EKSAMEN
Her er sensorenes beste tips til hjemmeeksamen
Husk kildereferanser. Ikke klipp og lim, bruk dine egne ord. Snakk gjerne med andre studenter, men ikke sitt sammen og skriv.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Det er eksamenstid. Gruer du deg? Du har kanskje til og med litt eksamensangst? Fortvil ikke! Khrono hjelper deg.
Vi er midt inne i det tredje semesteret der hjemmeeksamen, takket være koronapandemien, er hovedregelen.
Det er noen andre ting som er viktige på en hjemmeeksamen enn på en ordinær skoleeksamen. Men noe er likt:
Vær uthvilt. Ta pauser. Husk å ha sunn mat og drikke i nærheten. Ikke sett på en vaskemaskin eller sjekk sosiale medier.
Ikke bli tatt i juks
Det stilles strengere krav til mer bruk av faglitteratur og kildehenvisning på en hjemmeeksamen enn en skoleeksamen, ettersom du kan bruke flere hjelpemidler. Og husk: Det er lov å snakke med andre studenter. Men obs! Dere bør ikke sitte sammen og skrive, da kan dere bli tatt for fusk.
Ikke klipp og lim fra pensumboka! Skriv referansene dine korrekt. Da er det mindre sjanse for å bli mistenkt og/eller tatt for juks.
Tallet på fuskesaker, eller mistanke om eksamensjuks, økte sterkt i fjor. Flertallet av sakene oppsto ved mistanke om plagiat/tekstsammenfall.
Så hva forventer noen av vårens sensorer fra studentene sine ved hjemmeeksamen?
Her får du deres beste tips til hvordan du kan leverer ditt ypperste.
Tester ikke detaljer
Ingunn Lunde er professor i russisk språk og litteratur ved Universitetet i Bergen.
— En hjemmeeksamen er forskjellig fra en skoleeksamen, understreker hun, og fortsetter:
— Når det er hjemmeeksamen, så tester vi ikke om du husker detaljer i pensum, men vi ber deg bruke det du har lært i en konkret oppgave.
Hennes beste tips er å tenke helhetlig rundt emnet. Slik unngår en unødvendige overraskelser.
— Avhengig av emne vil vekten ligge mer på argumentasjon, begrunnelse, diskusjon enn på å gjengi for eksempel et historisk forløp, eller fakta om det ene eller andre. Tenk at du ikke skal reprodusere kunnskap, men vise at du har den innabords, sier hun.
Universitetslektor Ivar Sørensen ved NTNU mener det er viktig å huske på at målet med studiet er å lære.
— Det er klart at studenter opplever eksamen som målet og det som er viktigst. Det er jo det de blir målt på, så det er jo ikke så rart. Det er jo en slags tyngdelov at man får det man måler. Men sånn måling er jo egentlig ikke målet. Det er bare et middel. Målet er at studentene, som elever i skolen, skal lære, og læringa skjer mye mindre i eksamen enn i arbeidsprosessen før eksamen, sier han.
Det gode gamle tankekartet
— Del opp oppgaveteksten i mindre enheter og noter delspørsmålene på et stort ark. Lag et tankekart. Bruk flere korte økter, kanskje tre til fire, på 15 til 20 minutter for å fylle ut tankekartet. Det kan hende du må renskrive tankekartet og skrive teksten mer punktvis og mindre. Bruk gjerne farger og illustrasjoner, sier Jon Arne Løkke.
Han er dosent ved Høgskolen i Østfold og er nettopp merittert som fremragende underviser.
Han mener at å bryte ned oppgaveteksten og være sikker på at en besvarer det oppgaven spør om, er det beste tipset han kan gi.
— Når du skriver med utgangspunkt i tankekartet, og bruker henvisninger og referanser, gjør det at teksten blir original og «du skriver med egne ord», sier han.
Forstår mangelen på motivasjon
Flere studenter har den siste tiden fortalt om manglende motivasjon etter digitalisering av undervisning, og mangelen på fysisk oppmøte.
— Hvordan kan en motivere studentene til en hjemmeeksamen når alt skjer hjemmefra om dagen?
— Det bør legges opp til mer formative vurderingsformer før eksamen og den summative evalueringen. Løsning av oppgaver underveis i emnet kan kommenteres på (formativ vurdering) – aller helst i en positiv og engasjert stil, svarer Løkke.
— Stress er ikke uvanlig
Marit Rønning Lund er rådgiver i Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit). Sit tilbyr en rekke kurs for studenter, og flere av disse har fått økt interesse under pandemien.
Mest aktuelle før eksamen er kurs i motivasjon, stressmestring og tidsplanlegging.
I tillegg til disse kursene tilbyr de også en egen «eksamensboost».
Annonse
BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
— Der gir vi gode tips på hva som er kan være lurt før eksamen. Her snakker vi om motivasjon, søvn, stressmestring og viktigheten av en god struktur/konsentrasjon og hvordan unngå prokrastinering, sier Lund.
Hennes beste råd til studenten er enkelt, men viktig.
— Sett av tid til ting som gir energi. Vi har en tendens til å prioritere bort god næringsrik mat, trening og sosiale treff i eksamensperioder. Sett av tid til dette og skriv det ned i kalenderen din. Det vi skriver ned er det større sannsynlighet for at vi gjennomfører enn det vi går og tenker på at vi burde gjøre, sier Lund.
Samskipnadene kan hjelpe
Ikke bare Sit, men også andre studentsamskipnader landet rundt tilbyr kurs og hjelp i forbindelse med eksamen.
Flere har tilbud om gratis kurs i stressmestring og hvordan håndtere eksamensangst for eksempel.
Sjekk ut hvilke tilbud som finnes der du studerer.
Ved SiO (i Oslo og tidligere Akershus) kan du f.eks melde seg på et totimers webinar for å bli godt forberedt. I Bergen gjelder det samme, men her er det satt av tre timer om få dager.
I Trondheim finner du kurs i stressmestring og Tromsø kan du lære å ikke prokrastinere (utsette ting) mens Sørøst-Norge tilbyr deg hjelp til å kvitte deg med tankevirus.
Universitetet i Agder gir deg praktiske tips om hva du må passe på med tanke på utstyr og tilgang før eksamen.
Men - et svært godt råd på tampen: Ikke stress for mye med at du har eksamensstress.
og legger til
— Husk at det er vanlig og ikke farlig å være stresset i eksamensperioden, sier Marit Rønning Lund.
