Debatt ● færøvik og darcie
Ja takk til hjemmeeksamen, men gjør det ordentlig
Kanskje vi skal slutte å tenke på hjemmeeksamen som en nødløsning, og heller se på hvordan ordningen kan være en ressurs i akademia.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I NRK sin artikkel «Eksamensfusk mer enn tredoblet under pandemien - samtidig har det aldri vært færre som stryker» fra 4. januar finner vi tall fra 2019 til 2021 som viser en tredobling i juks, som det fremgår i overskriften. Også ved Universitetet i Bergen har vi sett at enn økning i juks. Skylden legges på hjemmeeksamen som også i år ble avviklet som en nødløsning.
Behovet for hjemmeeksamen er imidlertid såpass aktuelt at vi kanskje skal slutte å tenke på hjemmeeksamen som en nødløsning, og heller se på hvordan ordningen kan være en ressurs i akademia.
Vi lærer hele tiden, og under pandemien har mange av oss lært å ta i bruk flere digitale virkemidler, at hjemmekontor kan være fint, og at studenter ikke trenger å bo i byen de studerer. Hjemmeeksamen eksisterte selvsagt før pandemien også, og personlig har vi alltid satt pris på en slik ordning.
Som student trenger man ikke mer stress og eksamensnerver. En standard eksamensoppgave, hvor studentene skal spy ut alt de kan på et par timer viser ikke mye dyp forståelse og læring.
Standardeksamen er for det meste laget for å sjekke om studentene husker en viss mengde fagspesifikke fakta. Mappevurdering, som involverer flere forskjellige oppgaver, er kanskje å foretrekke fra et pedagogisk perspektiv, hvor vi ser på langtidseffekten av læring.
Likevel kan mappevurdering være dyrt og kanskje mer tidkrevende for mange undervisere, mens en hjemmeeksamen kan være en god og mer økonomisk løsning som skaper mindre stress og hvor studentene kan vise hva de faktisk har lært i faget.
Det som har blitt kalt hjemmeeksamen de siste to årene omfatter for det meste bare overføringen av standard skoleeksamen til besvarelse hjemmefra. Akkurat som å sitte i en forelesningssal er en helt annen opplevelse enn å se en forelesning i Zoom, er det ikke det samme å ta en standard eksamen hjemme.
En av forskjellene er at ved hjemmeeksamen er det ikke mulig å kontrollere hvilken informasjon studentene skal få tilgang til, hvilket bryter med prinsippene for standardeksamen.
I et nylig intervju i Khrono sa professor Arild Raaheim at «Vi må ikke være så opphengt i kontroll…, Vi må heller være opptatt av at studentene lærer, resonnerer og kan anvende kunnskapen».
Når den er utformet på riktig måte, kan hjemmeeksamen være en fin måte å la studentene demonstrere læring, i stedet for bare å huske informasjon. Eksempel på en hjemmeoppgave som er svært vanskelig å jukse på, eller som til og med kan fungere som en gruppeoppgav er følgende:
«Her er en artikkel som var på pensum, svar på om argumentene i innledningen og diskusjonen stemmer overens, hva prøver forfatterne å formidle? »
En annen, enda lettere oppgave kunne være:
«Her er et diagram som ble brukt i undervisningen, forklar hva figuren viser, og hvorfor den ble brukt.»
Da Ulvhild studerte i USA, hadde hun eksamen hvor studentene satt sammen. Fire stykker satt i en gruppe og jobbet på et nettbasert dokument og svarte på en vanskelig oppgave sammen. De listet kilder, rettet hverandre og fikk A. Det var den beste eksamenen Ulvhild avla som student.
En måtte ha lest stoffet grundig på forhånd på grunn av tidsbegrensningen, og i bedømmelsen ble det lagt vekt på problemløsning, selvstendig tenkning, forståelse og kreativitet. Faget het «Mirror Neurons» og dette var tilbake i steinalderen, høsten 2014.
En standard eksamensoppgave, hvor studentene skal spy ut alt de kan på et par timer viser ikke mye dyp forståelse og læring.
En av oss har også hatt hjemmeeksamen i vitenskapelig metode, ved UiB. Her hjalp studentene hverandre, ikke ulikt en kollokviegruppe. Vi måtte samarbeide om å tolke innholdet i oppgaven og ved forene hver enkelt sin forståelse av faget kom vi frem til en helhetlig forståelse.
Mange fag har allerede hjemmeeksamen, og det fungerer fint. Det viktigste er å tenke på hva det er vi vil studentene skal kunne når de er ferdig. Er det å huske masse pensum til en eksamen for så å skrive det ned på en semistrukturert måte?
Det samarbeidende, konsoliderende, argumenterende arbeidet med hjemmeeksamenen etterligner måten studentene må jobbe på i en senere profesjonell setting. Å lære seg disse ferdighetene er derfor svært viktig for fremtiden deres.
I Paul Hanstedt sin bok Creating Wicked Students, designing courses for a complex world er et av hovedargumentene at studenter som bare pugger hele tiden, ikke utvikler forståelse - og de blir ikke dyktige arbeidstakere senere. Vi skal utdanne mennesker som må kunne svare på andre problemstillinger enn hva en datamaskin kan.
Studentene tar selv til orde for endringer i denne retningen. I en artikkel i Khrono har to studenter sagt at «Vurdering bør få en helhetlig oppussing. Undervisningen skal være preget av kvalitet og med mål om at studentene skal lære for livet, ikke lære for eksamen.»
Når vi lærer studentene våre at målet er å huske riktig svar på en eksamen, frarøver vi dem muligheter til å uttrykke seg og være kritiske til kunnskapen de engasjerer seg i. Hvis majoriteten av juks på hjemmeeksamener har vært plagiat, må vi kanskje spørre oss selv om vi lærer studentene nok om hvordan de skal sitere.
Når en av oss underviser, pleier hun å sette søkelys på at studentene skal få et kritisk forhold til «fakta» - hva et faktum er og hvor kommer det fra. En oppgave hun pleier å gi på seminar er:
«Artikkelen dere fikk av meg har vært mye omdiskutert, gå på google scholar og se om den har blitt replisert og/eller motbevist. Etterpå skal vi diskutere.»
Seminaroppgaven kunne like gjerne vært en hjemmeeksamen. Og studentene blir like sjokkerte hvert år over at artikkelen de fikk som pensum var omdiskutert.
Wicked students, som Paul Hanstedt kaller dem, er ikke studenter som jukser eller ikke vet å oppføre seg, men smarte mennesker som blir gode arbeidstakere og fremtidige ledere. Så da er utfordringen for oss som underviser å lage gode eksamener som kan fungere som hjemmeeksamener, også uten en pandemi i bakhodet.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024