Debatt ● Gunn Enli og Rune Svarverud
Treffer ikke med kritikken av regjeringens KI-satsing
Morten Irgens og Christen Krogh treffer ikke med sin kritikk. Regjeringen fortjener heller ros for å anerkjenne behovet for å forske på konsekvensene av teknologiutviklingen.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Regjeringens milliardsatsing på kunstig intelligens (KI) har ført til debatt om hvordan midlene skal innrettes. Rektor Christen Krogh og seniorrådgiver Morgen Irgens ved OsloMet, skriver i Khrono 11. september at midlene i hovedsak bør gå til utvikling av selve teknologien og begrunner det med at vi ellers vil havne bakpå i den teknologiske utviklingen.
De har alt fått motbør for å undervurdere verdien av forskning på bruk og konsekvenser, og vi slutter oss til kritikken. Vi mener det ville være en svekkelse av regjeringens nye satsing dersom man bare skulle satse på forskning på teknologiutviklingen, slik Krogh og Irgens tar til orde for.
Vi vil fremme tre argumenter.
1. KI gjør det nødvendig å stille grunnleggende spørsmål
Kunstig intelligens utfordrer forståelsen av hva det vil si å være menneske. Datamaskinene har større kapasitet og beregningshastighet enn mennesker, og har til nå jobbet på vår kommando. Hva skjer når de begynner å samhandle med oss i stedet? Hvilken rolle tillegger vi dem? Hvor plasserer vi ansvar og rettigheter? Hva er objektiv kunnskap og hvordan kan vi forstå kreativitet i møte med tenkende maskiner? Og hvilken betydning får klasse, etnisitet og kjønn i samhandlingssystemer med maskinene?
Spørsmålene vi stiller har humanistiske fag stilt til alle tider, og må kontinuerlig stilles og undersøkes på nytt når ny teknologi omformer samfunnet vårt og forståelsen av hva det er å være menneske. Denne utviklingen kan vi ikke overlate til teknologene alene.
2. Utviklingen bør skje parallelt med forskning på konsekvenser
Kunstig intelligens utfordrer livene våre og strukturene innenfor alle samfunnsområder. Teknologien legger premisser for helt sentrale arenaer som skole og utdanning, arbeidsliv og næringsutvikling, offentlig forvalting og demokratiske prosesser.
Vi kan ikke utvikle denne samfunnsomveltende teknologien, uten parallelt også undersøke konsekvensen denne har for samfunn, organisasjoner og individer.
Kunstig intelligens vil for eksempel kunne korte ned saksbehandlingstid, hjelpe folk til å skrive bedre tekster og lette diagnostisering. Når vi utvikler teknologien må det derfor skje hånd i hånd med rettighetstenkning, etikk, arbeidsmiljø og medvirkning på skole og arbeidsplass. Her har samfunnsvitenskapelige og humanistiske forskningsmiljøer metoder og innsikter som belyser både positive og negative konsekvenser av kunstig intelligens.
3. KI-satsingen bør være bred
Krogh og Irgens argumenterer for at Regjeringens milliardsatsingen er for bred slik den er skissert i pressemeldingen, fordi den ikke begrenser seg til kunstig intelligens, men beskriver «en mye bredere satsing på digitale teknologier». Vi er ikke enige i denne kritikken, men mener tvert imot at det er en fordel at satsingen er bredere enn kunstig intelligens.
Skulle vi begrense oss til selve teknologien kunstig intelligens, ville vi miste av syne de komplekse digitale strukturene og betydningssammenhengene KI er en del av. I tillegg til at vi kan risikere å gå glipp av historiske innsikter fra tidligere teknologiskifter, som vil være nyttige når vi nå skal forstå konsekvensene av innovasjoner innenfor kunstig intelligens.
Vi tror ikke noen av oss ønsker en utvikling hvor kunstig intelligens utvikles på egne premisser, uten et kunnskapsgrunnlag om hvordan den kan påvirke og endre mennesker og samfunn.
