Kan ikke bevise at Eikrem sto bak hatefulle ytringer

Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig konkluderer i en rapport til NTNU med at førsteamanuensis Øyvind Eikrem hadde tilgang til, og må holdes ansvarlig for, en anonym Facebook-konto, der noe av innholdet rammes av den objektive gjerningsbeskrivelsen i den såkalte rasismeparagrafen, altså straffeloven § 185.

Dette kommer fram i en pressemelding NTNU sendte ut mandag denne uken. NTNU mottok rapporten sist torsdag. Advokatfirmaet mener i tillegg at noen av ytringene på Facebook-siden ikke vernes av ytringsfriheten, og at de er et brudd på Eikrems lojalitetsplikt overfor sin arbeidsgiver.

Facebook-profilen adovokatene omtaler har, ifølge Filter Nyheter, skrevet at en asylsøker hadde hatt godt av å «jobbe i bomullsåkeren» under «en god slavedriver». Profilen skal også ha flere rasistiske kommentarer, blant annet «sorte svin».

Den omstridte FB-kontoen har hatt flere ulike navn, blant annet «Einar Tambarskjelve» og «Einar Taburi», samt «Dwayne Elizondo Camacho».

Så langt Khrono kjenner til kan ikke NTNUs granskerne utelukke at den angjeldende kontoen, har blitt delt og disponert av flere personer. Det betyr dermed at de heller ikke er sikre på at det faktisk er førsteamanuensis Øyvind Eikrem som har postet de omstridte ytringene og trykket likes på flere kontroversielle poster, slik Filter Nyheter skrev.

Fakta

Eikremsaken

• Den 20. februar 2020 publiserte Filter Nyheter en sak der flere anonyme kilder hevdet at førsteamanuensis Øyvind Eikrem sto bak en rekke anonyme Facebook-profiler som skal ha «hisset opp til rasistiske nettdebatter».

Les også: Alle saker i Khrono om Eikremsaken

• Eikrem har hele veien nektet for at han står bak. Og NTNU har advart mot forhåndsdømming i saka.
• I mars 2020 hyret begge parter inn advokater. NTNU-ledelen mente det var svært viktig å enten få avkreftet eller bekreftet opplysningene i Filter Nyheters sak.
• NTNUs advokater gjennomførte i samråd konsulentselskapet KPMG et innsyn i Eikrems eposter. innsynet den 6. juli 2020.
• Eikrem har klaget saken inn både til Datatilsynet og til Sivilombudsmannen. Datatilsynet er ikke ferdig med sin behandling av saken.
  
• I juli 2020 står en bekjent av Eikrem fram og forteller at det er han som står bak de ytringer NTNU nå etterforsker gjennom et eksternt advokatfirma. NTNU har kjent til dette siden mars.
• 28. oktober ble Filter Nyheter felt i PFU på ett punkt knyttet til deres første artikler om saken.
• I november 2020 står to kolleger fram i avisa Nidaros og forteller at det er de som har varslet om Eikrems aktivitet.
• I februar 2021 ble det kjent at Eikrems kolleger også hadde tatt bilder av Eikrem og hans pc-skjerm uten at han var klar over det.
• 19. april 2021 får Øyvind Eikrem overlevert rapporten fra advokatene. Rapporten konkluderer med at selv om det ikke er bevist, så må Eikrem holdes ansvarlig for ytringene og at disse er ulovlige og brudd med lojalitetsplikt til arbeidsgiver.

Advokatfirmaet skal likevel ha vurdert de samlede bevisene i saken dit hen at Eikrem har hatt tilgang til den omstridte Facebook-kontoen og at han dermed må holdes ansvarlig for innholdet i ytringene som er postet fra kontoen.

Strømme: — Kan ikke konkludere når man ikke vet hvem som har ført dette i pennen

Vidar Strømme er partner i Schjødt og en av Norges mest erfarne advokater på medierett og har vært aktiv i debatten om ytringsfrihet.

