Debatt ● Brekke, Furevik og Koc
Vi kan forebygge taktikkeri i Arktis
Innen 2050 er verdens kjøleskap et badekar. Norge bør sette av minst ti år og en milliard på å forberede seg selv og resten av verden på et blått Polhav, skriver Brekke, Furevik og Koc.
Publisert
Oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Nordpolen og polhavet; den som
leser disse ordene i dag, ser islagte hav for seg, og det er rett. Innen 2050 vil
dette bildet stemme bare noen måneder i året. I løpet av de neste 30 årene vil nye
varmerekorder gjøre det hvite Polhavet blått og åpent om sommeren. De lokale og
globale konsekvensene er ukjente, men trolig store.
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Norge er den arktiske havnasjonen med tradisjonen, erfaringen, infrastrukturen - og dermed et ansvar - for at verden skal forstå og forberede seg på denne store naturendringen. I god tid før 2050 bør Norge ha brukt minst en milliard og ti år på å utforske framtidens Polhav. For mens verdens kjøleskap smelter om til et massivt badekar, så bør Norge kjenne sin besøkelsestid i Polhavet og rigge vårt største forskningsprosjekt noensinne.
Arktis er klimaendringens episenter, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide da han nylig presenterte de norske prioriteringene for lederskapet i Arktisk Råd. Det er ingen overdrivelse, tvert imot: Temperaturen i Arktis stiger fire ganger raskere enn det globale gjennomsnittet. I den norske delen av Polhavet går det enda raskere, fordi det atlantiske vannet trekker nordover og avgir varme.
Et varmere Polhav vil trolig ha en annen biologi enn dagens. Arter i et arktisk havmiljø, kan være mindre tilpasset eller bli utkonkurrert av arter som vandrer nord til det som vil nærme seg et atlantisk havmiljø. Dette kan påvirke både global og lokal mattilgang, og eksportinntektene til arktiske nasjoner.
Et tidvis isfritt Polhav vil sannsynligvis også ha en annen sirkulasjon og en annen kjemi enn havområder som aldri er i direkte kontakt med atmosfæren. Uten et islokk tar havet opp mer karbondioksid, og et surere hav gir andre livsvilkår for organismene som lever der. Et sommerblått Polhav gir muligheter for ressursutnyttelse, åpner også nye seilingsruter og gjør ekstreme og eksotiske turistdestinasjoner tilgjengelige.
Temaene for forskning - og debatt - fram mot 2050 er altså mange. Det eneste som er helt sikkert, er at det som skjer i Arktis, ikke forblir i Arktis. Endringene i framtidens Polhav og på hele den nordlige halvkulen vil merkes gjennom nye værsystem, værfenomen og havstrømmer helt andre steder i verden.
For det internasjonale samfunnet vil tydelige prognoser være noe av det viktigste som kommer ut av mer intens forskning i Polhavet. Prognoser fra fersk forskning gir internasjonale aktører en grunn til å sette seg rundt samme bord for å planlegge felles tilpasninger i møte med felles utfordringer og muligheter. Resultatet vil forhåpentlig være mer langsiktig, omforent strategi og mindre akutt taktikk fra enkeltstater i Arktis. Slik kan forskningen på sitt beste bidra til en mer styringsdyktig verden og mer stabilitet i nordområdene.
De rettslige rammene for forvaltningen av Polhavet er satt i FNs havrettskonvensjon fra 1982. Havretten er i stadig utvikling når den påvirkes av perspektiv fra andre vitenskaper, som internasjonal politikk, teknologi og naturvitenskap. Det overordnede målet med forskningsprosjektet er å sikre en stabil, bærekraftig og rettferdig forvaltning av Polhavet inn i det 21. århundret.
For at forskningen skal kunne bidra til mer internasjonalt samarbeid i og om nordområdene, må den bokstavelig talt se på Arktis fra alle vinkler. Når vi kombinerer ulike sensorer på satellitter, fly, droner, autonome fartøy og installasjoner under vann, kan vi observere og kartlegge Arktis fra atmosfæren til havbunnen mer fullstendig og til en betydelig lavere kostnad enn tidligere. Den digitale og teknologiske utviklingen gir oss nye muligheter og vil sikre et langt bedre beslutningsgrunnlag for en bærekraftig forvaltning av våre viktigste strategiske områder.
Forskningen må også være faglig bred for at den skal bidra til god forvaltning innenfor avklarte rammer. Klimaendringene forklares innenfor rammer av naturvitenskapene. Disse fagene er likevel ikke tilstrekkelige for å forstå hvilke konsekvenser og muligheter som ligger i et isfritt Polhav. Vi må unngå at samfunnsvitere eller økonomer blir henvist til utelukkende å kommentere funn fra naturvitenskapelig forskning; alle må forske på Arktis fra sitt faglige ståsted. Det brede landslaget av forskere i tiårsprosjektet bør også inkludere spesialister i internasjonal politikk, geopolitikk, forsvars- og sikkerhetspolitikk, juss og turisme - for å nevne noen.
Havet er det første av seks prioriterte tema for regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Om dette temaet skriver regjeringen at «i de norske havområdene er endringene spesielt tydelige lengst nord og i Polhavet. Havisen har minket kraftig de siste tiårene, både i omfang og tykkelse, og åpent hav blir stadig mer dominerende. Det er derfor behov for kunnskap om hvordan havstrømmene, karbonkretsløpet og fiskevandringer utvikles i et polhav som har isdekke bare om vinteren». Tiden er nå inne for Norge, for å gå inn i framtidens Polhav, og dele med verden hva vi finner - i god tid før 2050.