Debatt ● olav bolland
Kravet om to sensorer må revurderes
— Vi ser allerede nå at ordningen bremser bruken av og utviklingen av de vurderingsformene som gir det beste læringsutbyttet for studentene.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Reaksjonene har vært mange etter at Stortinget tidligere i år vedtok den såkalte tosensor-ordningen. Intensjonen var å styrke studentenes rettssikkerhet, men på Fakultet for ingeniørvitenskap ved NTNU ser vi allerede hvilke negative konsekvenser ordningen gir for våre 6500 studenter.
Som en del av ny universitets- og høgskolelov besluttet politikerne at det skal benyttes to sensorer i alle vurderinger hvor det gis bokstavkarakter, og at minst en av sensorene skal være ekstern. Dette har skapt betydelig bekymring i UH-sektoren. Det gjelder også hos vår faglærerstab.
Vi ser allerede nå at ordningen bremser bruken av og utviklingen av de vurderingsformene som gir det beste læringsutbyttet for studentene, som underveisevalueringer, mappevurderinger og prosjektoppgaver.
Tosensor-ordningen er meget ressurskrevende sammenlignet med dagens system. I tillegg til det som kreves av økte økonomiske ressurser, er det en egen utfordring å finne kvalifiserte fagfolk, som har anledning og tid til sensurarbeid av et helt annet omfang enn før. Spesielt med tanke på at det kreves at den ene sensoren ikke har vært involvert i undervisningen av faget.
Skal vi løse samfunnsoppdraget vårt må vi utdanne de ingeniørene Norge trenger, og som har den kompetansen samfunnet og næringslivet etterspør. Vi har de seneste årene blitt flinkere til å ta i bruk vurderingsformer som både bidrar til god progresjon og et godt læringsutbytte. Et eksempel er såkalte mappe-eksamener, hvor studentene leverer flere oppgaver gjennom året som alle får en individuell vurdering. Oppgavene utgjør til sammen grunnlaget for sluttkarakteren som settes.
Fagmiljøer som i stor grad har tatt i bruk mappevurderinger, ser nå ingen annen vei enn å gå tilbake til tradisjonelle eksamener på grunn av utfordringene tosensor-ordningen byr på. Det blir for ressurskrevende å involvere en ekstra sensor gjennom semesteret til mappe-eksamener.
Andre tiltak instituttene nå iverksetter er mer av flervalgseksamener, og økt bruk av bestått/ikke bestått-vurderinger. Summen av tiltakene er at vi beveger oss bort fra de eksamensformene som gir godt læringsutbytte. Jeg vil påstå at den økte rettsikkerheten noen mener studentene får med tosensor-ordningen, vil føre til et tap i læringsutbytte, studentenes motivasjon og progresjon.
I stedet for at vi nå skal bruke mer av fakultetets ressurser på sensur, ville vi heller brukt ressurser og innsats på å heve utdanningskvaliteten. Vi vet at vi må videreutvikle våre undervisningsformer, og at vi kontinuerlig må fornye emnene vi tilbyr, for å gi studentene den kompetansen de trenger i møte med at arbeidsliv i stor omstilling.
Jeg ber derfor politikerne om å gjøre en ny vurdering av tosensor-ordningen.
Les også:
Følg flere debatt i akademia på Khronos meningsside
