Politikk

Norsk krisemøte om USA: — Kan skje uopprettelig skade

Statsråd Sigrun Aasland (Ap) inviterte til forskningstoppmøte om uroen i forskningsmiljøene i USA. Administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, kaller situasjonen dramatisk.

Administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, forteller at de finansierer mellom 400 til 500 forskningsprosjekter som har et samarbeid med amerikanske institusjoner og forskere.

Flere amerikanske medier melder torsdag at USAs president Donald Trump gjør alvor av trusselen om å legge ned Utdanningsdepartementet. Nyheten er den siste i en lang rekke oppsiktsvekkende presidentordrer fra Trump, som også skaper ringvirkninger i Norge. 

Nettopp det var bakteppe da forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) torsdag samlet topper fra universitetene og forskningsinstituttene til krisemøte om USA. 

Og det var en bekymret gjeng som møtte statsråden. 

— Uroen er veldig stor, særlig for klimaforskningen. Det er en umiddelbar risiko for å miste tilgang til store databaser som lagres og forvaltes i USA, og som vi er avhengig av i vår forskning, særlig innen klima-, polar- og havforskning, sier rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Margareth Hagen. 

En opptelling universitetet har gjort viser at 22 prosent av deres forskning er i samarbeid med amerikanske forskere, og USA er det landet UiB samarbeider mest med. 

Bekymret for forskningsdata

Administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, deler UiB-rektorens bekymring. Hun forteller at Forskningsrådet finansierer mellom 400 og 500 prosjekter som har samarbeid med USA.

— Det er en veldig dramatisk situasjon, som fremdeles er ganske uoversiktlig. Vi finansierer veldig mange prosjekter på temaer som er på kuttlisten til den amerikanske administrasjonen. Vi er også bekymret for datasett som har blitt bygget opp over mange, mange tiår hvor det kan skje uopprettelig skade hvis det blir brudd i tidsseriene, sier Tveit. 

Ved Universitetet i Oslo ser man foreløpig ikke de store effektene av den nye politiske situasjonen i USA, men rektor Svein Stølen er tydelig på at eierskap til data vil bli et viktig tema i tiden fremover. 

— En stor utfordring er knyttet til regulering av kunstig intelligens hvor eierskap til data vil bli viktig. Jeg er redd for at det som skjer i USA hvor dereguleringen medfører at man ikke tar hensyn til miljø, etikk, GDPR og så videre. Jeg mener også at vi må tenke enda mer på forskningssikkerhet med alle samarbeidspartnere i hele verden, og nå har dessverre USA lagt seg til på listen over land vi må være litt mer oppmerksomme på, sier Stølen. 

Rektor Svein Stølen sier at de konkrete effektene av Trump-administrasjonen politikk foreløpig er begrenset for UiOs del. — Det er grunn til bekymring, men jeg tror at vi skal følge utviklingen og handle basert på det.

Dramatisk for klimaforskning

Siden Trump tiltrådte som president 20. januar har det vært dramatiske dager for mange forskere i USA. 

Blant annet har det kommet rapporter om at Trump-administrasjonen fjerner forskningsdata og -artikler i stort omfang fra offentlige nettsteder, og at blant annet utdanningsinstitusjoner som Harvard har satt i gang et storstilt arbeid for å laste ned og lagre informasjon i uavhengige lagringsfasiliteter.

Det har også kommet rapporter om at ulike ordlister med forbudte ord sirkulerer som ordrer fra myndighetene til forskningsorganisasjonene. Forskning som inneholder visse ord, skal flagges og vurderes for nedstenging. Det kan være ord knyttet til kjønn og mangfold — eller klimaendringer.

Direktør ved CICERO — Senter for klimaforskning, Kristin Halvorsen, er særlig bekymret for at datagrunnlaget for klimaforskning skal forsvinne. 

— Vi er bekymret for datagrunnlaget som alle klimaforskere som driver med atmosfæreforskning eller klimasystemforskning, er avhengig av. Der har USA tatt et veldig stort ansvar. Og vi er bekymret for at dataserier kan bryte slik at det oppstår uopprettelig skade for fremtidig klimaforskning.

Nordisk møte

Statsråd Aasland kaller situasjonen i USA for «uoversiktlig». 

— Det endrer seg fra dag til dag, men det er veldig bekymringsfullt at enkelte ord skal ut av forskningsfinansiering, at man opplever at forskere ikke helt tør å snakke fritt, og ikke minst er det bekymringsfullt at det er usikkerhet om store, viktige datasett som amerikanske forskere har ansvar for.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland forteller at hun har en dialog med den norske ambassaden i Washington om situasjonen.

Aasland har allerede signalisert at det vil bli flere møter av denne typen, i tillegg til at hun vil møte sine nordiske kolleger om hvordan de skal møte denne utfordringen. 

— Hva kan regjeringen gjøre? 

— Nå har jeg ikke en fiks ferdig løsning ennå, men jeg tror at datasett og tidsserier er noe vi skal følge nøye med på. I tillegg vil jeg følge med på hvordan vi innretter alle forskningssamarbeidene vi har. Det vil være viktig å følge med på hvordan det rammer våre forskere og deres forskningsprosjekter, og hva vi eventuelt da må prioritere fremover, sier Aasland. 

Administrerende direktør Tveit roser Aasland for å arrangere et møte om situasjonen i USA såpass tidlig.

— Jeg vil berømme statsråden for å ta initiativ til dette møtet så raskt, og at vi får muligheten til å legge fram de bekymringene vi har. Vi skal selvfølgelig overvåke situasjonen veldig tett, og man skal på ingen måte forhaste seg, men samtidig må vi ta grep tidlig nok, særlig når det gjelder datasett hvor vi risikerer uopprettelige hull. 

Powered by Labrador CMS