LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
ansettelser
— Knusende rapport om midlertidighet ved universiteter og høgskoler
Forskerforbundet krever hastetiltak etter fersk rapport som kritiserer bruken av midlertidige ansettelser ved universiteter og høgskoler.
Publisert
På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har Proba samfunnsanalyse undersøkt hvordan ekstern finansiering påvirker bruk av midlertidige stillinger i universitets- og høgskolesektoren.
— Forskningsrådet tildeler grunnforskningsmidler til de mest framstående eller lovende forskergrupper og -miljøer. Det framstår da som et paradoks for oss at en stor andel av disse midlene går til å finansiere ansettelse av forskere uten fast og langsiktig tilknytning til institusjonene, heter det i rapportens oppsummering.
Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind mener det er en knusende rapport, som må føre til umiddelbar politisk handling.
— Vi kan ikke akseptere at staten selv konsekvent bryter med et av hovedprinsippene i norsk arbeidsliv, nemlig retten til fast ansettelse, sier Lind.
Hun ber statsråd Ola Borten Moe innkalle sektoren til et hastemøte om rapporten, og komme med politiske tiltak, sier Lind i en første kommentar til rapporten.
Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel sier at rapporten fra Proba viser at både Kunnskapsdepartementet og institusjonene må være bevisst forholdet mellom ekstern finansiering og midlertidighet i sektoren.
— Jeg er glad for at utviklingen går i riktig retning, men midlertidigheten er høyere på universiteter og høyskoler enn i resten av arbeidslivet. Eksternfinansiering blir ofte pekt på som en medvirkende årsak til dette. Regjeringen er opptatt av å forstå hva som er nødvendig for å øke andelen fast ansatte, sier Hoel i en kommentar.
Rapporten: Postdoktor i strid med formålet
Rapporten baserer seg på undersøkelser som har blitt gjennomført ved dokumentstudier, statistisk analyse, intervjuer og en litteraturgjennomgang.
Kunnskapsdepartementet trekker fram at et viktig hovedfunn er at samtidige krav til institusjonene om å skaffe ekstern finansiering og redusere midlertidighet skaper en målkonflikt for ledere på alle nivåer i universitets- og høgskolesektoren.
Det trekkes fram i rapporten at Kunnskapsdepartementet bør avklare nærmere hva som skal være å regne som uønsket midlertidighet, og hvilket nivå av dette som skal anses som akseptabelt.
På den andre siden mener Proba at det er usikkert om institusjonene er «rigget» for å håndtere finansieringsrisiko. Proba stiller også spørsmål om dagens rekrutteringsmekanismer og karriereveier ved universiteter og høgskoler er de beste for å oppnå forskning av topp internasjonal kvalitet.
I oppsummeringsdelen av rapporten heter det at et omstridt tiltak som har blitt brukt for å redusere omfanget av midlertidige ansettelser, er bruk av stillingstypen fast ansatt med ekstern finansiering. Det er usikkert om slike stillinger skal regnes som en ønsket eller akseptabel form for midlertidighet – eller som en omstridt eller mindreverdig form for fast ansettelse.
Proba trekker også fram at postdoktor-stillingen ofte brukes i strid med formålet, særlig ved at kvalifiseringsaspektet
ikke ivaretas i tilstrekkelig grad, slik at man står igjen med noe som i realiteten er en
midlertidig forskerstilling.
— Forstår at det er utfordrende
— Jeg skjønner at sektoren opplever det som utfordrende å håndtere krav til kvalitet og eksternfinansiering på den ene siden med krav om lavere andel midlertidig ansatte på den andre, sier statssekretær Hoel.
Han legger til at samtidig forventer departementet at institusjonene tar ansvar.
— Derfor er det er desto viktigere at man etterstreber å løfte risikoen med ekstern finansiering fra individnivå og høyere opp på institusjonen, som for eksempel på faggruppenivå. Dette er et lederansvar, som vi forventer at institusjonene jobber videre med og som vi ønsker å ha videre dialog med sektoren om, sier Hoel.
Han mener også at man må se på om innretning på eksterne forskningsmidler kan justeres slik at midlene i mindre grad finansierer midlertidige stillinger.
