Debatt ● Svein Stølen og Åse Gornitzka

Norsk forskning svekkes betydelig

Det bør tas initiativ for å fremme flere private former for forskningsfinansiering.

Diskusjonen om en egen organisering for langsiktig grunnleggende forskning etter modell av EUs ERC bør reises, skriver Svein Stølen og prorektor Åse Gornitzka.
Åse Gornitzka
Prorktor Åse Gornitzka
Svein Stølen
Rektor Svein Stølen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vi har gjentatte ganger etterlyst tydelige politiske ambisjoner for norsk forskning. Det som kommer av signaler til universitets- og høgskolesektoren handler stort sett om utdanning, og er som oftest nasjonalt orientert. Vi trodde samfunnets møte med pandemien ville kunne utgjøre et vendepunkt. I løpet av de to pandemi-årene ble det så åpenbart hvor avhengig vi er av forskning og kunnskapens beredskap. Den nye typen vaksiner, basert på mRNA-molekyler og -teknologier, ble et viktig forsvarsverk mot et dødelig virus.

«Uten tiår av langsiktig grunnleggende forskning hadde dette ikke vært mulig»

Sitatet er fra Stanley Plotkin i Time magazines 2021 Heroes of the year: The miracle workers. Her beskrives kampen til forskere som har jobbet dedikert og intenst med mRNA som basis for vaksiner i mange tiår. Det handler om deres fremskritt og tilbakeslag, om avslag på søknader, men også om avgjørende finansiering og gjennombrudd.

Artikkelen identifiserer den intensitet, utålmodighet og dedikasjon som kjennetegner mange av de beste forskerne og forskermiljøene. Dette er ikke et enkeltstående og sjeldent tilfelle, men ett av mange eksempler på betydningen av den langsiktige grunnleggende forskningen. Ut av denne vokser kunnskapen vi trenger når en krise vi ikke har forutsett treffer oss. Vi var «heldige» med viruset som spredde seg raskt. Vi visste mye om det. Vi kunne ha blitt truffet av en biologi vi i langt mindre grad forstår.

Den grunnleggende forskningen representerer et kunnskapsreservoar i konstant utvikling. Den er ikke forhåndsstyrt mot en bestemt type anvendelse, og det er ofte umulig å forutse hvordan den vil bli brukt i fremtiden. Derfor må samfunnet investere i langsiktig forskning selv om den kan virke mindre relevant i et samtidsbilde preget av behovet for raske svar. Verken politikere, embedsfolk eller forskningsledere kan forutsi hvilken kunnskap vi trenger i et lengre perspektiv.

Norge har i dag heldigvis toppforskningsmiljøer innen en rekke felt som er sterkt etterspurt i en tid preget av pandemi, digitalisering, klimakrise, økende global ulikhet, og trusler mot demokratiet. Miljøene må utvikles videre, men norske forskere kan ikke gjøre det alene. Samarbeid og konkurranse går hånd i hånd i forskningen, og som et lite land er vi helt avhengig å samarbeide med de beste forskere og forskermiljøer over hele verden. Norge har gode forutsetninger for å hevde seg i den internasjonale konkurransen om å skape ny og viktig kunnskap og et kunnskapsbasert næringsliv.

Vi har kunnet glede oss over svært gode resultater på den tøffeste kvalitetsarenaen i Europa, ERC. Vi er attraktive samarbeidspartnere i EU-forskning, og vi inngår i partnerskap med de beste universitetene i USA, Asia og resten av verden. Men ingen bør ta for gitt at Norge klarer å holde denne posisjonen. Det krever vedlikehold av eksisterende topp-forskningsmiljøer, og videreutvikling av nye.

