Han anklager forskere for pseudo­vitenskap og aktivisme

Brussel (Khrono): «Pseudovitenskap». «Identitetspolitisk aktivisme». «Monty python-aktige ideer». Det skytes med skarpt i den danske ordkrigen.

Er dette virkelig betegnende for tilstanden på danske universiteter? Skal vi tro Henrik Dahl er svaret ja.

Politikeren og sosiologen fra Liberal Alliance har de siste ukene og månedene stått i sentrum for ordkrigen som har herjet danske universiteter, Dahl har satt fyr på debatten med skyts som det over. Navngitte forskere har fått gjennomgå, også fra talerstolen på Folketinget, der Dahl karakteriserte en forsker som «notorisk enøyd».

«Kritikken av andres tåbeligheder har ført Henrik Dahl fra venstreintellektuel forfatter til borgerlig værdikriger», skrev nylig Weekendavisen, og kalte Dahl en «intellektuel oprydder».

Fra universitetene er tonen en ganske annen. Rektorer har slått tilbake mot det de mener er et angrep på den akademiske friheten. Forskere har fortalt om hvordan de føler seg mistenkeliggjort, de har fortalt om trusler og hatmeldinger.

Så hva er det Dahl vil? Vi tok en telefon til København og spurte.

Møtt av to opprop

— Det har jeg faktisk ikke.

Dahls svar kommer raskt. Spørsmålet var om han har forståelse for reaksjonene som har kommet fra danske forskere.

La oss skru klokka tre uker tilbake i tid. Etter måneder med verbal strid spisser det seg til med en debatt og et vedtak i det danske Folketinget.

Les også

Forsker om dansk strid: — I ytterste instans en McCarthy-logikk fra femtitallet

«Folketinget har den forventning, at universiteternes ledelser sikrer, at selvreguleringen af den videnskabelige praksis fungerer. Det vil sige at der ikke forekommer ensretting, at politik ikke forklædes som videnskap, og at det ikke er muligt systematisk at unddrage sig berettiget faglig kritik», heter det i vedtaket.

Forslaget kom fra Morten Messerschmidt i Dansk Folkeparti og Dahl fra Liberal Alliance.

Vedtaket utløste protester fra danske universiteter. Det ble møtt med først et opprop fra 262 forskere som skriver at de «blir intimidert og sjikanert i en sånn grad at flere er blitt sykemeldt».

— Den politisk motiverede mistænkeliggørelse af vores forskning har store faglige og personlige omkostninger for os og for forskningsfriheden, skrev de og etterlyste støtte fra forskningsminister Ane Halsboe-Jørgensen.

Noen dager etter kom det et nytt opprop, signert av over 3000 forskere. Der heter det at vedtaket «repræsenterer kulminationen af intens lobbyisme og politiske kampagner mod bestemte forskningsmiljøer styret af politikere og debattører på tværs af det politiske spektrum». De ber det sosialdemokratiske regjeringspartiet, som bidro til flertallet i Folketinget, om å ta «klart afstand fra angrepet på forskningsfriheden». Oppropet var også underskrevet av flere norske forskere, deriblant Sindre Bangstad som mener det i ytterste konsekvens er snakk om «en McCarthy-logikk fra femtitallet».

Ba forskere «grow a pair of balls»

Dahl har slått tilbake. Han kalt danske reaksjonene «hysteriske». Han har også bedt forskere om å «grow a pair of balls».

— I min politiske verden tar man utgangspunkt i det som står i teksten, sier den danske politikeren til Khrono.

Han viser til at det i vedtaket heter at «grunnprinsippet (...) er en akademisk selvregulering», at «Folketinget har den samme ret som alle andre forsamlinger af borgere, eller borgere enkeltvis, til at udtrykke holdninger til forskningsresultater», men at det ikke bestemmer «hvad der kan forskes i, eller hvordan».

— Det eneste som er en lille smule kontroversielt er at det står at selvreguleringen kan svikte, så sier Folketinget at ledelsen ved universitetene har ansvar for at den ikke svikter. Det synes jeg har ført til noen meget vidtgående tolkninger.

Striden startet som sagt ikke med vedtaket i Folketinget. Messerschmidt og Dahl «har erklært krig mot det de kaller antivitenskapene på universitetene», rapporterte Weekendavisen i mars. I Berlingske hadde de utpekt «postkolonial teori», «queerteori», «interseksjonell feminisme», «kritisk raseteori» og «fedmeteori» som «fiender av vitenskapen», skrev avisa.

På spørsmål om han ikke har bidratt til det han kaller vidtgående tolkninger gjennom debatten, drar Dahl på det.

— Jooo, men jeg synes ikke at forskerne ser konteksten i sammenheng. De partiene som var mot vedtaket argumenterer med å si at problemet ikke eksisterer. Derfor får vi en debatt om problemet eksisterer, og det blir eksempler på det i debatten. Det kan jeg ikke se problemet med.

— Vi er også representanter for borgerne

— I vedtaket heter det at en ikke skal ha ensretting, at politikk ikke skal forkles som vitenskap og at en ikke skal kunne unndra seg berettiget faglig kritikk. Er det uenighet om det?

— Det bygger jo på at det er eksempler og vitnesbyrd om at vi har disse problemene. De finnes. Det følger også en oppfordring til ledelsen om å forhindre denne faglige ensrettingen.