Khrono har spurt Strømme om han også konkluderer med at uttalelsen «slavedriver i bomullsåkeren» rammes av straffelovens bestemmelse om hatefulle ytringer. Samt om det å trykke «like» på «sorte svin» rammes på samme måte. Samt om de også må regnes som brudd på lojalitetsplikten overfor arbeidsgiver.

— Jeg vil ikke trekke noen konklusjon, fordi tolkningen vil avhenge av konteksten. Her vet man ikke hvem som har ført dette i pennen. Og spørsmålet om det er straffbart, er heller ikke det samme som om lojalitetsplikten er overtrådt, skriver Strømme i e-post til Khrono.

Han legger til at en omtale av at mørkhudede personer bør jobbe under slavedrivere på en bomullsåker nok kan falle inn under bestemmelsen (straffelovens paragraf 185 om hatefulle ytringer. red. anm).

— Om man har trykket «like» på facebook vil jeg nok begynne med en skepsis – det skal nok en del til for at skal kunne straffes, skriver Strømme og henviser til denne dommen.

Må være relevant for arbeidet

— Hvilke vurderinger bør/må ligge til grunn for at det straffbare også er brudd på lojalitetsplikten?

— For at en eventuell straffbar handling skal ha betydning for et arbeidsforhold, for eksempel lede til disiplinærtiltak, omplassering eller avskjed, må handlingen være relevant for dette arbeidet. Hvis en straffbar handling for eksempel er utført på fritiden, vil den ofte ikke ha slik relevans, mener Strømme. Og han legger til:

— Som regel må man kreve at slike lovbrudd har betydning for den ansattes mulighet til å utføre sitt arbeid, eller at lovbruddet uansett har en virkning for arbeidsgiveren, skriver Strømme.

Han viser til at hvis en person bøtelegges for drikking på offentlig sted en varm sommerdag, vil det for eksempel ikke ha betydning for de fleste vanlige arbeidstakere.

— Om vedkommende er politimann kan det bli annerledes, fordi hennes autoritet etterpå kan bli skadet og fordi det kan bryte ned tilliten til de som skal håndheve samme forbud, svarer Strømme.

Gikk gjennom e-postkonto til Eikrem

Advokatfirmaet gikk, sammen med KPMG, i juli i fjor gjennom Eikrems e-postkonto. Etter det Khrono kjenner til ga verken denne gjennomgangen eller øvrige undersøkelser advokatene grunnlag til å konkludere på hvem det er som har opprettet den anonyme e-postkontoen, som Filter Nyheter skrev. De skal heller ikke ha klart å fastslå når kontoen er opprettet.

Under sommerens gjennomgang av e-poster og NTNUs serverområde skal granskerne ha åpnet 80 dokumenter som tilhører Eikrem - de fleste skal være e-poster.

Av de 80 skal det kun være en e-postutveksling mellom Eikrem og Resett fra februar 2020, som nevnes spesifikt. Advokatene mener etter det Khrono har grunn til å tro at korrespondansen støtter opp under påstanden om at Eikrem står bak den anonyme kontoen.

Mener Eikrem har trenert

Advokatfirmaet som har gransket sannhetsgehalten i Filter Nyheters sak fra mars 2020 skal i perioden ha hatt seks samtaler med fem ulike personer som har forklart seg i saken. To av disse skal være stipendiatene som tok bildene av Eikrem og som har stått bak og fortalt at de varslet NTNU om saken før jul 2020, Aasback og Fævlen.

I tillegg skal det være det en annen ansatt ved instituttet som mener å vite at Eikrem står bak. Instituttleder Riina Kiik er også avhørt, og etter det Khrono kjenner til, i tillegg en femte person. Det skal også være de samlede vurderinger fra disses uttalelser i saken som har gitt grunnlaget for advokatfirmaets konklusjoner i saken.

Simonsen Vogt Wiig mener også at Eikrem har trenert saken i lang tid. Han og hans advokat har blant annet nektet å møte advokatfirmaet fordi de har ment at gjennomgangen av Eikrems e-poster er ulovlig. Saken er klaget inn til Datatilsynet og fortsatt under behandling.

