Emne: new public management

Kjerneverdienes iboende faenskap

Informanten skrev «HJELP, for faen!»: — Det er det all grunn til å ta på alvor

Informantens enkle, men høylytte rop om hjelp fikk oss til å tenke. I vår studie av UH-sektoren tegnes det et bilde av at de ansatte opplever å være brikker i et system de ikke kan påvirke. Det gjør at flere vil slutte.

Forpliktende fantasi i akademia — viktigere enn noensinne

Yngvar Løchen advarte i 1993 mot at forskere gjør seg avhengig av bindinger og krefter, enten det dreier seg om forskningsråd, selvdyrkende miljøer eller bindinger i forskeren selv. Er vi fortsatt i samme situasjon?

Forskning selger, men hvem kjøper?

Krisa i Forskningsrådet er en anledning til å reflektere over hvordan eksternfinansiering påvirker forskningen.

Striden om arbeidstida

Det er ikkje fyrste gongen enkelte observatørar forenklar om lønnsarbeidaranes interessekamp frå tribuneplass, slik sosiologiprofessor Ole Johnny Olsen gjer, skriv Anders Folkestad.

Reformer, fusjoner og kaosledelse

— Det er vel ikke nødvendig å påpeke at dette har vært et heseblesende løp, skriver førsteamanuensis Hege Myhre om reformer, satsninger, forventninger og krav som har preget lærerutdanningene de siste årene.

Om kollegialt handlingsrom og ta seg tid til den praten

Er me flinke nok til å nytte handlingsrommet i jobbane våre; til å skapa meiningsfulle kollegiale møteplassar?

Guttus «alt-er-galt»-narrativ er i ferd med å bli monotont og unyansert.

Nokut konkluderte nettopp med at professor Ane Hjort Guttus egen institusjon har «vesentlige mangler». Hva foreslår hun at KHiO skal gjøre med det?

Demokratiet forvitrer og makt konsentreres ved ansatt rektor

Hvor lenge vil de ansatte ønske å være medlemmer av eller stille til valg til et styre, der styreleder og de eksterne ikke tar hensyn til de ansattes interesser?

Valgte eller utpekte ledere – et løsningsforslag

Et forslag til kompromiss mellom fakultetsmakt og grasrotmakt ved NTNU

New public management og politisk styringskåthet svekker kvalitet og autonomi

Til tross for formelt økt autonomi ved universitetene, viser vitenskapelige studier at den reelle autonomien er kraftig redusert de siste 20 årene, skriver Olav Gjelsvik i sitt svar til Kyrre Lekve

Avmaktens sosiologi

Hvorfor er det så vanskelig å få gehør for kritiske innspill om problematiske utviklingstrekk i universitets- og høgskolesektoren og i offentlig sektor generelt?