— Uansett hva man måtte mene om dette, hvorfor skal politikerne blande seg inn, skal ikke dette håndteres av universitetene selv?

— Jo, det står jo også at det er utgangspunktet. Men det koster 24 milliarder danske kroner i året. Vi er også representanter for borgerne. Om det var private universiteter skulle vi jo ikke blande oss, da kunne de langt på vei gjøre hva de vil, men de arbeider for penger som er betalt med skatt.

Mener en kan gripe inn i «aller siste instans»

Etter at Folketinget hadde fattet sitt vedtak sa Dahl i et intervju med Science Report at han han forventet at rektorene «gjør det til en del av sin arbeidsrutine og en del av sin arbeidsbeskrivelse å holde øye med disse tingene».

— Ellers må ministeren gripe inn, sier du. Hva betyr det?

— Det er i aller, aller siste instans. Det var en sak på slutten av åttitallet, hvor sosiologisk institutt ved Københavns Universitet ble stengt etter faglige problemer. Det ble gjort meget grundig, med en sakkyndig komite med tre sosiologer, også en norsk sosiolog, sier han med henvisning til en strid som endte med at daværende undervisningsminister Bertel Haarder stengte instituttet. Dahl var selv en av studentene ved instituttet.

Les også

Vil avlyse «hysteriet» om ytringsfridom i akademia

Han peker også på en langt nyere strid, ved Kunstakademiet i København, der instituttleder Katrine Dirckinck-Holmfeld måtte gå på dagen etter at en byste av Kong Frederik V ble kastet på sjøen under en antirasistisk markering.

— Kunstakademiet står nok først i køen til en Bertel Haarder-aktig prosess, sa Dahl i mars. Til Khrono sier han at det er «last resort».

Mener politikk forkles som vitenskap

Dahl banker til med en verbal storslegge. Mener han virkelig det står så dårlig til på danske universiteter?

— Ja, det synes jeg godt man kan si. Det beste eksempelet er all forskning som på en eller annen måte har å gjøre med innvandring, Midtøsten-forskning, migrasjonsforskning og slikt. Jeg tror ikke at det er særlig mange som tror på danske forskere i innvandring, man tror bare ikke på dem. Og hvorfor gjør man ikke det? Det er jo fordi de ikke har vært i stand til å forutse eller foregripe noe som har skjedd i Danmark de siste tre-fire årtiene. Så mister man tilliten til forskningen. Det er nok det alvorligste eksemplet, men det er også mange som er skeptiske overfor kjønnsforskning, man jo har denne sosialkonstruktivistiske kjønnsforskningen som mange ikke tror på.

— At mange dansker ikke tror på noe er vel ikke det samme som at det er pseudovitenskap og monty python-aktig?

— Nei, det er det ikke, men det har jo også vært forskere som har svært kritiske, sier Dahl og peker på forskere som har kritisert dansk rasismeforskning.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

— Det er forskere som med vitenskapelig dokumentasjon sier at det er et problem med utroverdig forskning. Det kommer en veldokumentert kritikk, skrevet av andre forskere, som ignoreres, mener han.

«At politik ikke forklædes som videnskap», heter det altså fra Folketinget. Dahl holder fast på at han mener det skjer innen noen fag. Og igjen er det forskning rundt innvandring han retter inn siktet mot.

— Det er stor uvilje mot å se på konsekvensene av islam, for eksempel for ytringsfrihet eller undertrykking av kvinner. En kommer med alle mulige andre forklaringer, som er forsøk på å forhindre folketinget fra å føre den politikk det er flertall for, eller mistenkeliggjøre den politikken det er flertall for. Det er ren aktivisme, sier han.

— Jeg mener det er en overreaksjon

Fra danske universiteter er vedtaket i Folketinget ikke bare blitt mottatt som et angrep på akademisk frihet, men også som et «kraftig slag» mot «tilliten mellom folkestyret og universitetenes forskning».

— Selv om vi på universitetene gjerne vil diskutere forskningsfrihet, mener vi ikke debatten den siste tiden er blitt ført på en skikkelig måte. Hele forskningsområder er blitt hengt ut på bakgrunn av påstander og antagelser uten rot i virkeligheten, sa direktør Jesper Langergaard i Danske universiteter til Science Report.

Har Dahl forståelse for reaksjonen fra universitetslederne?

— Jeg mener det er en overreaksjon. Hva består angrepet av? Rektorene kan jo ikke dokumentere at det er noen som angriper dem, det er jo ikke et angrep å bli minnet om hva som er ledelsesoppgaven din. Det er jo ikke noen som sitter i Folketinget eller regjeringen og sier at nå må de gjøre ett eller annet. Regjeringen vil høflig si til rektorene at det er et problem de må være oppmerksomme på, sier han.

Les også

Hun vil granske «islam-venstre» på universitetene. Det har skapt storm

Den danske debatten er ikke enestående. I debatten er det blant annet vist til Frankrike, der ministeren for høyere utdanning, Frédérique Vidal, i februar annonserte statsråden at hun hadde bedt CNRS om en «gjennomgang av all forskning» ved universitetene for å få skilt ut «hva som er akademisk forskning og hva som er aktivisme og meninger». Flere tusen franske akademikere svarte med å be Vidal om å gå av som minister.