Politikerne ber universiteter sikre at «politikk ikke er forkledd som vitenskap»

Brussel (Khrono): Et vedtak i det danske Folketinget har satt fyr på dansk forskningsdebatt de siste dagene. Det stormer på universitetene.

— Et angrep på forskningsfriheten, mener Anders Bjarklev, som leder rektorkollegiet i Danske Universiteter.

— Som om jeg går inn til naboen og ber ham om å la være å pisse over hekken inn i hagen min. De fleste er nok enige i at han ikke skal gjøre det — men hvorfor sier jeg det til ham, om han ikke allerede har gjort det, spør retorikkprofessor Christian Kock.

Det er like innlysende å be universiteter holde forskning og politikk adskilt som å be politikere holde seg unna incest, heter det i en bredside han serverer i Videnskap.dk.

Det har også utløst et opprop fra 262 forskere som skriver at de «blir intimidert og sjikanert i en sånn grad at flere er blitt sykemeldt».

Dette vedtok de

I vedtaket fra Folketinget, med tittelen «Om overdreven aktivisme i visse forskningsmiljøer», heter det blant annet — og vi siterer på dansk:

«Folketinget har den forventning, at universiteternes ledelser sikrer, at selvreguleringen af den videnskabelige praksis fungerer. Det vil sige at der ikke forekommer ensretting, at politik ikke forklædes som videnskap, og at det ikke er muligt systematisk at unddrage sig berettiget faglig kritik».

— Jeg forventer at rektorene gjør det til en del av sin arbeidsrutine og en del av sin arbeidsbeskrivelse å holde øye med disse tingene. Ellers på ministeren gripe inn, sier Henrik Dahl fra Liberal Alliance til Science Report.

Vedtaket oppfattes av forskere og rektorer som en voldsom offensiv mot forskningen, melder videnskap.no.

«Aktivisme og pseudovitenskap»

Debatten startet ikke med forrige ukes vedtak i Folketinget. Det er siste kapittel i en hard politisk forskningsstrid de siste månedene, en strid også en norsk forsker havnet midt i.

Striden spisset seg til da nevnte Dahl sammen med nestlederen i Dansk Folkeparti, Morten Messerschmidt, i mars ville ha oppgjør med blant annet en migrasjonsforskning de mener er «infisert med venstreorientert aktivisme og pseudovitenskap».

Messerscmidt sendte også en rekke spørsmål til forskningsministeren fra Socialdemokratiet.

«Hvordan vil ministeren sikre at politiserende og aktivistiske dagsordener, som skaper hat og tvil om samfunsstrukturene våre, ikke sniker seg inn på universitetene under dekke av forskningsfrihet og armlengdeprinsippet?», heter det i et av spørsmålene.

Avisa Politiken trekker striden enda lenger tilbake, til høsten 2020, da 14 forskere i avisa Berlingske skrev at de opplevde et økende press på forskningsfriheten som vekte minner om «70-tallets politiserte universiteter».

— Var ikke myntet på Danmark

Forskningsminister Ane Halsboe-Jørgensen svarte de to politikerne fra høyresiden med at politikerne ikke skal blande seg inn i forskningskonklusjoner, men la til at «armlengdeprinsippet går begge veier, en skal heller ikke som forsker sitte og tro at man skal handle politisk med forskningen sin. Da har man misforstått oppgaven».

Frankrike

Hun vil granske «islam-venstre» på universitetene. Det har skapt storm

Det endte i et møte mellom Halsboe-Jørgensen og universitetsrektorene, der ministeren ville diskutere sin bekymring for politisering av visse typer forskning, slik Akademikerbladet oppsummerte det.

— Om det var en bekymring var det ikke myntet på Danmark, men utviklingen i andre land og et ord som cancel culture, sa en av rektorene til bladet etter møtet.

— Grow a pair of balls

Mens Socialdemokratiet sikret flertall for vedtaket sammen med høyresiden i Folketinget, stemte resten av venstresiden for et forslag fra Radikale Venstre der premisset var at universitetene allerede håndterer det som skal håndteres.

Stinus Lindgreen fra Radikale Venstre advarer mot flertallets vedtak. Han frykter ifølge Science Report at den pågående striden skal skyve folk bort fra å studere enkelte emner.

— Når man risikerer en så hard medfart og bli ydmyket av politikere, frykter jeg det vil skade forskningen på sikt, sier han og karakteriserer det som en politisering av forskningen.

Direktør Jesper Langergaard i Danske Universiteter er inne på noe av det samme.

les også

Varslet lov om akademisk frihet. Organisasjoner frykter for ytringsfriheten

— Selv om vi på universitetene gjerne vil diskutere forskningsfrihet, mener vi ikke debatten den siste tiden er blitt ført på en skikkelig måte. Hele forskningsområder er blitt hengt ut på bakgrunn av påstander og antagelser uten rot i virkeligheten, skriver han til Science Report.

Samme avis skriver at Dansk Magisterforening (DM) advarer mot selvsensur hos forskerne. DM-leder Camilla Gregersen beskriver en hard tone i debatten. Mens noen synes det er greit fører det til selvsensur hos andre.

Henrik Dahl i Liberal Alliance svarer med at «om forskeren stiller seg opp og sier noe som hører hjemme i Monty Python kan det være noe som sier det er komplett åndssvakt».

— Grow a pair of balls, er hans budskap til forskerne.

— Jeg har ingen tillit til kjønnsforskning

I debatten har både Dahl og Messerscmidt pekt på navngitte forskere. Dahl gjorde det også fra talerstolen i Folketinget da vedtaket ble fattet, da omtalte han en midtøstenforsker, professor Jakob Skovgaard-Petersen fra Københavns Universitet, som «notorisk enøyd».

Skovgaard-Petersen slår tilbake mot Dahl.

— Mitt felt er moderne islam, et felt Dahl tror han kjenner og har sterke meninger om. Som også kritiske politikere i Folketinget slo fast, er dårlig forskning for Dahl faktisk god forskning han ikke liker, skriver professoren i en kommentar gjengitt i Uniavisen.

les også

Kjønnsstudier står under angrep i flere land. I Ungarn ble studiene lagt ned av regjeringen.

Dahl nøyer seg på sin side ikke med å peke på enkeltforskere.

— Jeg har ingen tillit til kjønnsforskning. Og jeg har ingen tillit til rasismeforskere og migrasjonsforskere. Jeg har tillit til noen midtøstenforskere, men absolutt ikke alle, sier han til Danmarks Radio (DR).

Forskere med åpent brev til ministeren

(LES VIDERE ETTER AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

«Den politiske motiverte mistenkeliggjøringen av vår forskning har store faglige og personlige omkostninger for oss og forskningsfriheten. Ane Halsboe-Jørgensen, du er vår minister, har du tenkt å motarbeide sjikanen?»

Spørsmålet stilles i et åpent brev til forskningsministeren, undertegnet 262 forskere, fra de feltene som angripes i debatten. Brevet er publisert i Politiken.

De skriver at flere er blitt sykemeldt og at «mistenkeliggjøringen og sjikanen er en alvorlig fare ikke bare for velværen og arbeidsgleden vår, men også mot forsknings- og ytringsfriheten vår».

— Vi er dypt bekymret over den stigende mistenkeliggjøringen av forskningen vår, som vi ser fra enkelte politikere og nå også fra utdannings- og forskningsministerens parti, Socialdemokratiet, som tilsynelatende kjøper premisset fra Dahl og Messerschmidt om at det er problemer med vår forskning. Det mener vi ikke det er. Og om det var var det ville det vært rimelig at vi fikk vite det på et ordentlig grunnlag i stedet for å bli hengt ut med løse påstander i mediene og fra Folketingets talerstol, sier en av initiativtakerne, lektor Michael Nebeling Petersen ved Københavns Universitet til Politiken.

Universitetstopp: — En mistillitserklæring

Professor emeritus i sosiologi ved samme universitet, sier til avisa at han forstår at de er opprørt. Det er «et alvorlig faresignal for den frie forskningen når Folketinget, altså statsmakten, skrur seg opp og i praksis retter en mistillitserklæring mot forskningen», mener han.

— Det er ganske enkelt forskrudd. Det er bisarr at man i Danmark er kommet dit. Danske forskere er ekstremt disiplinerte og holdes i kort bånd, og de må gjennom flere evalueringer bare for å bli vurdert til en lektorstilling, sier han.

les også

Skjellsordene hagler i dansk forskningskrangel: «Redeskidere» og «bavianer»

Heine er ikke den eneste som ser det som en mistillit.

— Det er en mistillitserklæring, sier lederen av rektorkollegiet i Danske Universiteter, Anders Bjarklev til DR.