Velkommen etter!

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Lars Nyre og Bjørnar Tessem forsøker å løfte KI-debatten til et høyere nivå når de påstår at to kulturer står og tramper på hver sin tue uten å prate sammen i KI-debatten som har gått i Khrono siste tida. Løsningen, sier de, er at disse kulturene må prate sammen. For det har disse kulturene tydeligvis enda ikke klart å gjøre.

Saken er imidlertid at samtalen mellom de to kulturene har skjedd, og den starta allerede på 60-tallet. Resultatet ble teknohumaniora, også kalt digital humaniora, men også medieøkologi, mediearkeologi, eller bare teknokulturelle studier. Noen kaller det også humanistisk medievitenskap, fordi vi ikke er opptatt av medier i typen kringkastingsorganisasjoner, men at vi ser all teknologi som noe som medierer signaler og informasjon, og den informasjonen trenger ikke ha et semantisk innhold.

Debatt ● Lars Nyre og Bjørnar Tessem

KI-milliarden: Dei to kulturane i akademia må snakke saman

Vi lever altså i beste velgående, og særlig i Tyskland der vi har mediearkeologi-laboratorier og der digital humaniora betyr noe mer enn bare å bruke litt software som del av metode. I dette feltet som har flere merkelige navn enn det har tumleplasser for utfoldelse gjelder det å dissekere både software og hardware. Vi er opptatt av input og output, av signaler, silikon, og kode. Og vi er opptatt av logistikk og teknologisk infrastruktur. Og alt dette er mye takket være at vi ønsket informasjonsvitenskapen velkommen inn en gang i tida.

Derfor er det jo litt rart at hele mitt felt bare blir oversett for å gjøre et billig poeng ut av at man snakker om «de to kulturer». Samtidig som eksemplene som gis av Nyre og Tessem på de som tilhører den såkalte humanistiske leiren er å finne i samfunnsvitenskapen. Kanskje er derfor heller problemet at samfunnsvitenskapen ikke snakker med informatikere og ingeniører? Men min kollega Mari, som de plasserer i den felles store leiren «humaniora og samfunnsvitenskap» befinner seg i Science & Technology Studies. Et felt hvor samfunnsvitenskapen prater godt med teknologene. Så den analysen strekker ikke helt til.

Debatt ● Mari Serine Kannelønning

KI-milliarden må brukes til forskning på forståelse og bruk

Derfor blir det også feil når de hevder at humanistene «vil kort sagt at mest mogeleg av pengane skal brukast på samfunnsmessige konsekvensanalysa». Jeg er humanist, og jeg vil aller helst at vi skal forske litt mer på å forstå teknologien vi utvikler, en litt annen type grunnforskning. Samfunnsmessige konsekvensanalyser får gjøres av samfunnsviterne etter vi har gjort vårt. Slik bidrar vi alle. At Nyre og Tessem grupperer humanister og samfunnsvitere i samme bås blir derfor også feil, selv om det selvfølgelig finnes overlapp i ytterkantene (selv har jeg kolleger som har null problem med å kombinere litteraturvitenskap og sosiologi).

Derfor er det ikke nødvendigvis slik at de to kulturene må snakke sammen. Egentlig er det ganske så enkelt; de som er blitt litt for glad i innovasjon og teknologisk nyskapning og troen på det David Golumbia har kalt «computalisme», har lite interesse av å snakke med oss som konstant insisterer på at teknologi er med på å skape vår verden, noe mer enn redskaper, og derfor inngår i større diskursive nettverk som legger infrastrukturene for menneskelig væren.

Debatt ● Petter Bae Brandtzæg

Kunstig intelligens er en fundamental samfunns­utfordring

Som digital humanist — eller teknohumanist — må jeg kunne programmere, jeg må kunne kritisere, og jeg må kunne formidle hvordan teknologien fungerer. En analogi er her forskjellen mellom en musiker (ingeniøren) og en musikkritiker (teknohumanisten). Begge forholder seg til det samme materialet og har en inngående kunnskap om hvordan det fungerer, men der den ene er bedre til å skape, er den andre bedre til å forstå de videre følgende av hva som er skapt og vilkår det setter.

At jeg har denne ekspertisen har gjort at jeg har kunnet bidra med å holde innlegg, workshops og delta i paneldebatter (senest ved USN nå i september), fordi jeg nettopp er trygg på hvordan tilnærme meg teknologi, forstå den, og så kunne formidle godt om den. For tiden er jeg, sammen med to informasjonsteknologer, i ferd med å fullføre en norsk digital lærebok som skal gi en innføring i databehandling og analyse for humanister og samfunnsvitere. I tillegg har jeg også undervist i et lignende fag ved mitt eget institutt.

Debatt ● Morten Irgens og Christen Krogh

Hva vil regjeringen med satsingen på kunstig intelligens?

