finansieringsmodell

SV og Høyre ber Ap snu

Høyre og SV går sammen og berArbeiderpartiet tenke seg godt om og trekke sin støtte til Fremskrittspartiets forslag til ny finansiering av høyere utdanning.

Det er jo veldig spesielt at Ap og Sp forhåndskonkluderer før man har hatt en normal høringsprosess., sier Mathilde Tybring-Gjedde (H) som er saksordfører for kompetansereformen i Stortinget.
Det er jo veldig spesielt at Ap og Sp forhåndskonkluderer før man har hatt en normal høringsprosess., sier Mathilde Tybring-Gjedde (H) som er saksordfører for kompetansereformen i Stortinget.
Publisert Oppdatert

Det var onsdag at de tre partiene Frp, Ap og Senterpartiet presenterte enighet på seks punkter med krav til regjeringen i utdanningspolitikken. Ett av punktene handler om ny finansieringsmodell for høyere utdanning, og forslaget har ført med eg mange protester.

Etter en debatt i NRKs Dagsnytt 18 fredag har det også blitt tvil om forslaget fra de tre er et krav eller et ønske til regjeringen.

Den som tviler mest er Mathilde Tybring-Gjedde i Høyre. Hun er saksordfører for saken i Stortinget.

— Jeg opplever at Arbeiderpartiet, etter at det har kommet mange protester fra sektoren, tåkelegger hva de egentlig har vært med på. Nå ønsker jeg at de tre partiene klargjør hva de egentlig vil. Er det slik at de krever at regjeringen skal endre finansieringsmodellen og at de tre faktorene skal med, eller ønsker de at regjeringen skal vurdere de tre faktorene, spør Tybring-Gjedde og legger til:

— Og hvis de fortsatt vil kreve dette ber jeg Ap om å snu. Dette har vært en kampsak for Frp i mange år. Men det er overraskende at Ap som er selverklært styringsparti er villig til å forhandle bort noe så viktig i en politisk hestehandel uten å snakke med sektoren selv.

Også SV og Mona Fagerås ber Arbeiderpartiet om å snu i saken. Hun skriver til Khrono at universitets- og høgskolesektoren må fortsette å protestere og på den måten tvinge Ap til å snu.

Dette har Frp, Ap og Sp formulert

De tre partiene har også stilt krav om flere permanente studieplasser og en opptrappingsplan de neste fem årene.

Fakta

De seks punktene

Her er de seks punktene som de tre partiene er enige om å påtvinge regjeringen i Stortingets behandling av ny kompetansereform:

  1. «Stortinget ber regjeringen opprette 1000 nye studieplasser innen høyere utdanning fra høsten 2020, i tillegg til at de 1000 som regjeringen varslet i revidert nasjonalbudsjett skal bli permanente, og at det videre utarbeides en forpliktende opptrappingsplan med 1000 nye studieplasser årlig over fem år.»
  2. «Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med stortingsmeldingen om styringspolitikken for statlige universiteter og høyskoler, om å legge frem forslag til nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler. Forslaget må utarbeides i tett samarbeid med utdanningssektoren og arbeidslivet. Incentiver/faktorer i forslaget til nytt finansieringssystem skal være
    • Relevant arbeid etter endt studie
    • Ulike opplegg for videreutdanning
    • Opprettelse av mindre og fleksible emner og moduler som arbeidslivet etterspør og som kan tas i kombinasjon med jobb»
  3. «Stortinget ber regjeringen opprette bransjeprogram for olje, gass og leverandørindustrien og den maritime sektor.»
  4. «Stortinget ber regjeringen nedsette et partssammensatt utvalg for å utrede hvordan arbeidstagere kan opparbeide seg en rett til kompetanseheving gjennom arbeidslivet, og sikre at tillitsvalgte tas med i drøftinger om hvilken kompetanseutvikling virksomheten trenger.»
  5. «Stortinget ber regjeringen utrede en ny incentivordning «Kompetansefunn Digital» for at små og mellomstore bedrifter skal investere i økt digital/teknologi kompetanse for sine ansatte.»
  6. «Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om å utvide retten til realkompetansevurdering til også å gjelde voksne uten rett til videregående opplæring.»

Kilde: VG og partiene

Men kravet fra de tre, som sammen utgjør et flertall på Stortinget, som har vakt mest debatt og ført til tilnærmet opprør blant flere rektorer er punktet som handler om at de krever at regjeringen legger fram en ny finansieringsmodell for universitetene og høgskolene, senest i forbindelse med meldingen om ny styringspolitikk.

