ut, mens resten av organisasjonen oppfordres til å ha nøktern drift.

Ragnhild Hennum har presentert et team på fem personer, og ønsker ikke å mene altfor mye om størrelsen på team Ursin utover å slå fast at hun ikke ser behov for sju personer i sitt team. 

— Når man setter sammen et rektorteam, er det flere hensyn å ta. For eksempel bør man ha god dekning i bredden av UiOs ulike fag og fakulteter. Vi må dekke mange områder, sier Hennum. 

— Travelt

Hennum tror det vil bli nok å gjøre for det neste rektoratet, og viser til at både Livsvitenskapsbygget og Vikingtidsmuseet vil ferdigstilles i kommende rektorperiode. 

— I tillegg til å håndtere en økonomi som har blitt trangere. Det er oppgaver til alle i mitt team. Jeg har selv forsøkt å være i et team på fire og ett på tre. Det siste var veldig travelt. Jeg mener at et team på fem er godt tilpasset de store oppgavene som ligger foran oss.

Debatt ● Team Ursin

Samhandling, satsing og finansiering ved UiO

Hennum tror ikke New Public Management er årsaken til at rektoratene har vokst de siste 20 årene. 

— Det er en erkjennelse av at også vår sektor blir stadig mer kompleks. New Public Management handler ikke primært om størrelsen på ledelsen, men hvordan det ledes. Typiske trekk er mye målstyring og rapportering. Valg av ledelse er vel bortimot det motsatte av New Public Management. 

Flinstad Harbo mener at det kan være flere årsaker til at rektoratene blir større. 

— En grunn kan være at det er større mangfold av styringsorganer som krever ulike former for rapportering og oppfølging. Store universiteter har også ofte internasjonalt samarbeid som krever oppfølging. Vi har også sett en sterkere reguleringsiver fra ulike myndigheter de siste ti årene, som krever administrativ oppfølging. I tillegg ønsker mange universiteter seg sterkere samarbeid med aktører utenfor akademia, enten det er offentlige myndigheter eller privat næringsliv.

Debatt ● Team Hennum

Vi må tenke helhetlig rundt teknisk-administrative funksjoner ved UiO

7,6 millioner kroner

Størrelsen på rektoratet kan også ha økonomiske utslag. I 2023 innførte Kunnskapsdepartementet et tak for rektorlønninger, og slo fast at ingen valgt rektor skulle tjene mer enn 1,6 millioner kroner. Beløpet har ikke blitt justert siden den gang, men departementet opplyser at det vil skje i nær fremtid.

For resten av rektoratet anbefales det at prorektors lønnsplassering bør vurderes i forhold til rektor, og skal ikke være plassert lavere enn dekanene. Anbefalt minstelønn er lønnstrinn 80, det vil si 870.900 kroner.

«Viserektor bør ligge lavere lønnsplassert enn prorektor dersom denne ikke er stedfortreder for rektor. Viserektors lønn må vurderes ut fra de arbeidsoppgaver som legges til dette vervet til enhver tid. Anbefalt minstelønn er ltr. 75.», står det i UiOs regler.

De nye føringene fra departementet gjelder fra et nytt rektorat blir valgt, som betyr at dagens rektorat ikke har trengt å forholde seg til dem. UiO opplyser at dagens rektorat med fem personer har en samlet årslønn på 7.659.443 kroner, fordelt på: 

• Rektor Svein Stølen: 1.873.664 kroner.
• Prorektor Åse Gornitzka: 1.534.724 kroner.
• Viserektor forskning og innovasjon Per Morten Sandset: 1.507.319 kroner.
• Viserektor klima, miljø, tverrfaglighet Mette Halskov Hansen: 1.411.156 kroner.
  
• Viserektor utdanning Bjørn Stensaker: 1.332.580 kroner.

Debatt ● Team Harbo

Bærekraftig kunstig intelligens

Har millionlønn

Ursin påpeker at hennes rektorteam muligens skal ha flere på deltid, og at studentrepresentanten ikke vil være tiltenkt en viserektorlønn. 

De ser derfor for seg at deres rektorteam kommer lønnsmessig nokså likt ut med Hennums team.

— Dere har en Harald Eia i deres team som tjener godt. Har man hatt en samtale om hva han vil koste som viserektor? 

— Lønningene til rektor og viserektor er fastsatt, og er ikke noe vi avgjør. Så lønnen blir innenfor de rammene for hva man kan betale i lønning til de ulike kategoriene. Dette er hele teamet innforstått med, sier Ursin. 

Skattelistene viser at Harald Eia i 2023 tjente 5,6 millioner kroner, ifølge TV 2.

Rektorvalg

Valgplatt­formene får stryk: — Dørgende kjedelig