Kommentar Redaktør TOve Lie
Klart for krangel om finansiering
Ingenting splitter universitets- og høgskolesektoren mer enn finansiering. Nå er det på 'an igjen. Krydret med relevans.
Publisert
Oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Et noe uvanlig stortingsflertall har satt fart på debatten om finansiering av høyere utdanning igjen. I forrige uke fikk Fremskrittspartiet uventet flertall for sitt forslag om at relevans i utdanningene skal være et insentiv for finansiering. Med andre ord: Universiteter og høgskoler belønnes økonomisk dersom deres uteksaminerte kandidater får seg relevant jobb.
Hestehandelen mellom de tre opposisjonspartiene, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Arbeiderpartiet, skjedde i Stortinget sist uke under behandling av kompetansereformen. Seks ulike punkter er de tre partiene enige om - der det ene er en gjennomgang av finansieringsmodellen med underpunkt at et insentiv skal være: «Relevant arbeid etter endt studie».
De tre nye stortingskameratene sto fram med den store nyheten i VG med jubel og glede. De hadde ikke tatt bort noe av regjeringens forslag til ny kompetansereform, ble det sagt, men bare «spisset» den litt.
Ikke lang tid etter at nyheten om det nye flertallet var ute, kom også kritikken, fra flere hold, mest av alt fra de eldste universitetene med rektorene Svein Stølen (UiO) og Dag Rune Olsen (UiB) i spissen, mens også fra regjeringspartiet Høyre og opposisjonspartiet SV.
Mest pepper får Arbeiderpartiet fordi de har gått i kompaniskap med Fremskrittspartiet, og både Høyre og SV ber Ap om å snu i saken.
Kan hende er Ap allerede på god vei til retrett, sånn kunne ihvertfall uttalelsene til Nina Sandberg i NRKs Dagsnytt18 sist fredag tolkes. Der understreket hun i debatten:
— Dette er ikke vedtatt, ingenting er bestemt ennå, men vi ønsker oss en nødvendig gjennomgang av finansieringsordningen, men vi har ikke landa på noen modell, sa hun.
Og godt er det. For timingen til det nye flertallet bak forslaget kunne knapt vært dårligere.
Selv om etter- og videreutdanning og den såkalte kompetansereformen skal diskuteres i Stortinget nå, så jobbes det i Kunnskapsdepartementet både med en stortingsmelding om arbeidslivsrelevans i høyere utdanning, der fristen for innspill var satt til 15.september i fjor.
Det jobbes også med en stortingsmelding om styringspolitikk ved statlige universiteter og høgskoler - og her er også en ny finansieringsmodell en viktig del. Her var innspillsfrist for universiteter, høgskoler og andre som ønsker det, opprinnelig 22.mai, men er utsatt til 5.juni.
Ifølge planene skal begge meldingene legges fram våren 2021.
Når det gjelder en eventuell ny styringspolitikk og finansieringsmodell er det regjeringens intensjon at det som vedtas som følge av styringsmeldingen skal gjelde i minst 20 år framover, heter det i et innspillsnotat.
Sett fra utsiden kan de sterke reaksjonene fra øverste hold ved noen av landets universiteter synes noe merkelig og overilt mot forslaget til Ap, Sp og Frp. Det er i praksis kun en bestilling om at arbeidsrelevans skal være en del av finansieringsmodellen som skal utredes og legges fram om et år. Men med tanke om hva som er i kjømda fra potensielt styringskåte politikere i storting og departement, så er det all mulig grunn til å passe på.
Fem spesielt inviterte har kommet med sine innspill til styringsmeldingen allerede: Overstyring, «direktoratisering,» for tett innblanding i utdanningene, kortsiktighet og mangel på tillit er noe av kritikken mot dagens styringsmodell. I tillegg er dagens mål- og resultatstyring lite treffsikker og for byråkratisk, mener de fem: tidligere NTNU-rektor Gunnar Bovim, UiS-rektor Klaus Mohn, viserektor ved UiO Åse Gornitzka, styreleder i Nokut Lise Iversen Kulbrandstad og Jonas Stein, førsteamanuensis og medlem av Akademiet for yngre forskere.
Og når det gjelder innspillene til de fem har de nok så godt som en samlet kunnskapssektor i ryggen, mens forslaget fra Sp, Ap og Frp i realiteten både kan sees på som for tett innblanding, kortsiktighet, mangel på tillit til utdanningsinstiusjonene og mer byråkrati.
Det er lite som splitter sektoren mer enn nettopp finansieringsmodell, det så vi sist den var oppe til debatt - i 2014-2015-2016.
Der sto de unge universitetene, samt høgskolene mot de eldste. Og de fire eldste breddeuniversitetene «vant» den gangen og har fortsatt den mest rause finansieringen. Og kritikerne kritiserte regjeringen for manglende transparens i finansieringsmodellen. Den gangen lot de 70 prosent av basisbevilgningen ligge, og det er nettopp i denne at de yngre universitetene mener at urettferdigheten ligger.
Og etterdønningene etter finansieringsuenigheten gikk i flere år, og er ennå ikke helt over. I dag, mandag meldte fire rektorer, Petter Aasen og Curt Rice som rektorer på to av de ferskeste universitetene i landet, og høgskolerektorene Kathrine Skretting (Innlandet) og Berit Rokne (Høgskulen på Vestlandet), seg på i debatten. De to sistnevnte jobber for å bli universitet.
De fire - som alle har en stor del profesjonsutdanninger i sin portefølje - synes at et krav om arbeidsrelevans i utdanningene ikke er noe urimelig krav fra myndighetene. De hilser også en gjennomgang av finansieringsmodellen velkommen.
Og dermed er alt som det har vært, de tidligere frontene er gjenopprettet. Det nye er stortingsflertallet - og det gjenstår å se om det holder seg til stortingsbehandlingen i 2021, en behandling som sannsynligvis kommer etter stortingsvalget.