Mener bildene kan brukes for å vise fakta

Rapporten skal så langt Khrono har grunn til å tro inneholde flere drøftinger av ytringsfrihetsbestemmelser, samt en inngående juridisk vurdering av om man kan bruke bilder som to ansatte tok i hemmelighet av Eikrem flere måneder før Filter Nyheter publiserte sin sak, nærmere bestemt i perioden september til november 2019. Bildene skal angivelig vise at Eikrem er inne på kontoen under pseudonymet «Einar Tamburi».

Eikrems advokat har tidligere sagt til Khrono at han vurdere å anmelde snikfotograferingen som brudd på privatlivets fred, og anmeldelsen skal nå være innlevert.

Advokatfirmaet skal ha vurdert det slik at bildene verken er brudd på personopplysningsloven eller åndsverkslovens bestemmelse om retten til eget bilde, og skal dermed mene at bildene kan brukes for å vise fakta i saken.

De to ansatte skal også ha samlet mer enn 300 skjermdumper fra den anonyme facebooksiden. Disse skal ikke være en del av grunnlaget i rapporten.

Flere universitetsansatte, både ved NTNU og utenfor NTNU, har nektet å snakke med advokatfirmaet.

Annonse

BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

les også

Flere nekter å forklare seg til NTNUs advokater om rasistisk facebookprofil

Hemmeligstemplet rapporten

NTNUs ledelse har så langt hemmeligstemplet hele rapporten, og det skal ifølge pressemeldingen ikke være ferdig vurdert ennå om rapporten, eller deler av den, kan offentliggjøres. Khrono har bedt om innsyn i rapporten, men foreløpig ikke fått svar.

NTNU skriver også at de trenger noe tid på å vurdere hvordan de skal følge opp rapporten, og om dette kan få konsekvenser for ansettelsesforholdet til Eikrem.

Førsteamanuensis Øyvind Eikrem fikk i utgangspunktet under en uke på seg til å komme med kontradiksjon på innholdet i rapporten, men NTNU har, etter kritikk fra blant annet Forskerforbundet, utvidet fristen til 4.mai.

— Hatefulle ytringer et stort problem

Advokat Vidar Strømme trekker fram at det finnes viktige høyesterettsavgjørelser på temaet. Strømme har selv skrevet ekspertkommentar om dommene.

Der skriver han blant annet: «Et hovedpoeng man straks kan ta med seg, er at Høyesterett sementerte og understreket et skille mellom utsagn som har et tema, for eksempel religion, og utsagn som retter seg mot personer eller grupper av personer uten å gjelde noe tema.»

I tillegg:

«Den rettesnoren at man kan debattere ganske fritt dersom man tar ballen og ikke mannen, er velegnet som norm for de mange som bedriver kommunikasjon i grenseland på sosiale medier.»

Strømme poengterer også i samme artikkel at hatefulle ytringer på sosiale medier er et stort problem.

— Slike ytringer kan være til stor sjenanse både for aktive debattanter og alminnelige privatpersoner, skriver Strømme.

eikrem-saken

Forskerforbundet: Særlig kritikkverdig håndtering

— Har ikke noe med arbeidsforhold å gjøre

Olav Torvund er jussprofessor ved universitetet i Oslo. I februar tidligere i år uttalte han i Khrono at han langt på vei mener at Eikrem-saken ved NTNU ikke burde vært en sak.

• Les også: «Ikke ulovlig å opptre i strid med god folkeskikk»

— Om man skulle hevde kontroversielle og politisk veldig ukorrekte standpunkter, har det heller ikke noe med arbeidsforholdet å gjøre. Ledelsen og kolleger kan gjerne mislike det, med det begrenser ikke den ansattes ytringsfrihet, sa Torvund.

Torvund gjentar det samme nå etter at rapporten fra advokatene har kommet.

— Det sentrale i saken er at hvis han har ytret seg pseudonymt på denne måten, så har ikke det noe med hans arbeidsforhold ved NTNU å gjøre, skriver Torvund i epost til Khrono.