Vi utdanner fremtidens informasjons- og kulturforvaltere ved dette instituttet, og er det noe som er essensielt for disse så er det at de har kjennskap til og forståelse av teknologi, helt ned til kjernen av hva det består av. Kun slik kan vi utøve mer agens over den teknologien som er den av vår omverden, og forstå rekkevidde, muligheter og begrensninger av teknologi, slik Krogh og Irgens insisterer på er viktig. Og er noe som Nyre og Tessem sier er viktig at humanister må ha en forståelse for. Vel, det har jeg.

Skal vi få god avkastning for KI-pengene må vi anerkjenne de av oss som er resultatet av den samtalen som ble tatt for så mange år siden. Og det er her jeg blir enig med Tessem og Nyre, fordi jeg tror det er meget nødvendig at vi har et tekno-humanistisk grunnlag. Men det tror jeg dessverre ikke vi har på OsloMet enda. Særlig siden Krogh og Irgens heller ikke trekker det frem i sin siste tekst. og det samme gjelder flere andre universiteter og høgskoler. Og det bekymrer meg.

Debatt ● Morten Irgens og Christen Krogh

En kultur for kunstig intelligens

Selv er jeg en av de siste som nå fullfører doktorgrad i bibliotek- og informasjonsvitenskap, et tverrfaglig felt hvor nettopp humanister, teknologer og samfunnsvitere har kunnet sittet og pratet sammen, og skapt tverrfaglige barn. Dette doktorgradsprogrammet har blitt avviklet til fordel for doktorgrad i samfunnsvitenskap. Nå skal jeg anerkjenne at det står i teksten til denne doktorgraden at det skal eksistere humanistiske perspektiver — men hvor teknologien ble av i alt mylderet er jeg usikker på. Samtidig har heller ikke humanistiske perspektiver blitt gitt noe plass i det nye programmet.

Det ser derfor ikke ut som digital humaniora har noen sterk fremtid på OsloMet. Og skal man kunne ha en god forståelse av AI, er det et slikt initiativ man trenger. Her er det faktisk bare å se til Bergen og det nye Center of Research Excellence, Center for digital narrative som fokuserer på maskinlesning, AI, og digital teknologi, helt ned til dets materialitet og bestanddeler. Dette senteret har kommet ut av miljøet som Tessem og Nyre nettopp viser til at eksisterer i Bergen. Et slikt miljø er ikke umulig å få til, men det krever at vi blir gitt plass og satset på.

Debatt ● Gunn Enli og Rune Svarverud

Treffer ikke med kritikken av regjeringens KI-satsing

Sats derfor på oss som snakker begge språkene, som Nyre og Tessem sikter til. Gjør mer plass til humaniora på OsloMet. Og gjør mer plass til den delen av samfunnsvitenskapen som Mari tilhører, nemlig STS. De er faktisk veldig relevante for profesjonene vi utdanner.

Dette fører kanskje til at vi satser mindre på AI enn digital teknologi generelt, som er noe Irgens og Krogh tydeligvis synes er dårlig. Men her står de sterkt for den troen på at teknologi løser alle problemer, at det ikke finnes noen dårlige sider av teknologiutviklingene. Som om utvikling av teknologi ikke foregår i et vakuum uten påvirkning på vår omverden. For KI sin del er dette teknologi som ikke akkurat bremser klimaendringene, all den tid den er enormt material- og energikrevende.

Samtidig er det uklart hvorfor de mener kunstig intelligens spesifikt, både i det første og det siste innlegget, er viktigere enn digital teknologi generelt, all den tid så mye som omtales som kunstig intelligens egentlig ikke er mer enn komplekse beregningssystemer for sannsynlighet, slik ChatGPT er. At de har en slik udelt positiv tiltro til kunstig intelligens viser at de kanskje har hengt for mye i visse ingeniørmiljøer der ideen om innovasjon som noe udelt fremadstormende og positivt for samfunnet står urokkelig sterkt, der KI har blitt svaret på alt. En tro det kan være vanskelig å holde på etter hvert som klimaendringene skyter fart.

Jeg vil derfor invitere Morten Irgens og Christen Krogh til både å delta på årets profesjonskonferanse på OsloMet, der jeg selv skal snakke om tekstgenereringsteknologi, samt å invitere dem til den første konferansen (av forhåpentligvis mange) til det nasjonale forskernettverket for digital humaniora og kulturorganisasjon (DHKO), 24. oktober på UiO. Og ikke minst, å ikke glemme at vi må sikre både en bærekraftig fremtid og gode tverrfaglige miljøer. Det må gjerne Nyre og Tessem også gjøre, for det tror jeg de absolutt vil like å se!

Forfatteren er initiativtaker til nytt nasjonalt forskernettverk for digital humaniora og kulturorganisasjon (DHKO).