Debatt ● margareth hagen

Krisen i Forsknings­rådet svekker kunnskaps­beredskapen

Vi risikerer at mange yngre unike forskere faller av, og at sterke, aktuelle ideer og prosjekter går tapt, skriver rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen.

Statsråd Ola Borten Moe har svært prisverdig satt søkelys på midlertidigheten, for å sørge for at forskeryrket er attraktivt også for unge norske forskere., skriver UiB-rektor Margareth Hagen.
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Margareth Hagen
Margareth Hagen
Rektor ved Universitetet i Bergen

Den grunnleggende forskningen er bærebjelken i en sterk kunnskapssektor. Den er også grunnleggende for Norges konkurranseevne, innovasjonskraft og for en demokratisk og bærekraftig fremtid. Derfor er det særlig alvorlig at krisen i Forskningsrådet medfører at det er finansieringen Fripro-programmene som kuttes.

Ett eller to år uten utlysninger i de frie programmene vil svekke innovasjonskraften og kvaliteten i forskningen. Vi risikerer at mange yngre unike forskere faller av, og at sterke, aktuelle ideer og prosjekter går tapt.

Kuttene i Sentre for fremragende forskning (SFF) er bare ett grep som er tatt, men som viser tydelig hva dette handler om. Forskningsmiljøene over hele landet har i flere år arbeidet frem søknader til den nye SFF-runden. 36 av disse 161 søknadene nå valgt ut til finalerunden, og kan håper på positivt svar på sensommeren.

Det ligger stor tankekraft og fornyelse i disse senterprosjektene. Å ta ned antallet tildelinger her fra 11 til 9 er svært uheldig nå når vi mer enn noen gang behøver den forskningskulturen og kunnskapen disse sentrene representerer.

Forrige uke var jeg om bord på G.O. SARS og besøkte Senter for dyphavforskning som klargjorde et nytt tokt for å utforske ukjente dyphav ved Jan Mayen. Om bord var forskere, stipendiater og studenter. Senteret, som utforsker jordens mest utilgjengelige miljøer, startet med SFF-bevilgning (2007-2017), og er nå en ledende internasjonal aktør innen dyphavsoppdagelser i norske farvann.

Innsparingene som nå tas vil føre til langt færre ph.d.-stipend og postdoktorer de neste årene, og sender signaler om at forskning er en usikker yrkesvei.

Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen

Et annet Bergensk eksempel er det internasjonalt ledende Bjerknessenteret for klimaforskning, som startet som Senter for fremragende forskning i 2002-2011. Og jeg kunne ha nevnt mange flere slike forskningsmiljøer som setter sterke spor.

I bunken søkere i SFF-finaleheatet ligger det mange slike fremtidige sentre. De vil garantert styrke norsk forskningsevne og levere definerende kunnskap for hvordan samfunnet vårt skal utvikle seg i generasjoner fram i tid. Neste SFF-runde kommer ikke før om 4 år. Norge har ikke råd til å kutte i denne satsingen.

Grunnforskning krever langsiktige horisonter og stabil finansiering, vekstmuligheter og handlefrihet. Indikatorrapporten 2021 (Nifu) viser at andelen grunnforskning er synkende i Norge. I seg selv er dette sterkt bekymringsfullt og årsaken til at UiB i sitt innspill til Langtidsplanen for forskning og utdanning signaliserte behovet for en tydelig satsing på og vern om den grunnleggende forskningen.

Statsråd Ola Borten Moe har svært prisverdig satt søkelys på midlertidigheten, for å sørge for at forskeryrket er attraktivt også for unge norske forskere. Sektoren har tatt disse signalene og arbeider for å legge bedre til rette for unge forskerkarrierer. Innsparingene som nå tas vil føre til langt færre ph.d.-stipend og postdoktorer de neste årene, og sender signaler om at forskning er en usikker yrkesvei.

Nyeste artikler

Mest lest

Om vi ser på pengene, og på universitetet jeg representerer, så utgjør kuttene for UiB store tap. 50 prosent av vår eksterne finansiering kommer fra Forskningsrådet. Jeg kan nøye meg med å nevne at manglende utlysning av Fripro ett år alene vil påføre oss et tap på ca. 200 millioner. Og nå står vi i fare for at det ikke bare blir ett år.

Jeg er enig med Svein Stølen og UiO i at høsten kunne brukes til å initiere en prosess for å tenke nytt om Forskningsrådet. Den nytenkingen bør ta lærdom av disse erfaringene, og vurdere sårbarheten som ligger i at vi kun har ett forskningsråd i Norge.

En klok kunnskapspolitikk må sikre kunnskapsberedskapen og konkurranseevnen. Det betyr at den alltid sikre den grunnleggende og fremragende forskningen. Den bør også etterstrebe en god variasjon i virkemidlene.

Og Forskningsrådets vedtekter kan gjerne gjennomgås, for å vurdere om noen av de mange oppgavene de er pålagt heller kan gjøres av institusjonene selv og av Kunnskapsdepartement. Forskningsrådets brede mandat må ikke gjøre det til et slags hybrid-direktorat.

Ved UiB er vi gang med å tenke strategisk på hvordan vi kan håndtere denne krisen, og vende oss mot andre finansieringsordninger. Men, uansett hvor gode universitetene blir i å søke alternative finansieringskilder nasjonalt og internasjonalt er dette et stort tap. Nå venter vi på en samlet kunnskapspolitikk fra Regjeringens side.

I forrige regjeringsperiode ble Forskningsrådet påført 1,7 milliarder i engangskutt ved at penger ble tatt fra Forskningsrådet til bruk utenfor forskningssektoren. Forskningsrådets styre har gjennom Kristin Halvorsen har advart sterkt mot konsekvensene av å måtte absorbere også disse engangskuttene. Disse kuttene skjedde ikke på denne regjeringens vakt, men det bør ikke være tvil om at disse pengene må tilbakeføres til forskningen.

Arbeidet med Statsbudsjettet er godt i gang. Dette er en innstendig oppfordring til alle ansvarlige og kloke partier og politikere på Stortinget og i Regjeringen, og til alle som bryr seg om Norge som kunnskapsnasjon. Finn et tverrpolitisk grunnlag og strekk dere så langt som mulig for å sikre forskningen og for unngå at Norge sakker akterut.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

senter for fremragende forskning ola borten moe meninger margareth hagen kristin halvorsen krise grunnforskning svein stølen fripro forskningsrådet forskningspolitikk debatt regjeringen
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS