Ja takk til «krysskulturelle» prosjekter drevet fram av teknologiutvikling

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Fristen for innspill til ny «forsknings- og innovasjonssatsing på fremtidens databehandling», av mange kalt «KI-milliarden», gikk nylig ut. Forskningsrådet har fått i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å sette forskningssatsingen ut i livet og et av de store spørsmålene virker å være balansen mellom KI som forskningsområde i seg selv og forskning på konsekvenser av KI for samfunnet.

Debatten har rast siden KI-milliarden ble annonsert i september, med stort engasjement både for grunnforskning (se Irgens' og Kroghs første og andre innlegg) og konsekvensanalyser (se Kannelønnings, Brandtzægs og Enli/Svarveruds svar til Irgens og Krogh).

Debatt ● Morten Irgens og Christen Krogh

Hva vil regjeringen med satsingen på kunstig intelligens?

Nyre og Tessem hevder at norsk akademia ennå er sterkt prega av de «to kulturene» (teknologene og humanistene), og ettersøker større samspill mellom de to kulturene i akademia. Soelseth påpeker at samtaler mellom de to «kulturene» har pågått en lang stund, men vedgår at det er langt mellom konkrete prosjekter med slikt samspill.

Ved UiT Norges arktiske universitet har vi bygget opp et internasjonal anerkjent KI-miljø spesialisert på dype nevrale nettverk, selve motoren i moderne KI. Vi ønsker i dette innspillet å påpeke at vi i flere av våre grunnforskningsprosjekter innen KI samarbeider godt på tvers av «kulturene» og gjennomfører forskning innen teknologiutvikling som ligger langt framme og der forskning på konsekvenser og bruk av KI har en viktig rolle. Vi håper dette kan brukes som inspirasjon for den kommende KI-satsing.

Debatt ● Mari Serine Kannelønning

KI-milliarden må brukes til forskning på forståelse og bruk

Det klareste eksemplet på tett samarbeid mellom humanister og teknologer er et KI-prosjekt som vi leder kalt «Data-Driven Health Technology», et tverrfakultært prosjekt finansiert over UiTs strategiske midler allerede i 2018. En PhD-student i jus leverer i november 2023 en unik avhandling, medveiledet fra UiTs Forskningsgruppe for maskinlæring, på konsekvensene av KI i helsetjenesten sett i lys av det juridiske prinsippet om ikke-diskriminering ved beslutningsstøtte.

Som en oppfølger finansierte UiT et nytt KI-prosjekt over strategiske midler med oppstart i 2021. I dette prosjektet samarbeider vi med UiTs Forskningsgruppe i organisasjon og ledelse, innen samfunnsvitenskapene. Her dreier det seg om forskning på innføring av KI i en helseorganisasjon, men med utgangspunkt i et prosjekt der den store tyngden ligger på teknologiutvikling. I begge disse tilfellene ville en løsrivelse av teknologi og samfunnsfag føre til en klar svekkelse av prosjektene som helhet, men teknologiutviklingen er det nødvendige fundamentet.

Debatt ● Lars Nyre og Bjørnar Tessem

KI-milliarden: Dei to kulturane i akademia må snakke saman

I vårt senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Visual Intelligence er det grunnleggende prinsippet et samspill mellom grunnforskning og innovasjon. Gjennom tett samarbeid med f.eks. Universitetssykehuset i Nord-Norge, GE Vingmed Ultrasound, Havforskningsinstituttet, og Kongsberg Satellite Services, løser vi aktuelle og utfordrende problemer av relevans for disse brukerpartnere gjennom nye algoritmer. Ofte er det slik at bedrifter behøver skreddersydde løsninger for å løse sine utfordringer, og da er man avhengig av forskere med en solid grunnkompetanse innenfor KI-metodikk for å håndtere disse utfordringene.

Noe som er svært spennende med slike tverrfaglige prosjekter er at man ofte får en slags tilbakekobling mellom forskningsfeltene som fører til nye oppdagelser hos alle de involverte. KI-metodikk kan bli anvendt av domeneksperter eller analysert av samfunnsforskere, som oppdager begrensninger eller muligheter som ikke var åpenbare under utviklingen av metodikken. Dette fører til nye grunnforskning der man f.eks. kan «bake inn» begrensninger som hindrer en uønsket samfunnsmessig konsekvens, som igjen leder til nye undersøkelser. Slike synergier vil spille en nøkkelrolle om Norge skal lykkes med sin KI-satsing.

Debatt ● Camilla Holm Soelseth

Velkommen etter!

Vi er av den oppfatning at en vellykket KI-satsing er avhengig av at fundamentet klart ligger på teknologiutvikling gjennom grunnforskning på maskinlæring, statistikk, og flere andre forskningsområder som ligger til grunn for moderne KI. Samtidig har vi erfart nytten av tverrfaglige samarbeid som kan få det beste ut av både den metodiske og den konsekvensanalytiske forskningen. Vi anser grunnforskning innen ny KI-metodikk som et lokomotiv som også vil drive frem samfunnsanalyse og innovasjon i tett symbiose. Erfaringene fra våre pågående «krysskulturelle» prosjekter viser at samarbeid mellom humanister og teknologer med et slikt utgangspunkt lar seg fint gjøre, med spennende resultater for begge parter.

Det er ingen tvil om at Forskningsrådet står ovenfor en krevende oppgave med å blidgjøre et stort og aktivt KI-miljø i Norge. Vi håper at eksemplene på vellykket samarbeid mellom humanister og teknologer kan være til inspirasjon i prosessen, og vi håper vi kan bidra også i fortsettelsen til suksessfull KI-satsing i Norge!

KI-Milliarden

Skal finne ut hvordan KI-milliarden bør brukes