Debatt ● Dag Rune Olsen
Samfunnsansvar på alvor i nord
Klima, spionasje og sikkerhet. Nordområdene byr på alt fra de store geopolitiske til de lokale interessekonfliktene. — Og det er akademiske institusjoners oppgave å ta de krevende debattene, skriver UiTs rektor.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Flere enn 1.500 forskere samlet seg i Bodø da Nord Universitet og Nordlandsforskning var vertskap og arrangør av Arctic Congress 2024; tre konferanser i en kongress. Like viktig for utviklingen og forvaltningen av nordområdene var de mange fra politikken, diplomatiet, næringsliv og media som fulgte konferansen.
På få dager fikk disse deltakerne arktiske perspektiver på en rekke fagfelt, altså bidrag til en kunnskapsbasert nordområdepolitikk. Med Arctic Congress 2024 tar Nord Universitet og Nordlandsforskning sitt samfunnsansvar for Arktis og nordområdene på alvor.
Mange av de arktiske samfunnsutfordringene henger sammen. Noen henger sammen som dilemma, som når nye energiløsninger og Norges forpliktelser for internasjonale menneskeretter skal vise seg i faktisk bruk av arealer.
Andre samfunnsutfordringer forsterker hverandre, gjerne raskere og sterkere i nordområdene enn andre steder i verden. I nord går oppvarminga fire ganger raskere enn på kloden ellers. Da kan et åpent Polhav og mildere Arktis trekke til seg mer menneskelig aktivitet, som igjen øker presset på klima, miljø og naturmangfold. Et annet eksempel er hvordan den negative befolkningsutviklingen også påvirker den sikkerhetspolitiske situasjonen i nord.
I urolige tider blir møtesteder som Arctic Congress 2024 enda viktigere.
Dag Rune Olsen
Når vår tids store utfordringer i nord henger så sterkt sammen, må forskere fra mange fag finne sammen for å løse dem. Kunnskapsutvikling krever at de internasjonale vitenskapelige miljøene møtes på fagspesifikke konferanser, der de utfordrer og oppdaterer hverandre. I vår tid er det minst like viktig at forskere møtes og diskuterer på tvers av sine fag.
Nord Universitet, Nordlandsforskning og de akademiske programpartnerne skapte en slik tverrfaglig møteplass. Her var ledende forskere på klima, urfolksspørsmål, sikkerhetspolitikk og naturmangfold ikke bare på scenen i tur og orden, i mange av sesjonene utforsket de også utfordringer sammen.
I forkant av konferansen advarte Politiets sikkerhetstjeneste (PST) om «at ikke alle deltakerne har gode hensikter». Universiteter og akademiske institusjoner har vært og er gjenstand for fremmede makters etterretning. Formålet kan både være å tilegne seg informasjon, kartlegge og infiltrere nettverk og rekruttere informanter, noe universitet jeg leder, blant andre, har erfart.
Tidligere etterretningsleder Ola Kaldager er befriende oppriktig når han forteller til Avisa Nordland om hvordan hans medarbeidere infiltrerte universiteter og akademia som del av norske etterretningsoperasjoner i utlandet. Vi må altså forholde oss til at slik virksomhet er en ordinær del av de fleste nasjoners etterretning.
Akademia er avhengig av en åpenhet og en troverdighet som etterretningsoperasjoner er egnet til å undergrave. PST er derfor en viktig medspiller og samarbeidspart for oss som universitetsledere og ledere i akademia. Deres oppgave er å forebygge, avdekke og etterforske lovbrudd. Det var derfor betryggende at de både varslet sin tilstedeværelse og var synlig under konferansen.
«Den sikkerhetspolitiske situasjonen globalt og i våre nærområder er preget av et større alvor og en større uforutsigbarhet» skriver regjeringen i Svalbardmeldingen som ble lagt fram mens vi var samlet i Bodø. I urolige tider blir møtesteder som Arctic Congress 2024 enda viktigere.
Arktis og nordområdene byr på alt fra de store geopolitiske til de regionale og lokal interessekonfliktene, og det er akademiske institusjoners oppgave å ta de krevende debattene. Denne gangen i Bodø!
