Debatt ● Dag Rune Olsen og Rikke Gürgens Gjærum

Ja, statsråd — formidling er nøkkelen!

Forskerne kan ikke holde seg fast i skrivebordet eller stikke hodet i sanden. Men for å nå ut med forskningen vår må vi anerkjenne at formidling er en verdifull kompetanse som må utvikles, pleies og anerkjennes.

Det å formidle er mye vanskeligere og skumlere enn man skulle tro, skriver forfatterne.
Dag Rune Olsen
Rektor Dag Rune Olsen
Rikke Gürgens Gjærum
Viserektor Rikke Gürgens Gjærum
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vår nye forsknings- og høyere utdanningsminister, Sigrun Aasland, oppfordrer forskerne våre: «snakk mer om forskningen deres, om alt den brukes til og hvorfor den er så viktig». Og hun har helt rett. 

Men det er nok ikke så beint frem — for vi må gjøre dem i stand til det. De må få trening til å stå frem på nye måter, treffe de relevante arenaene og nå ut med sitt budskap på en måte som gjør at det treffer og setter spor. 

Slik kan forskningen komme til allmenn nytte, dersom lytteren faktisk forstår — og forskeren gis plass.

For vi må huske at de flinke forskerne har brukt mange år av sine liv på å snevre inn, spisse problemstillinger, være kritiske, begrunne påstander og sikre gode bevis. Idealet er å legge frem kunnskap som ikke er farget av holdningen og meningen til den enkelte forsker. Det er på mange måter det motsatte av å formidle, både til folk flest, men også til politikere og beslutningstakere. 

For da må forskerne forsøke å forenkle, tørre å spissformulere for å bli hørt, gå i debatt uten å vite helt hvor de ender og bruke konkrete eksempler fra et hverdagsliv som er begripelig for alle. Altså formidle utenfor menigheten, på andre siden av «tellekantene» og langt unna skjemaer, beregninger eller kategoriseringer.

Statsråden påpekte nylig på Samarbeidskonferansen som Universitets- og høgskolerådet (UHR) og Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) nylig arrangerte at: «Vi må sørge for at formidlingen av forskning, som mange er blitt utrolig mye bedre på, når flere. Kanskje også til dem som ikke leser Khrono/ …/» 

Det er gledelig å høre at Aasland anerkjenner at mange forskere er dyktige og trente formidlere. Men de er bare toppen av isfjellet. Underskogen av hardtarbeidende forskere, med svært interessante funn som burde nå allmennheten, er stor.

Forskere må snakke til folk på et språk de begriper. Det nytter ikke kun å snakke til menigheten. Men skal vi nå ut er vi nødt til å gripe tyren ved hornene: forskerne trenger hjelp, for formidling er ikke så enkelt som vi skulle tro. Formidling krever kompetanse, ikke kun innen eget fagfelt, men kompetanse i kommunikasjon, retorikk, dramaturgi, kroppsspråk, stemmebruk og publikumskontakt.

Men skal vi nå ut er vi nødt til å gripe tyren ved hornene: forskerne trenger hjelp, for formidling er ikke så enkelt som vi skulle tro.

Dag Rune Olsen og Rikke Gürgens Gjærum

I dag er det krevende for mange forskere og ledere i akademia å nå ut i den nasjonale pressen, dersom de ikke produserer overskrifter folk vil klikke på eller flesker til med drøye påstander. Skal man nå ut med et nyansert budskap eller diskutere sammensatte problemstillinger — så kommer man ofte ikke på trykk. 

Derfor må vi kanskje nå gå nye veier. Vi trenger nok å satse på menneskemøter, bryne oss på meddebattanter og finne nye kreative former å formidle gjennom.

Derfor rigger UiT Norges arktiske universitet seg for å nå ut og nå frem. Sammen med OsloMet jobber vi med et nytt tiltak på innovativ formidling for å få forskerne våre til å øve, bli nytenkende og tørre å hive seg ut på dypt vann. Vi innser at mange av våre flinke forskere trenger hjelp til å øve, teste ut og ikke minst tørre å prøve og tørre å feile. 

Lanseringen av dette tiltaket skapte et positivt engasjement internt på UiT og nå har fakultetene foreslått en gruppe formidlingstalenter de ønsker å heve kompetansen til. Dette er motiverte og modige ansatte som på tvers av fag skal jobbe frem nye måter å formidle på. Dette er innovasjon.

