Debatt ● Lind og Korsvoll
Postdoktorene fortjener bedre betingelser
Postdoktorene fortjener bedre betingelser, skriver Guro Lind og Nils Hallvard Korsvoll.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Når regjeringen snart skal legge fram forslag til endringer i Universitets- og høyskoleloven med forskrift, må postdoktorene være vinnerne. Guro Elisabeth Lind, leder av Forskerforbundet Nils Hallvard Korsvoll, leder av Akademiet for yngre forskere
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
De jobber knallhardt i usikre jobber, og norsk forskning er helt avhengige av dem. Postdoktorene er en gruppe forskere som ofte tas for gitt, men som fortjener større anerkjennelse og bedre arbeidsbetingelser.
Statistikken viser en eksplosiv vekst i antall postdoktorer, fra 250 i 2000 til 1817 i 2022 — en økning på mer enn 600 prosent. Veksten i antall postdoktorer er mange ganger større enn veksten i undervisningsstillinger og kombinerte vitenskapelige stillinger, som har hatt en vekst på 73 prosent.
Denne utviklingen rimer dårlig med det som — ifølge loven — er meningen med postdoktorstillingen: Å kvalifisere for en videre akademisk karriere. En NIFU-rapport fra 2020 viser da også at postdoktorstillingen for en stor del brukes til å bemanne forskningsprosjekter, og ikke som en reell kvalifiseringsstilling. Postdoktorene er avgjørende for at Forsknings-Norge skal gå rundt, men får generelt for dårlig oppfølging og har svært usikre karriereveier. I Forskerforbundets medlemsundersøkelse blant vitenskapelig ansatte fra høsten 2022 er det ingen grupper som er så misfornøyde med arbeidssituasjonen som postdoktorene. Bare 1 av 5 vil anbefale andre en forskerkarriere. En viktig årsak er den høye jobbusikkerheten.
Det er en grunn til at postdoktorstillingen nevnes særskilt i norsk lov, og er unntatt hovedregelen om fast ansettelse i norsk arbeidsliv. Gjennom postdoktorstillingen skal du nemlig gis kvalifiserende opplæring som forbereder deg på en videre karriere i akademia. Slik er det ikke i dag. Mange postdoktorer har en arbeidssituasjon som står i direkte motstrid til intensjonen i lovverket. Slik kan det ikke fortsette. Enten må institusjonene gi postdoktorene kvalifisering innen forskning, undervisning, veiledning og forskningsadministrasjon, innenfor rammen av en forpliktende utviklingsplan. Eller så må postdoktorene ansettes på vanlig måte, som forskere i fast stilling. Institusjonene kan ikke fortsette å få i både pose og sekk: Midlertidig stilling, men ingen kvalifisering. Slik det er nå, er postdoktorene altfor ofte uforpliktende arbeidskraft og postdoktorordningen er blitt en form for skjult midlertidighet.
Regjeringen har lovet en storrengjøring i norsk arbeidsliv. For Ola Borten Moe er den nye Universitets- og høyskoleloven, som skal legges fram i år, en gylden anledning til å svinge kosten. Akademiet for yngre forskere og Forskerforbundet lanserte i 2021 en ny modell for postdoktorstillingen. Den rydder opp i dagens uheldige praksis, en ny modell for postdoktorstillingen. Hovedelementene er en fireårig postdoktorperiode, og klare krav til innholdet i stillingen, inkludert en forpliktende utviklingsplan. Når UH-loven snart legges frem, forventer vi at postdoktorene prioriteres. De må sikres tryggere karriereveier og bedre oppfølging. Til beste for Norge som kunnskapsnasjon.
