LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
krigskonsekvenser
Isfront om Arktis, men vil holde Russland-kontakt varm
Det offisielle forskningssamarbeidet om Arktis er stoppet opp. Men Norsk Polarinstitutt forsøker å holde kontakten med russiske forskere varm, så langt de har lov.
Publisert
Det er full stans i forskningssamarbeidet med Russland om polarområdene og Arktis på grunn av krigen i Ukraina og sanksjonene som er innført.
Om dette blir langvarig, kan det få store negative følger blant annet for klimaforskningen helt i nord.
Norsk Polarinstitutt har hatt et utstrakt samarbeid med russiske forskere, men med sanksjonene er alt det institusjonelle samarbeidet stoppet. Russerne er likevel så viktige at instituttet forsøker å holde liv i kontakten, for at forskningen skal bli minst mulig skadelidende.
Reetablering
Direktør i Polarinstituttet, Ole Arve Misund, forklarer at samarbeidet med Russland etter invasjonen i Ukraina i stor grad har stoppet opp. Det gjelder det bilaterale samarbeidet, Arktisk Råd og norsk-russisk miljøsamarbeid i Barentshavet. Samtidig dekker naboen i øst 45 prosent av arealet i Arktis.
Misund forklarer at de tenker lengre enn sanksjonene.
— Det er en isfront, men forholdet er ikke knust. Samarbeidet kan nok reetableres dersom situasjonen skulle bli annerledes. Russland er vår store nabo, og det er en viss forsker til forsker-kontakt. Men det er ikke enkelt det heller, fordi forskerne på russisk side er utsatt og derfor må vi være svært forsiktige.
— Hvordan da?
— Vi opplever nok at våre russiske kolleger også er blitt langt mer forsiktige i sine uttalelser etter invasjonen i Ukraina og de internasjonale sanksjonene er satt i verk. Vi kan bare spekulere, men det kan tenkes at de også kan komme i vanskeligheter ved å samarbeide med vestlige kolleger, sier Ole Arve Misund.
Stengte russerne ute
En forsiktig linje innebærer ulike typer av restriksjoner.
På konferansen Arctic Science Summit Week, som ble arrangert sammen med UiT i slutten av mars, ble russerne holdt ute.
— Men i den store konferansen Arctic Frontiers i mai ble det åpnet for russere. De kom med en 10—12 stykker. En av dem var faktisk på podiet med Espen Barth Eide, forteller Polarinstitutt-sjefen.
Det har også vært mer spesielle samlinger med svært spesifikke tema.
— Dette handlet eksempelvis om polarrev og er et så smalt felt at det ville være meningsløst å ikke ha med russiske kolleger. Reven løper over polisen og kan være i Sibir på et tidspunkt og i Canada på det neste. Da er det en utfordring om Russland ikke er med som sitter på så betydelige mengder data i dette området, sier Misund.
I slike tilfeller blir russerne invitert til delta digitalt.
Holder seg innenfor
Ole Arve Misund forklarer at forsker til forsker-kontakten strekker seg fra e-post, telefon og til sosiale medier.
— Det foregår også sampublisering, der forskerne innhenter data på hver sin side. Men dette er bare blitt vanskeligere og vanskeligere, sier Misund.
— Hva ville være å gå over streken?
— Det er for eksempel å delta på arrangementer i russisk regi eller på forskningstokt. Det kan vi ikke gjøre. I tillegg handler det om alt som kalles institusjonelt samarbeid, sier Misund.
Krevende balanse
På spørsmål fra Khrono viser Kunnskapsdepartementet til Utenriksdepartementet.
«Kunnskapsdepartementet (KD) viser til Utenriksdepartementets anbefaling som har ledet til at vi har suspendert alt samarbeid med Russland på myndighetsnivå. Dette inkluderer også institusjonene på russisk side innenfor forskning.
Videre er vår anbefaling at forsker-til-forsker-samarbeid bør videreføres såfremt institusjonene og instituttene anser det forsvarlig. KD ser at dette er en krevende balanse, men institusjonene må selv ta hovedansvaret i å trekke grensene mellom institusjonelt samarbeid og forsker-til-forsker-samarbeid og vurdere hver enkelt sak i henhold til nasjonale retningslinjer», skriver Kunnskapsdepartementet (KD) i en melding til Khrono.
To russere påmeldt
Polarinstituttet er også partner i den prestisjefylte Arctic Frontiers-konferansen, som foregår i Tromsø om en drøy måned.
De har fortsatt besluttet å holde åpent for påmelding av russiske forskere. Administrerende direktør Anu Fredrikson i Arctic Frontiers forklarer at praksisen er nøye vurdert.
— Det er grunnleggende at vi følger de norske myndighetenes veiledning med tanke på sanksjoner. Vi har stoppet det som het Studentforum som var et samarbeid mellom nordnorske og russiske studenter. Men siden forsker til forsker-samarbeid er lov, åpner vi for at russiske forskere kan sende inn sine abstrakter til forskningsdelen av konferansen, sier Fredrikson.