Ofte snakker vi om innovasjon og forskning i samme åndedrag. Sjeldnere snakker vi om innovasjon i formidling. Men UiT skal nå i samspill med OsloMet utvikle nye måter å formidle på, der målet er å skape verdi for samfunnet og innbyggerne våre. Det blir altså både nytt, nyttig og nyttiggjort.

Formidlingstalentene våre skal veiledes av erfarne mentorer som har knekt formidlingskoden og har turt å stikke hodet frem. Mentorene har fått erfaringer som de kan dele med andre kolleger utenfor eget fagfelt. Formidlingstalentene skal lære å formidle uten Power Point og tradisjonelle former for akademiske talemåter. Da må de tørre å stole på det enkle ordet, på kroppen og rekvisitter som levendegjør det de ønsker å fortelle om. Her vil teaterfeltet være gode samarbeidspartnere — for dette kan de.

Det å formidle er mye vanskeligere og skumlere enn man skulle tro. Mange som har prøvd har brent seg, og brent barn skyr som kjent ilden. Vi kjenner debatten om forskere som opplever seg uthengt og kneblet når de har stukket hodet frem. Og har man erfart det så vil man kanskje fort søke dekning og grave seg ned i nye datasett eller gjemme seg bak tastaturet. 

Men formidling er faktisk nøkkelen for å lykkes med forskningsoppdraget. Derfor må forskningsinstitusjoner tilby trening, kompetanseheving og uttesting av nye formidlingsformer.

Vi i akademia står i en storm av nedlatende uttrykk som stadig finner veien til vår nyhetsfeed som «mastersyke», «akademisering» og påstander om at «festen er over». Dette gjør noe med selvforståelsen og motivasjonen til en hel profesjon av forskere. Forskere som faktisk hver dag går på jobb for å bidra med ny kunnskap og bygge en bedre verden gjennom sine studier.

Det fremmes i debatten et skjerpet krav om at forskningen må nå et bredere publikum og at forskerne ikke kan holde seg fast i skrivebordet eller stikke hodet i sanden, eller under mikroskopet for den saks skyld. Men for å nå ut med forskningen vår må vi anerkjenne at formidling er en verdifull kompetanse som må utvikles, pleies og anerkjennes.

Det finnes mange lysglimt fra forskningens verden, selv om de er vanskelig å få øye på i dagens mediebilde. Og disse lysglimtene må ut til folk. Vi trenger, ikke minst i vår samtid preget av uro, krig og konflikt, å tro på fremskrittet og forskningsbasert kunnskap

sigrun aasland rikke gürgens gjærum meninger formidling debatt dag rune olsen uit norges arktiske universitet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Mistet kunst til 81.000 kroner

    Elise Lystad

    UiT Norges arktiske universitet i Harstad har rotet bort kunst de hadde lånt av Sigurd Stenersen.

    Han gikk bort i 2020, og i etterkant har hans familie vært i kontakt med universitetet om hans dødsbo, skriver Harstad Tidende. Da kom det fram at UiT ikke klarte å finne all kunsten de hadde lånt, fra ulike kunstnere.

    Resultatet ble en faktura på 90.021 kroner for fem ulike verk. Det inkluderte transport- og administrasjonsgebyr på henholdsvis 1421 kroner og 7500 kroner. Pressevakten ved UiT bekrefter overfor Harstad Tidende at universitetet ikke fant kunsten, og har betalt fakturaen fra Stenersens familie.

  • Norsk professor vinner svensk pris og 1,5 millioner

    Elise Lystad

    Dolly Jørgensen, som er professor i historie ved Universitetet i Stavanger (UiS), vinner Gad Rausings pris 2025.

    Prisen deles ut ved Kungliga Vitterhetsakademien for fremragende humanistisk forskning, og er den største prisen akademiet deler ut. Prissummen er 1,5 millioner svenske kroner, som tilsvarer 1,56 millioner norske kroner.

    – Dolly Jørgensen bidrar på kreativt vis med en ny og viktig forståelse av menneskenes plass i naturen, både fra et samtids- og historisk perspektiv. Hun har vist hvordan tverrfaglige samarbeid ledet av humanistiske forskere kan hjelpe oss til å forstå kriser som for eksempel truet biologisk mangfold og andre miljøutfordringer, sier Lars Berglund, komiteleder for Rausingkomiteen i en pressemelding.

    Dolly Jørgensen sier at prisen viser at humanistiske forskere i Norden kan være verdensledende.