Vi spør Torvund om de ytringer som NTNUs advokater mener er straffbare og brudd på lojalitetsplikten faktisk er det.

— Vi er nok i en gråsone. Ved spørsmål om rasistiske ytringer er ulovlige eller ikke, må man vurdere sammenhengen hvor de er fremsatt. Politiske ytringer har etter Grunnloven et særlig sterkt ytringsfrihetsvern, og det gjelder også politiske ytringer med et innhold mange av oss sterkt misliker. Det skal derfor mer til for at utsagn sagt i en innvandringspolitisk sammenheng blir ansett for ulovlige, enn rasistiske utsagn som ikke er sagt i en slik sammenheng, skriver Torvund.

Han legger til at i den såkalte «Kakerlakkdommen» (HR-2020-184-A), sies det i avsnitt 23: «I rettspraksis er det på denne bakgrunn trukket et skille mellom kritiske ytringer om et emne, enten dette er av politisk, kulturell, religiøs eller annen art, og ytringer som angriper en eller flere personer».

— Selv om man deltar i en innvandringspolitisk diskusjon f.eks. på Facebook, må man vurdere det enkelte innlegget selvstendig. Dette ble også behandlet i «Kakerlakkdommen».

Han fortsetter:

— Man er ikke (med)ansvarlig for hva andre har ytret i den samme diskusjonen. På den annen side vil et innlegg som bare innebærer rasistisk utsagn uten noe eget politisk saksinnhold, ikke nyte godt av det særlige vernet for politiske ytringer. Utsagnet om «asylsøkeren Abdullah» minner om Carl I. Hagens famøse og falske Mustafa-brev. Jeg vil tro at det er like falsk som Mustafa-brevet, men jeg vet ikke noe om det.

— Et utsagn som «Han der kunne jobbe i bomullsåkeren. Og med en god slavedriver, så kunne kanskje litt bli gjort på tross av den elendige innstillinga» går direkte på person, og handler ikke om sak. Etter min vurdering vil dette utsagnet ikke nyte godt av den særlige ytringsfrihetsbeskyttelsen for politiske utsagn, understreker Torvund.

— Er nok fortsatt i et grenseland

Torvund fortsetter:

— Grovt nedsettende og feilaktige fremstillinger om enkelte etniske grupper har vært akseptert, dog fremsatt i innvandringspolitisk sammenheng. Det som det særlig har vært reagert mot er anvisning på eller tilslutning til grove integritetskrenkelser, som utrenskning/utrydding, tvangssterilisering, tvangsabort m.m. I Kakerlakkdommen gjaldt det utsagnet «Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk».

— Jeg kan ikke se at det er noen vesentlig forskjell mellom å kalle noen en korrupt kakerlakk og å hevde at en person kunne gjøre litt nytte for seg som slave, med en god slavedriver. Den reelle forskjellen mellom utsagnene er at kakerlakkutsagnet også inneholder at vedkommende skal reise fra landet. Jeg ser ikke noen betydelig forskjell mellom utsagnene, men vi er nok fortsatt i et grenseland, skriver Torvund.

Han understreker også:

— Det er noen dommer som gjelder utskjelling som «jævla svarting», «jævla utlending» og tilsvarende, som ikke er sagt i noe som er i nærheten av en politisk sammenheng, f.eks. utskjelling av en dørvakt på et utested. Dette har blir ansett som straffbare, rasistiske utsagn.

Torvund slutter seg avslutningsvis til Strømme sin vurdering av denne «like» som NTNU-advokatene også mener er lovstridig.

— Jeg kjenner ikke noen eksempler på at noen har blitt straffes for «likes» på FB og tilsvarende. Det finnes noen eksempler på at noen har blitt dømt for tilslutning til grove integritetskrenkelser, som f.eks. jødeutryddelse. Men da må det nok være noe som er grovere enn at noen har kalt noen «sorte svin» og tilslutningen bør antageligvis også være klarere enn ved å klikke «like», skriver Torvund.