Og de skriver at incentiver/faktorer i forslaget til nytt finansieringssystem skal være: Relevant arbeid etter endt studie, ulike opplegg for videreutdanning og opprettelse av mindre og fleksible emner og moduler som arbeidslivet etterspør og som kan tas i kombinasjon med jobb.

– For Ap var det kjempegøy da Frp kom til oss med denne forespørselen. Kompetansereform har vært en av de viktigste sakene for oss lenge. Dette er en stor seier for oss. Særlig det med høyere yrkesutdanning. Finansieringssystemet for høyere utdanning har vært den viktigste bøygen for å få til god livslang læring og den individuelle retten til god videre- og etterutdanning, sa Aps utdanningspolitiske talsperson, Torstein Tvedt Solberg til VG som først skrev om det uvanlige stortingsflertallet med Ap, Frp og Senterpartiet.

Les også:

Gratulerer Frp med gjennomslag

Mathilde Tybring-Gjedde (H) sier til Khrono at hun gratulerer Frp med det gjennomslaget de nå har oppnådd, men hun håper altså at Ap, og også Senterpartiet når de ser protestene fra universitets- og høgskolesektoren innser at de bør trekke sin støtte til forslaget.

— Frp fremmet dette også som en del av Granavoldenerklæringen. Det er viktige grunner til at vi ikke ville støtte, understreker Tybring-Gjedde.

— Vi har i dag et finansieringssystem med åtte faktorer. Det er komplisert som det er. Høyre i regjering er i gang med en større gjennomgang av styringen og finansieringen av sektoren. Vi ønsker også å rigge universitets- og høgskole-sektoren til å levere kortere modulbaserte og arbeidsrelevante etter- og videreutdanningsprogram, men det er jo veldig spesielt at Ap og Sp forhåndskonkluderer før man har hatt en normal høringsprosess.

Hun legger til at hun hører at Ap og Frp trekker fram at man gjør det slik i Finland og Danmark.

— Vi kan gjerne høste erfaringer fra sammenliknbare land i gjennomgangen av finansieringssystemet. Men det er ingen av de norske partiene som godt nok kjenner hvordan dette faktisk fungerer til at man på et bakrom på Stortinget bør konkludere med at dette er den beste løsningen, mener Tybring-Gjedde.

SV: Sektoren må være tydelig for å få Ap til å snu

Mona Fagerås er utdanningspolitisk talsperson for SV. På spørsmål fra Khrono svarer hun i en epost at hun er kjempeoverrasket over at Ap er blitt med på dette forslaget.

Jeg trodde virkelig Frp sto alene om å mene dette.

Mona Fagerås (SV)

— Jeg trodde virkelig Frp sto alene om å mene dette. Forstår ikke hvor Ap har vært i forhandlingene. De sliter åpenbart med å finne seg selv for tiden. Her har de nok bare gått på en smell, skriver Fagerås.

Mona Fagerås (SV), Utdannings- og forskningskomiteen.
Mona Fagerås (SV), Utdannings- og forskningskomiteen.

Hun oppfordrer sektoren til å drive sterk lobbying. Fagerås trekker fram at tirsdag denne uken måtte forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim snu i spørsmålet om universitetene og høgskoler fortsatt skal få eie egne bygg og eiendommer.

— Det var bra. Men dette var kun fordi en samlet sektor trykket hardt på og var kjempetydelig imot. Skal vi få Ap til å snu i dette spørsmålet må uh-sektoren være like tydelig nå og få Ap til å tenke seg om en gang til, understreker Fagerås.

Uheldige konsekvenser

Hun mener forslaget fra de tre partiene kan få svært uheldige konsekvenser.

— Forslaget vil også innebære kutt for humaniora som allerede er rammet hardt på grunn av krav til fullførte grader. Disse fagene er ofte brukt koblet opp mot andre utdanninger og fag. Dette synes vi i SV er bra. Spesielt i et bredt kunnskapsperspektiv vil SV framheve at disse fagene har stor relevans. Utdanning er aldri bortkastet, understreker hun.

Fagerås mener at også for de fagene som er rettet inn mot privat sektor, som Frp ofte hevder de er opptatt av, vil forslaget kunne få uheldige konsekvenser. Privat sektor har et mer svingende arbeidsmarked enn det offentlige.

— SV vil istedenfor å innføre flere tellekanter i sektoren øke basisfinansieringa. Dette vil gi mer tillit til sektoren. Noe jeg trodde iallefall Arbeiderpartiet var opptatt av, skriver Fagerås og legger til:

— SV vil også å satse mer på rådgivning og karriereveiledning. Mer samarbeid mellom universitets- og høgskolesektoren og arbeidslivet ville også vært med på å løse utfordringer knyttet til dette.