Debatt ● Mari Serine Kannelønning

KI-milliarden må brukes til forskning på forståelse og bruk

KI-utviklingen ser ut til å være ustoppelig, og flere prominente forskere og teknologiledere advarer, skriver stipendiat. — Da er også forskning på konsekvenser og bruk av KI mer relevant enn noensinne.

Vi trenger tverrfaglig forskning på konsekvenser og bruk av kunstig intelligens for å sikre at vi ikke faller bakpå som samfunn, skriver kronikkforfatteren.
Mari S. Kannelønning
Stipendiat i informasjonsstudier Mari S. Kannelønning
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Christen Krogh og Morten Irgens synes å hevde i sin kritikk av regjeringens kunstig intelligens (KI)-satsing i Khrono at det er for mye fokus på konsekvenser og bruk og for lite på utvikling. Etter min mening er det på høy tid at nettopp disse aspektene også blir satsingsområder. Å forske på konsekvensene og bruken av KI er et helt avgjørende bidrag til KI-utviklingen.

Slik jeg leser Krogh og Irgens, mener de at hvis de to av regjeringens tre satsingsområder, som går på konsekvenser og bruk av KI, også reflekteres i vektleggingen av satsingen, så får vi et hovedfokus som sier at KI «er noe som skjer med oss, ikke noe vi kan påvirke gjennom å ta del i utviklingen». Her kan det virke som om de mener at søkelyset på konsekvenser og bruk går på bekostning av at vi får bygget opp sterk kompetanse og kapasitet innen KI-utvikling. Og hvis dette skjer, kommer vi til å falle bakpå i forhold til andre land. Vi får ikke tatt del i utviklingen «fordi vi ikke forstår rekkevidden av og begrensningene til teknologien».

I min optikk vil forskning på konsekvenser og bruk av KI være et helt sentralt bidrag til at vi oppnår en slik forståelse av rekkevidde og begrensninger ved KI. Dagens KI er «lærende teknologi». I dette ligger det at de skal ha noe å lære av. Her kan det ikke bare handle om læring med mål om å optimere algoritmenes prestasjon. De må også «lære» av eller justeres etter virkelighetens behov og utfordringer. Ikke minst må de justeres i forhold til de effektene de måtte ha som vi ikke ønsker, men som først blir synlige etter at de er tatt i bruk og gjerne over tid.

KI-utviklingen ser ut til å være ustoppelig, og flere prominente forskere og teknologiledere har advart oss om denne galopperende utviklingen som noe som kan føre til at vi som mennesker mister kontrollen. Med dette i mente, ser jeg forskning på konsekvenser og bruk av KI som mer relevant enn noensinne.

Kunne ikke dette nettopp være Norges styrke, at vi bruker KI-milliarden til å sikre en bærekraftig utvikling i stedet for å bruke milliarder på å utvikle teknologi som er fantastisk og banebrytende, men kanskje mindre anvendelig eller likefrem skadelig fordi realitetssjekken kommer for sent?

Selv om regjeringens satsing er uklar når det kommer til om det er KI det skal satses på eller om andre digitale teknologier får like stor eller større prioritet, kom derfor prioriteringen av konsekvenser og bruk på oss som forsker på innføring og bruk av KI som en positiv overraskelse. For, som jeg har vært inne på, det er så mye vi ikke vet om hva innføring av KI i samfunnet vil bety. Hvordan vil teknologien endre oss og hvordan vil vi ende opp med å bruke den?

Innsikt i slike spørsmål vil igjen kunne brukes til å forbedre eksisterende KI-teknologier eller virke som fundament for utviklingen av nye. Mitt argument er derfor at forskning innen KI-utvikling trenger forskning på konsekvenser og bruk, og at denne kombinasjonen kan gjøre at vi ikke faller bakpå som samfunn.

Her er det fristende å foreslå at mer tverrfaglighet i KI-utvikling også burde vært et satsingsområde. Regjeringen er selv inne på det i pressemeldingen om milliardsatsingen: «I møte med de største utfordringene er det særlig viktig at vi mobiliserer i fellesskap».

kunstig intelligens debatt meninger ki-milliarden mari serine kannelønning
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS