Slik vil Mari Sundli Tveit bruke KI-milliarden: — I ferd med å begå en stor feil

— Vi mister en fantastisk mulighet til å gjøre dette, sier Arnoldo Frigessi.

Han satt i ekspertgruppa som kom med forslag til hvordan den såkalte KI-milliarden skulle brukes, og er kritisk til det Forskningsrådets styre nå har fått på bordet. 

Det var i september i fjor, på fullsatt pressekonferanse på Universitetet i Oslo, at statsminister Jonas Gahr Støre kunngjorde regjeringen ville sette av én milliard kroner til forskning på kunstig intelligens (KI) og digital teknologi.

Han la imidlertid fram få detaljer om hva KI-milliarden konkret skulle gå til, men det var klart at den skulle fordeles av Forskningsrådet.

På onsdag skal styret i Forskningsrådet avgjøre hvordan pengene skal brukes. Ikke akkurat hvilke prosjekter som skal få støtte, men hva slags ordning de vil ha for satsingen. 

Inspirert av sentre for miljøvennlig energi 

I forslaget som administrerende direktør Mari Sundli Tveit har lagt fram for styret, går hun inn for at KI-milliarden skal gå til flere sentre for kunstig intelligens. 

I sakspapirene viser hun til en annen senterordning, sentre for miljøvennlig energi (FME), som virker å være en inspirasjonskilde. 

Forskningsrådet opprettet disse i 2009 som ledd i oppfølgingen av Klimaforliket i Stortinget. Det er 13 slike sentre, etablert for en perioden på inntil åtte år.

«På samme måte som FME skal KI-sentrene være tematiske, utfordringsdrevne sentre som til sammen utgjør en helhet av innsatser gjennom tverrfaglig og flerinstitusjonelt samarbeid, involvering av privat og offentlig sektor, og internasjonalt samarbeid», står det.

I forslaget står det ikke noe om hvor mange sentre Forskningsrådet vil ha. Detaljene skal senere overlates til Forskningsrådets porteføljestyre for muliggjørende teknologier, som også får ansvar for utlysninger og tildeling av penger.

I sakspapirene foreslås det også at søknadsfristen kan være september 2024. Dette er samtidig som utlysningen for en annen type sentre, sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI).

Årets navn i akademia

Inga Strümke er årets navn i akademia: — Utrolig stas

Ekspertgruppe kom med fire forslag

Forskningsrådet satte i høst ned en ekspertgruppe som skulle gi innspill til utformingen av KI-satsingen. Gruppa holdt innspillsmøter der over 200 personer har deltatt, og den har fått skriftlige innspill fra nesten 120 aktører.

Før jul la den fram et notat der det skisserte ulike alternativer. Et av medlemmene i gruppa, Arnoldo Frigessi, er sterkt kritisk til det Mari Sundli Tveit nå foreslår.

— Det ser ut som at de er i ferd med å begå en stor feil, mener han.

Ekspertgruppa hadde ulike syn på hva som var den beste løsningen, og de skisserte disse fire alternativene: 

• Et nasjonalt senter for forskning på kunstig intelligens.
• Flere, uavhengige og tverrfaglige forskningssentre for kunstig intelligens.
• En portefølje av ulike typer prosjekter og tiltak, for eksempel forskerskoler og sentre. 
• En såkalt kompetansehub som tilrettelegger for samarbeid og samordning mellom forskningsprosjekter. Forskningsprosjektene utlyses og tildeles av Forskningsrådet. 

I notatet står det at en del i gruppa ønsket et nasjonalt senter. Mens andre ønsket en kombinasjon av ulike alternativer, og at disse vurderte at risikoen ved kun ett senter som for høy. 

Vil ha et nasjonalt senter 

Frigessi er leder for et allerede eksisterende senter for kunstig intelligens ved Universitetet i Oslo som heter Integreat. Han ivrer for et et nasjonalt senter. I et innlegg i Khrono skriver han:

«En milliard kroner til KI-forskning er en stor investering hvis den brukes på en strategisk måte, men den kan også bli usynlig. Forslaget til styret som ble lagt frem av Forskningsrådet torsdag går dessverre i denne retningen.»

Regjeringen har bestemt at KI-satsingen skal følge tre hovedspor. Disse er konsekvenser av kunstig intelligens, forskning på selve teknologiene og forskning på hvordan kunstig intelligens kan brukes (se faktaboks). 

I modellen med et nasjonalt senter ser ekspertgruppa for seg én direktør for hvert spor, og en ledergruppe med folk fra KI-intensive forskningsinstitusjoner. Disse lederne utformer forskningstemaer og utlysninger, for eksempler større prosjekter, sentre og temaer, som kunngjøres gjennom Forskningsrådet. 

— Skal tenke egoistisk 

Om modellen med flere sentre, som Mari Sundli Tveit foreslår, sier Frigessi:

— De skisserer å bruke disse pengene på kanskje 12 sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) innen kunstig intelligens. Det kommer bra forskning ut av det, mest anvendt forskning. Pengene går til de flinke forskerne i Norge, men med et nasjonalt senter kunne vi klart å få med de beste fra utlandet. Alle SFI-ene skal ha et program, et prosjekt med egne partnere, og de skal tenke egoistisk. For det er det Forskningsrådet ønsker seg fra disse sentrene: De skal realisere sin plan. Derfor har de ikke noe nasjonalt ansvar, sier han, og legger til: 

— Og da forsvinner denne milliarden. Den blir ikke brukt på måten regjeringen ønsker, som er en synlig nasjonal innsats på KI. Vi mister en fantastisk mulighet til å gjøre dette.

Digital sikkerhet og kvanteteknologi 

I papirene til styret står det noe mer om hva sentrene kan være, og hva behovene er. 

For KI-sentrene under «konsekvenssporet» står det for eksempel at disse må «ha tyngdepunkt innenfor samfunnsansvarlig, etisk, juridisk, tillitsfull og humansentrisk KI, ha et bredt samfunns- og kulturperspektiv med en faglig bredde innenfor humaniora og samfunnsvitenskap og ha kobling til teknologier og anvendelser/innovasjon.» 

Om sentrene under «teknologisporet» står det blant annet at det er spesielt stort behov for å bygge og utvikle feltet digital sikkerhet, og det er begrenset norsk aktivitet innenfor kvanteteknologi.

Under «innovasjonssporet» står det at KI tas i bruk av stadig flere bedrifter, og at «innsatsen må dreies mot å utvikle og innovere gjennom KI for å ta internasjonale markedsposisjoner.»

Senterløsning: — Noen som ser helheten 

Cathrine Pihl Lyngstad er blant dem i ekspertgruppa som tok til orde for å «se på noe i retning av en senterløsning», som hun formulerer det.

— Å utforske en type senterløsning, hvor man har noen som ser helheten, som sitter tett på fagmiljøene og som ser de tre sporene under ett, tror jeg hadde vært en fordel på mange måter, sier Lyngstad, som leder dataseksjonen hos NAV.

— I NAV har vi god dialog med mange forskningsmiljøer. Men det er mindre virksomheter enn oss, både offentlige og private, som kanskje ikke synes det er like lett å finne fram i hvem som forsker på dette, aktuelle temaer også videre. Og å ha en form for kontaktpunkt, hvor man kan komme med utfordringene sine og kanskje også et kontaktpunkt til temaer som ikke har med forskning å gjøre, hadde kanskje vært lettere å få til hvis man hadde en slik ordning.

forskningsrådet

De skal dele ut milliarder til forskning. Her møtes de for første gang