Kjerneverdienes iboende faenskap

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

De siste årene har kjerneverdier bredt om seg, også i utdanningssektoren. Kjerneverdier kan forstås som organisasjoners vurdering av «her-og-nå», og ønskede standarder; kort sagt deres identitet. 

Innføringen av kjerneverdier viser hvordan nye ledelsesstrukturer har vokst frem gjennom det som blir omtalt som «the rise of managerialism». I UH-sektoren er lærestedenes tendens til å bruke visjonsformuleringer og kjerneverdier ofte brukt i selvpresentasjoner. 

Debatt ● Tom Karp og Trond Blindheim

— Det er blitt så mange ledere at det er vanskelig å få øye på kjernevirksomheten for bare ledelse

Ifølge dosent Hogne Sataøen ved Örebro Universitet ser det ut til at de mest populære kjerneverdiene i utdanningssektoren er: Åpen og åpenhet, Respekt og respektfull, og Likestilling og likeverd.

Derimot ser vi i en rekke oppslag i ulike medier den siste tiden at kjerneverdier i beste fall har begrenset verdi. Debatten rundt ulike konflikter i akademia kan være ett eksempel. Et eksempel på kjerneverdier har jeg fra NTNU. De er: Kreativ, kritisk, konstruktiv og respektfull. Nyhetsoppslagene kan tyde på at f.eks. kreativitet og respekt har relativt skrinne levekår. Dette gjelder selvfølgelig ikke over alt, men vi har sett eksempler.

Debatt ● Aamaas, Olsen, Mathé og Danbolt

Vi er alle tjent med god akademisk lederopplæring

Styringsregimet (gjerne kalt New Public Management) ble populært på 1980-tallet. Det paradoksale med styringsregimet er at det i utgangspunktet baserer seg på mistillit. Kjerneverdienes iboende faenskap handler om at tilsynelatende velmenende ord og uttrykk i en rekke tilfeller blir misbrukt til de grader.

På mange læresteders nettsider er det en egen rullemeny med informasjon om visjoner og verdier. Mye tyder dessverre på at kjerneverdiene er dekoplet praksis. Sataøen mener at slik dekopling fører til at dette kan være noe organisasjoner formelt, og på symbolnivået kun relaterer seg til. Kan da kjerneverdiene egentlig brukes til noe? Det ser heller ut til at det gås i retning av posisjonsmakt, ensretting, mindre åpenhet, og mer styring og kontroll. Overdreven styring og kontroll er ikke er særlig effektivt.

Derfor vil jeg slå et slag for innføring av nye, generiske kjerneverdier i sektoren. Disse synes bedre tilpasset virkeligheten, og ser ikke ut til å være dekoplet praksis. De er: Konformitet, Lydighet og Underkastelse; forkortet KLU.

Siden kjerneverdier betegner en slags identitet, kan KLU til en viss grad sammenlignes med individers personlighet. Personligheten vår deles ofte inn i fem store personlighetstrekk, kalt domener. Pluss seks mindre trekk, kalt fasetter, under hver av de fem store trekkene. 

Lærestedenes identitet kan derfor deles inn i tre hoveddomener med underliggende «fasetter» eller effekter. Disse kan vi derfor betrakte som lærestedenes «personlighet».

Debatt ● Kenth-Arne Hansson

«Ledelse» bør ikke erstatte forskning som merittering i akademia

La oss ta dem i tur og orden.

Konformitet: Lærere oppfører seg i tråd med gjeldende normer, enten det er innenfor en bestemt gruppe eller mer generelt. Dette fører til:

● Handlingslammelse
● Stillhet
● Kollektivisme
● Kjønnsløshet
● Ubetydelighet
● Enfoldighet
● Rigiditet

Lydighet: Lærere følger påbud og ordre uten å stille spørsmål. Dette fører til:

● Hierarki
● Selvkastrasjon
● Selvsensur
● Selvutslettelse
● Selvlobotomi
● Nytteløshet
● Falskhet

Underkastelse: Streng ideologisk tvang (skolens realisme) under ledelsens uhindrede kontroll. Dette fører til:

● Frykt
● Forsakelse
● Fremmedgjøring
● GULagisme
● Karakterdrap
● Tåkelegging
● Intellektuell masochisme

I skoleledelsenes iver etter å oppnå mer kontroll og styring, er det en iboende fare for at lærerne (og andre ansatte for den saks skyld) bare gjør det skoleledelsen har bestemt, og ikke noe annet. Dette er en farlig vei å gå, fordi det ikke fremmer den kreativiteten lærestedene behøver. Når individer (les: lærere) bare oppfører seg i tråd med gjeldende normer, kan dette medføre en rekke uønskede effekter. 

Debatt ● Kristin Bech og Piotr Garbacz

Administrative ledere bør i likhet med vitenskapelige ledere ansettes på åremål

Disse finner vi i effektene av Konformitet. De er gjerne forbundet med stort ubehag og dermed ineffektivitet.

I domenet Lydighet finner vi det motsatte av frigjøring; individuell autonomi, det autentiske og det unike. Det handler om total utslettelse av lærernes identitet, helhet, selvbevissthet, selvrealisering og ansvar. Lærere skal gjøre det de får ordre om. Utslettes skal det meningssøkende, skapende, arbeidende, allmenndannende, og samarbeidende mennesket. Lærere blir redusert til produserende roboter styrt av ledelsens maktbegjær, og av rigide lære- og fagplaner. 

Kontrolliveren skjer på bekostning av den friheten vi setter så høyt. Det som innbyr til refleksjon og kritisk tenkning, taper systematisk terreng. Lydighet fører til at lærerrollen knyttet til danning utviskes. Læresteder som prioriterer nivå og målbarhet framfor refleksjon og skaperevne, taler for at de sensurerer og kastrerer lærerstanden.

Underkastelse: En masochistisk personlighet er en betegnelse som brukes om mennesker som har en spesiell tilbøyelighet til å søke situasjoner hvor de føler seg pint og plaget av andre. Intellektuell masochisme betyr i dette tilfellet at lærerne reduseres til mekaniske entiteter. GULag var et direktorat i Sovjetunionen. I tiden 1930–1955 administrerte det fangeleirer og straffekolonier. 

Fremmedgjøring har et psykologisk-moralsk aspekt og innebærer en nedverdigende og demoraliserende reduksjon av mennesket som fritt og skapende vesen. Rein og uforfalska undertrykkelse med andre ord. For de som vil vite mer om undertrykkelse, les gjerne boken «Pedagogy of the oppressed» av Paulo Freire.

Debatt ● Johan Bergh

Nå kommer julegavene fra våre ledere: — Klapper vi i hendene og synger av den grunn?