Debatt ● Petter Bae Brandtzæg

Kunstig intelligens er en fundamental samfunns­utfordring

Teknologiutvikling som feiler, er ofte teknologi som ikke setter menneske og menneskelige behov i sentrum. Forskning på forståelsen av brukere, bruk og konsekvenser av bruk er derfor nødvendig — ikke reaktiv.

Petter Bae Brandtzæg er uenig med Morten Irgens og Christen Krogh i at vi trenger å bruke KI-milliarden på utvikling heller enn forskning på bruk og konsekvenser.
Petter Bae Brandtzæg
Professor i medieinnovasjon ved UiO og sjefforsker ved SINTEF Petter Bae Brandtzæg
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Den norske regjeringens nylige kunngjøring om å sette av én milliard kroner til forskning på kunstig intelligens er et velkomment, men beskjedent initiativ. Det har også skapt debatt om hva midlene bør brukes til. Som Mari Kannelønning også skriver, er det grunner til å stille spørsmål ved Morgen Irgens og Christen Kroghs innlegg i Khrono.

Irgens og Kroghs hovedargument er at Norge ikke bare må forske på kunstig intelligens som et fenomen som påvirker oss, men heller konsentrere forskningen på utvikling av selve teknologien. De har selvsagt et poeng i at vi trenger teknologisk ekspertise. Uten den vil vår forståelse av og evne til å forme denne teknologien være begrenset. 

Men fremveksten av kunstig intelligens er langt mer enn teknologisk utvikling, det handler om en fundamental samfunnsmessig utfordring. En utfordring som er blitt flagget av flere prominente forskere siste månedene. Vi må derfor få mange fagdisipliner på banen, ikke bare teknologene.

Teknologisk utvikling skjer ikke i et vakuum. Kunstig intelligens, og særlig den generative, er så generell at vi har liten kontroll på konsekvensene av bruken. Det vi vet er at dette er revolusjon som vil ha konsekvenser langt utover de tekniske aspektene — fra etiske dilemmaer til samfunnsmessige endringer. Forskning på disse «mykere» aspektene ved kunstig intelligens er like viktig; de er komplementære til teknologisk utvikling. Forskning på konsekvenser og bruk av kunstig intelligens er mer relevant enn noensinne, noe Kannelønning også påpeker.

Irgens og Krogh hevder et fokus på konsekvenser og bruk av teknologien er «reaktiv». Her er jeg uenig. Å forstå rekkevidden av og begrensningene til teknologien er nettopp det som muliggjør en proaktiv tilnærming. For eksempel, i spørsmål om datasikkerhet, personvern, demokratiske konsekvenser og etisk bruk av algoritmer, er det nødvendig med tverrfaglig forskning som inkluderer fagpersoner fra det humanistiske til det teknologiske feltet. 

Mennesker smelter snart sammen med kunstig intelligens. AI og mennesker vil inngå i en symbiose på fremtidens arbeidsplass. Vi må derfor forstå hvordan mennesker skal jobbe best mulig med intelligente maskiner. Teknologiutvikling som feiler, er ofte teknologi som ikke setter menneske og menneskelige behov i sentrum. Forskning på forståelsen av brukere, bruk og konsekvenser av bruk er derfor nødvendig — ikke reaktiv.

Mennesker smelter snart sammen med kunstig intelligens.

Petter Bae Brandtzæg

Irgens og Krogh peker på satsingen fra regjeringen mangler fokus. Imidlertid er det verdt å merke seg at det ikke nødvendigvis er en svakhet at initiativet også tar for seg «digitale teknologier» bredt. Kunstig intelligens er ingen isolert enhet, men snarere en komponent i et omfattende medieøkosystem. 

Det er forventet at fremtidens AI vil være interaktiv på nivåer vi ikke kan forestille oss i dag. Denne interaktiviteten vil legge til rette for en mer sømløs samhandling mellom mennesker, roboter, data og tjenester. Dette gir Forskningsrådet en enestående anledning til å formulere en mer helhetlig strategi.

Jeg er enig i at initiativet fra den norske regjeringen er beskjeden start. Beskjeden fordi kunstig intelligens er en revolusjon som vil påvirke alle sektorer av samfunnet, noe vi har umiddelbart behov for å forstå rekkevidden av. Sammenligningen med Microsofts massive investering i OpenAI illustrerer at én milliard kroner er småpenger. 

Norge alene vil ikke bli en global leder innen kunstig intelligens, satsingen bør derfor handle om å styrke internasjonalt samarbeid — et samarbeid som kan styrke både den teknologisk innovasjon og forståelse for teknologiens innvirkninger på samfunnet. På denne måten kan Norge både bidra til, og forme, utviklingen av kunstig intelligens på en måte som gagner hele samfunnet.

debatt petter bae brandtzæg ki-milliarden kunstig intelligens meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS