Midlertidighet
Flere har fått fast jobb:
— Fortsatt et godt stykke igjen
Andelen midlertidig ansatte ved høgskoler og universiteter har gått litt ned det siste året. Men verken statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) eller fagforeningene er fornøyd.
— Det er jo positivt at utviklingen går i riktig retning. Men, midlertidigheten er en del høyere enn i resten av arbeidslivet, så det er fortsatt et godt stykke igjen til målet, sier Hoel.
De ferske midlertidighetstallene fra HK-dir viser en nedgang på 1,1 prosentpoeng fra 2021 til 2022 for de statlige universitetene og høgskolene. Andelen midlertidige i vitenskapelige stillinger går fra 12,9 prosent til 11,8 prosent.
Det tilsvarer 139 færre midlertidig ansatte. Totalt er det 1809 midlertidige ansatte i 2022. 13.552 vitenskaplige ansatte har fast jobb ved de private og offentlige høgskoler og universiteter.
Tallene viser også store variasjoner. Noen kan vise til relativt stor nedgang. Samtidig går midlertidigheten opp ved én av tre institusjoner.
I tabellene ser du midlertidigheten for vitenskapelig ansatte ved statlige og private høgskoler og universiteter. Rekrutteringsstillinger (stipendiater, postdoktorer og vitenskapelige assistenter) og åremålsstillinger er ikke inkludert.
Betydelig politisk press
Universitetene og høgskolene har i flere år opplevd et betydelig politisk press for å få ned tallet på midlertidige ansatte.
Undersøkelser viser at mange midlertidig ansatte har liten tro på å få fast jobb. Fire av fem postdoktorer vil ikke anbefale unge å satse på en forskerkarriere, ifølge en fersk undersøkelse fra Forskerforbundet.
— Slik vi ser det i dag, er jo karriereveien for unge norske akademikere brutt. Før kunne man komme seg til en doktorgrad, og var man flink her, en postdoktorstilling, og utmerket man seg her også inn i en fast jobb, sier hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved Universitetet i Bergen (UiB), Kjell Erik Lommerud.
— Nå er det internasjonal konkurranse i alle ledd, så det er lite sannsynlig at våre egne postdoktorer ender opp som fast ansatte. Norske talenter velger andre løsninger enn å forsøke å kjempe seg inn i akademia. En utfordring som kanskje er vel så viktig å se på som selve midlertidigheten, mener Lommerud.
Mange krav om endring
For et år siden sa forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) at han forventet at universitetene og høgskolene fikk ned midlertidigheten. Og han var ikke den første statsråden som satte dette høyt på dagsordenen. Daværende statsråd Iselin Nybø (V) satte tilsvarende krav i 2019 og kalte i januar 2020 blant annet verstingene inn til møte.
I løpet av fire år burde en være på nivå med resten av arbeidslivet, som de siste to årene i snitt har ligget på rundt 8,5 prosent, sa Ola Borten Moe.
— Ett prosentpoeng på ett år, går det raskt nok?
— Vi har ikke satt et klart mål for det. Det vi har som mål er at midlertidigheten skal ned på det som er vanlig nivå i arbeidslivet for øvrig i løpet av vår regjeringsperiode. Da er ett prosentpoeng prosent på ett år en grei framgang, sier Borten Moes statssekretær, Oddmund Løkensgard Hoel.
Han opplever at institusjonene har tatt føringene fra regjeringen på alvor.
— Etter å ha jobbet med dette i et år, er det vårt klare inntrykk at institusjonene har tatt føringene på alvor og at det blir jobbet mer systematisk med enn tidligere. Vi er inne i et godt spor.
Forskerforbundet ikke fornøyd
Fagforeningene er også svært opptatt av å redusere midlertidigheten.
— Det er positivt at andelen midlertidige går ned, men over 11 prosent midlertidige er fortsatt for mange. Det er ingen grunn til at akademia skal ligge høyere enn resten av arbeidslivet, sier leder for Lise Lyngsnes Randeberg i Akademikerne.
Akademikerne er en hovedsammenslutning for 13 fagforbund for folk med høyere utdanning.
Leder Guro Elisabeth Lind i Forskerforbundet kan heller ikke si seg helt fornøyd. For etter å ha sett nærmere på tallene, ser Forskerforbundet at det også har vært en økning i antall postdoktorstillinger og andre åremålsstillinger. Disse regnes ikke som midlertidige i statistikken, men er like fullt midlertidige.
— Det er sterkt bekymringsfullt. For det haster mer enn noen gang å få gjort noe med midlertidighetsproblemet. Og da må vi løse problemet i sin helhet, og ikke bare flytte problemet over i andre kategorier, sier hun.
Hun er bekymret for at nedgangen skal bli en hvilepute for politikerne og institusjonene.
— Fordi det ser ut som midlertidigheten går ned, mens man i praksis bare har flyttet problemet, sier Lind.
Hun understreker at hun har inntrykk av at institusjonene jobber systematisk med problemstillingen.
— Men det er viktig med det helhetlige blikket, sier hun.
Her er nedgangen størst
Andelen midlertidige i akademia har sunket jevnt og trutt de siste årene. I 2018 var den på litt over 16 prosent.
Alt i alt har det, ifølge den offisielle midlertidighetsstatistikken, blitt 139 færre midlertidig ansatte ved statlige institusjoner fra 2021 til 2022. Samtidig har det blitt 101 flere postdoktorer, og totalt 186 flere i åremålsstillinger.
Blant universitetene og de større statlige høgskolene er det Høgskolen i Innlandet, OsloMet, Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen som kan vise til størst prosentmessig nedgang i midlertidigheten.
Ved OsloMet har midlertidigheten gått ned med nesten 3,5 prosentpoeng det siste året.
Hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet, Erik Dahlgren, sier at ledelsen ved OsloMet er tydelig på at midlertidigheten skal ned.
— Mitt inntrykk er at toppledelsen har vært tydeligere i organisasjonen på at man skal man skal i så stor grad som mulig unngå midlertidighet. Arbeidsgiver har vært veldig fokusert på å gå ut til sine og si at her er faktisk hovedregelen at man skal ansettes fast. Og de signalene som kommer ovenfra er veldig viktige, sier han.
- Les også: «Faste midlertidige» skal under lupen
Vedtok strategi mot midlertidighet
Aller størst nedgang kan Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo vise til. Den vitenskapelige høgskolen, som har 166 årsverk, har gått fra 31,2 til 17,6 prosent midlertidige.
Direktør Randi Stene forklarer at de juni i fjor vedtok en plan for å redusere midlertidighet, og at de har fulgt opp denne.
— Dette dreier seg om alt fra hvordan vi benytter faste ansatte, hvordan vi behandler forespørsler om midlertidige ansettelser og at dette er et tydelig lederansvar. Det er et sterkt fokus i alle ledd på å redusere midlertidighet, og bruken av semesterkontrakter skal med få unntak avvikles innen høsten 2024, sier hun.
Forsker 1108 mest midlertidig
Statistikken for de statlige institusjonene viser at det er forskerstillingen «forsker 1108» som har høyest midlertidighet (74 prosent). Dette er en stilling som typisk er eksternt finansiert.
Deretter følger høgskolelektor, der 48,7 prosent er midlertidige.
Høgskolelektor er også stillingskategorien der nedgangen i midlertidighet har gått mest ned det siste året, etterfulgt av førsteamanuensis.
Flere« fast midlertidige» forklarer nedgang
Midlertidigheten ved Universitetet i Bergen har fra 2021 til 2022 sunket med 30 årsverk, men nær 15 av disse kan forklares med at forskere finansiert på eksterne midler har gått fra å være midlertidig ansatt til å være fast ansatt i oppsigelig stilling, eller «fast midlertidig».
Sist høst så Khrono på utviklingen fra 2011, og tendensen var helt åpenbar: Særlig ved universitetene hadde man fått redusert sine midlertidighetstall først og fremst ved å ansatte forskere finansiert på eksterne midler som fast midlertidig, ikke bare i ren midlertidig stilling.
Dette forklarer 80 prosent av endringen fra 2011 til 2021.
Når man ser på tallene fra 2021 til 2022, har både NTNU, UiO og NMBU stillstand eller nedgang i tallene for fast midlertidige ansatte forskere på eksterne midler.
Universitetet i Bergen fortsetter trenden og øker med nær 15 årsverk i kategorien fast midlertidig ansatt på eksterne midler.
10 varsler om oppsigelser
Kjell Erik Lommerud i Forskerforbundet ved Universitetet i Bergen forteller at de i løpet av våren jobbet grundig med tallene for å forså mer hva som ligger bak.
— Vi ba om informasjon fra administrasjonen og fikk da vite at det de siste årene er sendt ut 10 varsler om oppsigelser til disse faste midlertidige ansatte, og at seks av dem faktisk endte opp med å miste jobben. Det er selvsagt tøft for de det gjelder, men dette er en gruppe på flere hundre ansatte, og derfor ikke noe som har skjedd svært ofte, sier Lommerud til Khrono.
Han trekker også fram at man ved UiB senket terskelen for å kunne bli fast midlertidig ansatt fra 3 til 2 år. Det reduserer midlertidighetstallet.
— Det er mange ved UiB som ikke er glade for denne endringen. Tanken er jo at det er en bedre posisjon for den ansatte å være fast midlertidig, framfor ren midlertidig ansatt. Det kan imidlertid argumenteres at ved å ha den samme treårsregelen som alle andre, så vil de fast ansatte forskerne i større grad ha en reelt fast stilling. Noen prosjekter kuttes nå ned til 23 måneder for å unngå fast ansettelse, forklarer Lommerud.
Avviser begrepet
Rektor Margareth Hagen ved UiB avviser å bruke begrepet «fast midlertidig».
— Dette er forskere som arbeider med eksternt finansierte prosjekter. Fagmiljøene og forskerne selv legger til rette etter beste evne for å sikre videre finansiering av disse stillingene. Det er derfor misvisende å bruke denne betegnelsen, mener Hagen:
— Jeg opplever ikke stor uenighet i sektoren om at universitetene skal ha forskere på eksternfinansierte prosjekter, eller at de skal ansettes fast. Derfor må det være positivt at UiB øker antall faste ansatte forsker. Ved UiB etterstreber vi også ryddighet slik at vi ikke misbruker postdoktorstillinger til eksternfinansierte forskningsprosjekter.
Hagen trekker fram at midlertidighet er en viktig utfordring.
— UiB legger stor vekt på å sørge for god karriereveiledning og å være en god arbeidsgiver også for yngre forskere. Det er klart at situasjonen og signalene om en mye strammere finansiering av forskning i Norge, vil gjøre dette vanskeligere, understreker Hagen.
Endringslogg:
09.11.2022, kl. 19.40: Oppdatert med de faktiske tall for antall midlertidige ansatte.