Det har vært mye diskusjon i mediene om den økonomiske situasjonen i Forskningsrådet. Regjeringens hestekur er svært krevende, og det er ikke tvil om at forskningsmiljøer vil svekkes. Universitetet i Oslo alene vil tape ca 400 millioner kr (over 4 år) dersom en Fripro-utlysning avlyses. Med det kuttet kommer tap av forskning på forskningsfronten. Vår konkurransekraft svekkes og følgekostnaden kan bli lavere suksessrate i EUs Horisont Europa. Det betyr tap av unge forskertalenter som ikke kan sitte å vente på at døren til en forskerkarriere skal åpnes igjen.

Ringvirkninger vil merkes i forskningsmiljøene når overhead-midler faller bort – midler som dekker fast ansatte satt til å ivareta vår store portefølje av eksterne prosjekter. Det handler om alt fra IT-systemer, dimensjonering av administrasjonen, til drift av dyre nasjonale forskningsinfrastrukturer. Resultatet kan bli at vi må stenge laboratorier i perioder eller helt.

Vi skal selvsagt ikke kaste kortene, og fokus må flyttes til hvordan vi møter krisen. Statsråden har understreket at forskningspolitikken ligger fast, og at støtten til forskning skal bevares. Likevel er det skapt usikkerhet til hva som skjer i neste statsbudsjett. Håndteringen har svekket det norske forskningssystemets omdømme internasjonalt. Det stilles mange spørsmål.

Håndteringen har svekket det norske forskningssystemets omdømme internasjonalt.

Svein Stølen og Åse Gornitzka

Universitetet i Oslo må, som alle andre forskningsinstitusjoner, finne måter å møte de konkrete og umiddelbare kuttene på. Vi vil så vidt mulig søke å hjelpe de unge talentene, og ansette før bevilgninger er mottatt. Vi vil vurdere forskyvninger i eksisterende prosjekter, og velge løsninger som ikke svekker forskningen for de ialt 303 prosjekter med totalt budsjett over 3.3 milliarder dette gjelder. Andre tiltak er også aktuelle.

Samtidig er vi svært opptatt av at vi også fremover trenger et sterkt og ressursrikt forskningsråd. Vi må ikke falle for fristelsen til å tro at det gir kvalitetsheving å fordele ressursene flatt. Vi må prioritere og vi må sikre tøff konkurranse mellom forskningsmiljøer. Dette var nettopp rådene Mats Benner og Gunnar Öqvist ga det norske forskningssystemet i en mye debattert rapport i 2014.

Men vi håper at Forskningsrådet nå også revurderer sine egne ulike aktiviteter, og bidrar både til prioritering av oppgaver og med en forskningspolitisk stemme i samfunnet. Forskningsrådet er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, og må ikke gjøres om til et direktorat. Det er flere hendelser som gjør at en slik påpekning er påkrevd.

Dessuten viser situasjonen svakheten ved at Norge bare har ett offentlig forskningsråd og ingen private fond av større betydning som støtter forskning. Diskusjonen om en egen organisering for langsiktig grunnleggende forskning etter modell av EUs ERC bør reises, og det bør tas initiativ for å fremme flere private former for forskningsfinansiering. Vi ser også frem til å bidra med forslag til sammensetningen av Forskningsrådets styre som vil være viktig for fremtiden.

Styret skal etter vedtektene ha 11 medlemmer og bred innsikt i forskning. Det trengs. Selv det som økonomisk-administrative spørsmål har store faglige implikasjoner som balansen mellom grunnleggende langsiktig forskning og tematisk forskning. Det trengs det stor faglig tygde for å håndtere. Intermistyret må derfor vise stor forsiktighet i sine disposisjoner.

Det tar tid og ressurser å bygge internasjonalt sterke forskermiljøer. Det er fort gjort å bygge dem ned. Det er en viktig forståelse i en tid som skriker på tydelige politiske ambisjoner og visjoner for norsk forskning. Forskning i verdensklasse er ikke en utgiftspost på statsbudsjettet, men en investering i fremtiden.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
meninger åse gornitzka forskning ola borten moe debatt svein stølen forskningsrådet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS