Valgplatt­formene får stryk: — Dørgende kjedelig

Rektorvalgkampen ved Universitetet i Oslo (UiO) er i full gang, og de tre kandidatene er i disse dager travelt opptatt med å møte hverandre til duell i 13 debatter.

I tillegg til debattene har teamene lagt ut valgplattformene sine for å overbevise ansatte og studentene om å stemme dem fram som den nye ledelsen ved universitetet. 

Her kan du lese plattformene: 

• Team Hanne Flinstad Harbo 
• Team Ragnhild Hennum
• Team Giske Ursin

Khrono har bedt to retorikkeksperter — og en matematikkprofessor — analysere plattformene.

— Hvis man ber en KI-tjeneste om en skikkelig generisk tekst som fanger opp høyere utdanning, samfunnsansvar, den globale situasjonen, miljø og klima og sånn, da får man slike totalt generisk og aktivt kjedelige tekster, sier retorikkekspert og førstelektor ved Høyskolen Kristiania, Kjell Terje Ringdal. 

Rektorvalg

Uenige om økonomi: — Jeg har ikke troen på at dere legger sjelen deres i det

— Ganske vag

Etter å ha lest plattformene er han ikke i tvil: 

— Dette er det Jürgen Habermas ville ha kalt «systemspråkets totale seier over livsspråket».

— Er det mennesker som skal lede disse institusjonene, eller er det akademiske maskiner? Enhver som vil vinne fram med noe, må tenke den kommunikative balansen mellom å belære og bevege. Her finnes det ikke tegn til menneskelig liv, sier Ringdal.

Matematikkprofessor Helge Holden ved NTNU er ikke ekspert på retorikk, men han har lest en god del valgplattformer i løpet av sine mange år i akademia. 

Før han kommer med en dom over kandidatene, påpeker han at valgplattformer er en vrien sjanger.

— Det er lettere å kritisere enn å skrive en god valgplattform. Som akademikere vil vi skrive velformulerte setninger, og det er lett å tenke at alle deler av samfunnet, og alle ansatte og studenter, skal være inkludert. Da blir resultatet en plattform som er ganske vag.

Professor i retorikk ved Universitetet i Bergen, Jens Elmelund Kjeldsen, har selv vært med på å utvikle valgplattformer og vet hvor vanskelig det kan være. 

— Slike valgplattformer, enten det er politiske eller undervisnings- og forskningsplattformer på universitetene, er ofte preget av tomheter, plattheter og truismer. Og jeg sier det med full respekt for rektorlagene og plattformene.

Trå varsomt

Ringdal savner det menneskelige aspektet i plattformene. 

— I beste fall er det en imponerende, men dørgende kjedelig og selvhøytidelig oppramsing av at det finnes utfordringer på en rekke samfunnsområder. Jeg blir nysgjerrig på hva disse kandidatene tenker og føler. Hva står de for, hva drømmer de om, hvor vil de på vegne av studentene, samfunnet, oss alle? 

Kjeldsen mener det hadde vært interessant om kandidatene også fikk fram i plattformene hva de ikke ønsker å gjøre. 

Samtidig må kandidatene trå varsomt for å unngå å miste stemmer.

— Jo tydeligere du er på hva du ønsker å gjøre, eller ikke ønsker å gjøre, desto større er risikoen for at du skubber folk vekk. Dette er balansen i valgkampretorikk og politisk retorikk. Hvis du er uklar, vil du ikke skubbe folk vekk, men velgerne vil heller ikke skjønne hva du ønsker å oppnå. 

rektorvalg

Mener UiO må bli mer synlige: — Mange av de samme ansiktene som går igjen

Skiller seg ut

Holden mener plattformene trass velformulerte setninger blir for vage og floskelpregede. Men én plattform mener han utpeker seg som annerledes fra de andre.

— Når man leser en valgplattform, ser man enten etter ting man kan være uenig i, eller om det er noe nytt. Da er det særlig plattformen til Ursin som skiller seg ut, mens Harbo og Hennum er mer tradisjonelle i uttrykket. Men alle tre plattformene lider av at de er for lange, og det gjør det vanskelig å se konkret hva teamene ønsker å oppnå, sier Holden. 

Også for Ringdal er det ett team som skiller seg ut. 

— Om jeg i dette beige racet skal kåre en vinner, må det bli team Ursin. De har en innledning som minner om levd liv, og de har hentet inn en kandidat som har både humor og intelligens, Harald Eia. Altså en strime av livsverden.

Kjeldsen ønsker ikke å utpeke en personlig favoritt basert på plattformene, men han deler gjerne hvordan han mener en ideell valgplattform ser ut. 

— Den ville sagt: «Dette teamet ønsker å lede så lite som mulig, og vil la forskerne gjøre jobben sin uten å bli forstyrret».

Noen svakheter

Holden har i tillegg noen synspunkter på hver enkelt kandidat. 

— Etter å ha lest plattformen kan det virke som team Harbos visjon er at UiO skal være et universitet for bærekraftig samfunnsutvikling. Det er ingen tvil om at vi står overfor noen store problemer, og universitetene skal være med på å løse disse problemene, men det er ikke det som er målet med et universitet, sier Holden. 

— Og så synes jeg de har glemt helt den nysgjerrighetsdrevne forskningen, som overrasker meg litt. I stedet fremhever de språk, religion og kultur som områder som det plutselig skal satses på. Hvorfor skal man det, og står de fagene overfor større problemer enn andre fag? Det er overraskende. Jeg kan ikke helt se argumentene for det. 

Harbo er ikke enig i kritikken. 

— I hele vår plattform har vi et klart fokus på den frie, uavhengige og grunnleggende forskningen. Når det er snakk om «nysgjerrighetsdrevet forskning», er det nettopp den vi tenker på her — vi bruker bare andre ord. For oss er fri, uavhengig og grunnleggende forskning selve basisen for utvikling av ny viten. 

Harbo legger til at de satser på bærekraft fordi UiO må ha vekt på kunnskapsutvikling både for en demokratisk utvikling og for en effektiv og rettferdig grønn omstilling. 

— At vi løfter språk, religion og kultur frem er knyttet til vårt store ansvar for geopolitiske utfordringer, at demokratier er under stress og at vi har et ansvar for å lede an i global samhandling. Samtidig opplever nettopp disse fagene en krise — fremmedspråkkrisen er flere ganger blitt sammenlignet med realfagskrisen, sier Harbo. 

Et tveegget sverd

Holden går videre til team Hennums plattform: 

— Den er mer i retning av forskning for forskningens egen del enn Harbo, som er retningen jeg ønsker meg. Men den er også veldig vag, og har setninger som «vi skal fremme dialog mellom ledelse, ansatte og studenter». Er det noen som er uenige i det? Antagelig ikke, men spørsmålet er hvordan det skal gjøres. 

Han viser også til at team Hennum ønsker lavere midlertidighet. 

— Det er et tveegget sverd. Jeg er blant dem som mener at vi må, og bør, ha høyere midlertidighet enn det er ellers i samfunnslivet. Det ligger i universitetenes natur. Hvis de ønsker å redusere midlertidighet, vil jeg gjerne at de problematiserer det. Hvem er det som skal ansettes fast? De blir for vage på disse punktene. 

rektorvalg UiO

Team Harbo: Satser på sam­handling og kommunikasjon

— Ukritisk

Også Ursins plattform lider av svakheter, ifølge Holden. 

— Målet om å få inn mer eksterne penger, er ikke uproblematisk. For det første må de sannsynliggjøre hvordan de skal skaffe disse eksterne pengene. For det er usikre penger, som kommer og går, og man må jobbe hardt for å få tak i dem. Jeg vil vite hvordan de skal få det til. Det er ikke slik at dagens ledelse ikke prøver, men det er vanskelig. 

— For det andre synes jeg de har et ukritisk forhold til rangeringer. De vil altså inn blant de 30 beste i verden på rangeringer. Hvis man virkelig ønsker det, må man være kynisk. Man må se på hva som gir uttelling på rangeringene og prøve å optimalisere på det. Det tror jeg er en helt gal måte å drive et universitet på. Jeg har mer sansen for det UiO-rektor Svein Stølen har sagt mange ganger, nemlig at vi må styre etter våre egne visjoner og så kommer rangeringene etter det. 

Som ansatt ved NTNU, Norges største universitet målt i studenter og ansatte, klarer ikke Holden å la en setning fra plattformen til Ursin forbigå i stillhet. 

— De skriver altså at UiO er Norges største universitet. Det er en stund siden det var riktig. 

— En vanskelig øvelse

Rektorteamene er blitt forelagt kritikken i saken. Ursin besvarte ikke vår henvendelse fredag. 

— Å skrive en valgplattform er en vanskelig øvelse. Universitetet i Oslo er en stor og mangfoldig virksomhet, og et rektorat har et bredt mandat. Når vi skulle skrive en valgplattform som rammet inn hele UiO sin virksomhet, ble det nødvendigvis overordnet. Vi har valgt å holde fram noen overordnede retninger og verdier, for eksempel akademisk frihet, som vi forplikter oss til å styre etter, svarer Hennum. 

Hennum mener det er begrenset hvor detaljert en valgplattform bør være. 

— Detaljene skal, og må, utarbeides sammen med ansatte og studenter på fakulteter, institutter og andre enheter. Det er der forskningen og undervisningen faktisk skjer.

Trenger ikke kjede seg lenge

Hennum er enig i Holdens kommentar om midlertidighet. 

— Med mange stillinger som er midlertidige i sin natur (utdanningsstillinger), og stor grad av prosjektfinansiering, vil det til enhver tid være en del midlertidighet ved UiO og i vår sektor. Det vi skriver om i valgplattformen, er uønsket midlertidighet, det må vi ha som mål å redusere.

Hun kan avkrefte at plattformen er generert av kunstig intelligens (KI). 

— Hadde vi brukt KI, ville sikkert plattformene vært likere ettersom vi skriver om de samme temaene.

— Vi kan for øvrig forsikre om at vi er mennesker og ikke maskiner, og beklager dersom vi kjeder leseren. En fordel med vår plattform er i denne sammenheng at den er ganske kort — slik at man slipper å kjede seg så lenge, sier Ragnhild Hennum.

valgkamp

Hennum vil velges til den ene stillingen hun ikke har hatt ved universitetet

Vinner ikke Nobelprisen

Også Harbo konstaterer at plattformen ikke er KI-generert. 

— Den er utarbeidet over mange måneder av oss fire i team Harbo. At formuleringene neppe vil gi oss Nobelprisen, kan vi si oss enige i. Dette henger sammen med sjangeren, ikke arbeidsformen.

Hun legger til at det er mulig å se en forskjell mellom plattformene — hvis du leser dem nøye.

— Den som leser plattformene nøye, ser likevel en forskjell i konkretisering. Team Harbo beskriver en rekke konkrete tiltak vedrørende utdanning og forskning som vi ønsker å gjennomføre, og vi har også konkretisert en arbeidsform — en måte å jobbe på — som handler om ikke bare hvem som er ledere, men om utøvelse av ledelse.