Hun forteller at de har fått to påmeldte russiske forskere pluss to andre russere som har fått godkjent sine abstrakter.
— Vi har ellers ingen særbehandling av russiske forskere. De må dokumentere at de kan betale på lik linje med andre deltakere. På grunn av den rådende situasjonen har styret også besluttet å ikke tilby simultantolking på russisk, sier Fredrikson.
— Hva er bakgrunnen for ikke å tilby det?
— Med betydelig færre deltagere fra Russland er det mindre behov. Mangel på simultantolking begrenser deltagelsesmuligheter for russisktalende deltagere som ikke behersker engelsk, men vi har ikke sett noen praktiske konsekvenser av vår beslutning om å ikke lenger tilby simultantolking.
— Vurderer dere hvor forskerne er tilknyttet?
— Vi sjekker selvfølgelig om deltakerne er sanksjonslistet. Men ut over det gjelder de vitenskapelige kriteriene, sier Anu Fredrikson.
Forsøkt hacket
Samtidig som Norsk Polarinstitutt forsøker å pleie en del forsker-til-forsker-samarbeid, er de ikke helt lik andre institusjoner i forskningsmiljøet.
— Lenge før illegalisten ved UiT ble avdekket har vi hatt en sterk fokus på sikkerhet. Vi har vår egen sikkerhetssjef, strenge fysiske tilgangsrutiner i tillegg til svært strenge rutiner og systemer når det gjelder digital sikkerhet, forteller Polarinstitutt-sjefen.
Den digitale sikkerheten har fått ekstra oppmerksomhet etter at de i vinter ble utsatt for et digitalt inntrengningsforsøk.
— Det var et massivt inntrengningsforsøk som varte over flere uker. De greide også å komme seg inn og hente ut dokumenter som ble lagt tilbake med små endringer. Dette kunne vi spore og finne ut av, sier Misund.
Det er Miljødirektoratets IT-avdeling som håndterer datasikkerheten ved Polarinstituttet som igjen har tett kontakt med Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
— Det som gjorde at vi greide å stå imot et slikt angrep er at vi nettopp er en del av et større IT-miljø som også har kontakt med nasjonale sikkerhetsmyndigheter, sier Misund.
— Hvem stod bak inntrengningsforsøket?
— Det varte som sagt over flere uker med start tidlig på morgenen og så sluttet det på ettermiddagstid. Av det tolker vi at det var mennesker som ikke sitter så langt fra oss geografisk som stod bak dette, sier Ole Arve Misund.
Forsvarets høgskole
Polarinstituttet har ansatte fra 24 nasjoner. En av dem er forskningsdirektør Nalan Koc, som kommer fra Tyrkia. Hun startet på marinbiologi ved UiB i 1985 og i 1993. Koc har også gått sjefskurset på Forsvarets høgskole. Det er tre i ledergruppen ved Polarinstituttet som har dette kurset.
— Selv om vi læres opp til å samarbeide så skal forskere uansett drive kritisk tenkning. Den må vi også anvende på andre områder enn det faglige, sier Koc når det gjelder forskernes holdning til sikkerhet.
— Men tenker du at nordmenn er mer naive enn andre?
— Det vil jeg ikke si. Et tillitsbasert samfunn er et gode, og det må vi ikke slippe. Men det handler om å ha flere tanker i hodet samtidig, sier Koc.
Sikkerhetsklarerte
Ole Arve Misund innser at Polarinstituttet sitter på mye forskning og kunnskap som kan være interessant for en nasjon som ikke vil Norge vel. Han er likevel skeptisk til en generell sikkerhetsklarering.
— Nå er det slik at vi i ledergruppen ved instituttet har sikkerhetsklarering. Og selv om vi gjør en grundig sjekk på kvalitet og bakgrunn ved ansettelser har vi ikke sikkerhetsklarering på de ansatte. Det tror jeg heller ikke er nødvendig selv om vår rolle er annerledes enn universiteter og høgskoler, sier Misund.
Kineserne protesterte
Direktøren understreker både viktigheten av at forskningen er fri og ikke minst at forskning deles på tvers av landegrenser til det beste for verdenssamfunnet.
— Dette gjelder ikke minst det som handler om klima- og miljøutvikling. Samtidig må vi tenke sikkerhet og skjønne at mens vi er i et demokratisk land kan forskere i mer totale regimer være mer knyttet til samfunnsapparatet i slike systemer. Dette gjelder for vår store nabo i øst, men også Kina. Vi er veldig bevisste på dette, sier Misund.
Han viser til samarbeidet rundt den internasjonale forskningsstasjonen i Ny-Ålesund der institusjoner fra ulike land kan leie seg inn.
— Det hele fremstår som et internasjonalt forskersamfunn og de fleste institusjoner aksepterer at dette er norsk. Det er norske myndigheters forskningsambisjoner som setter rammen. Men dette protesterte for eksempel Kina på. De ville ha seg frabedt at dette skulle være bestemt ut fra norske premisser. Da blir man litt betenkt og forsiktigere. Men det er samtidig viktig å ha en dialog med Kina, som er den raskest voksende akademiske nasjonen i verden.