— Institusjonene selv har et ansvar for å rigge seg slik at de i større grad løfter risikoen med eksterne midler opp fra individnivå. Rapporten viser at mange midlertidige stillinger er finansiert av institusjonene selv, sier Hoel.
Roser Borten Moe for å ha bestilt rapporten
Leder for Forskerforbundet Guro Lind roser på sin side forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe for at han har bestilt rapporten.
— Det betyr jo at han kommer ti å bruke den masse. Han har stilt de rette spørsmålene og fått klokkeklare svar. Det skal han ha kred for, sier Lind til Khrono.
Hun mener rapporten viser hvordan statens egne finansieringssystemer og arbeidsgiverpolitikk bidrar til høy midlertidighet i universitets- og høyskolesektoren, stikk i strid med hovedprinsippene i norsk arbeidsliv og regjeringens egen arbeidslivspolitikk.
— Denne rapporten bør leses grundig både i departementet og av alle som har lederansvar i universitets- og høyskolesektoren, og må føre til varige endringer i arbeidslivspolitikken i sektoren. Vi kan ikke akseptere at staten selv konsekvent bryter med et av hovedprinsippene i norsk arbeidsliv, nemlig retten til fast ansettelse. I universitets- og høyskolesektoren er bruken av midlertidighet langt over normalen i norsk arbeidsliv, og denne rapporten slår fast at det er statens egne styringsprinsipper som står i veien for storrengjøringen. Det er uakseptabelt, slår Lind fast, i en pressemelding fra Forskerforbundet.
— Gode tiltak i sektoren
— Rapporten viser også gode eksempler på hvordan institusjonene arbeider for nettopp å løfte risikoen med eksternfinansiering slik at den ikke skal belastes den enkelte arbeidstaker gjennom midlertidighet, sier Hoel.
Han trekker fram at rapporten blant annet viser til hvordan NTNU arbeider med å løfte risikoen forbundet med ekstern finansiering fra individnivå opp på til enten et faggruppenivå eller instituttnivå.
— Her håper jeg at institusjonene kan dele erfaringer og lære av hverandre. Så skal vi i Kunnskapsdepartementet gjøre vårt for å ruste institusjonene til å gjøre denne jobben. Helt konkret er det grunn til å vurdere hvordan de eksterne forskningsmidlene kan innrettes på en måte som også fremmer best mulig vilkår for forskerne og forskningen, sier Hoel.
— Sist, men ikke minst, er det flere spørsmål som vi ser er aktuelle i kjølvannet av denne rapporten. Vi kommer til å arbeide videre med å hente inn kunnskapsgrunnlag som kan gi oss mer innsikt i dynamikken mellom eksternfinansiering og midlertidighet. Vi tar også med oss midlertidighetsproblematikken inn i arbeidet med ny universitets- og høgskolelov og i arbeidet med stortingsmeldingen om forskningssystemet, sier statssekretæren.
— Ny UH-lov blir viktig
Guro Lind har mange klare anbefalinger til departementet. Hun foreslår blant annet å stramme inn postdoktorordningen, og å ikke lenger regne forskningsmidler gitt fra regjeringen via Forskningsrådet som eksterne midler.
— Det er mye som kan gjøres raskt. Arbeidet med en ny universitets- og høgskolelov pågår. Der må det tas grep som bidrar til å redusere adgangen til midlertidig ansettelser. Særlig er det viktig at postdoktorordningen strammes inn.
— Regjeringen er også i gang med å endre styrings- og finansieringssystemet for sektoren, og resultatet må bli et system som i større grad understøtter langsiktighet og forutsigbarhet, og ikke skyver all risiko over på enkeltforskerne, sier Lind.
Hun trekker også fram at det må bli enklere for institusjonene å skaffe handlingsrom til å videreføre ansatte mellom to prosjekter, og midler gitt fra regjeringen via Forskningsrådet bør ikke lenger regnes som eksterne midler.
— Til sist viser rapporten at det trengs et stort arbeid for endre holdninger og kultur i ledersjiktet i sektoren. Her bør Borten Moe starte med å innkalle sektoren til et hastemøte om rapporten og veien videre, sier Lind.