    – Mine snart 20 år på universiteter i Norge og Sverige har gjort det mulig for meg å ikke bare gjøre egen forskning av høy kvalitet, men å stake ut nye retninger for et helt fagfelt, sier Jørgensen.

    Dolly Jørgensen er professor ved Universitetet i Stavanger

  • 16 søkere vil bli toppsjef i Statsbygg

    Elise Lystad

    Åremålet til Harald V. Nikolaisen, som har vært sjef i Statsbygg i 12 år, går ut til sommeren og derfor søker Statsbygg ny leder. Det har nå kommet 16 søkere til stillingen, melder Arkitektur og Bygg.

    Søknadsfristen gikk ut den 6. februar, og var forlenget to uker på grunn av stor interesse. tidligere konsernsjef i Protan Eirik Øyno, tidligere statssekretær Erlend Grimstad, samt tolldirektør Øystein Børmer er blant søkerne.

    Det er kun én kvinne blant de 16 søkerne som er offentliggjort, én søknad er unntatt offentligheten.

    Statsbygg er involvert i mange byggeprosjekt i universitets- og høgskolesektoren, blant annet det nye livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo. I en rapport fra januar ble det slått fast at tilliten til Statsbygg er svekket blant universiteter og høgskoler.

    — Flere av institusjonene i universitets- og høgskolesektoren er misfornøyde med Statsbyggs tjenester, de føler en vesentlig maktforskjell mellom partene, og opplever å miste en stor del av sin råderett og styringsrett over sin virksomhet, sto det i rapporten.

  • Studentboliger skaper bekymring for kulturminne

    Elise Lystad

    Studentboliger i Trondheim er planlagt bygget nær en gravhaug fra jernalderen. Det bekymrer flere.

    Sit, Studentsamskipaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim, skal bygge nye studentboliger på Moholt i Trondheim. Det er rett ved en gravhaug fra jernalderen.

    Derfor møtte mange opp søndag formiddag til arrangementet Grill og gravhaug, melder studentavisa Under Dusken, arrangert av Fortidsminneforeningens studentutvalg Trondheim. De ville skape oppmerksomhet rundt situasjonen.

    Eirik Solheim, arkeolog i fylkeskommunen, sier til studentavisa at han fikk bakoversveis av utbyggingsplanene. Han mener boligene vil bygges så tett på gravhaugen at det skjemmer mye av inntrykket.

    – Dette er en av Trondheims siste monumentale gravhauger, og som sådan ett av få gjenværende vitnesbyrd i byen vår over det jernaldersamfunnet sagalitteraturen beskriver, sier Solheim.

    Arvid Skjervik er leder for prosjekt og utvikling i Sit, og sier Sit har redusert antall planlagte studentboliger med hensyn til gravhaugen.

    – Vi ønsker en god løsning for alle parter, og vil jobbe med å opprettholde en god dialog for å sørge for dette, sier Skjervik.

  • Får Prisen for unge forskere 2024

    Elise Lystad

    Stefan Riedener, førsteamanuensis ved Institutt for filosofi, vinner Prisen for unge forskere 2024 ved Universitetet i Bergen (UiB).

    — Prisen betyr mye for meg og er en viktig oppmuntring og motivasjon til å tro på det jeg gjør, sier Riedener på UiB sin nettside.

    Riedener forsker på etikk, blant annet moralske følelser som skyld og tilgivelse, og betydningsfulle relasjoner. Han har en doktorgrad i filosofi fra Universitetet i Oxford.

    Prisen går til unge forskere innenfor humaniora, for fremragende vitenskapelig arbeid utført av en forsker ved Det humanistiske fakultetet. Forskeren må være 39 år eller yngre i tildelingsåret.

    Med prisen får Riedener et beløp på 25.000 kroner, for å bruke på faglig videreutvikling.

  • Folkemusiker blir professor II

    Elise Lystad

    Susanne Lundeng, folkemusiker og komponist, blir professor II ved Norges musikkhøgskole.

    Lundeng er regnet som en av de fremste tradisjonsbærerne i nordnorsk folkemusikk, skriver nettstedet Ballade. Hun blir professor II ved fagseksjon for improvisert musikk, jazz og folkemusikk.

    – Dette er stort for oss. Vi trenger mer kunnskap om de nordlige tradisjonene våre, og håper det vil bidra til å gi oss bedre balanse i kunnskapen om folkemusikken i hele landet. Jeg tror også hun vil være en døråpner for flere samarbeid på tvers av seksjoner internt på NMH, sier leder for folkemusikkstudiet ved NMH, Unni Løvlid, til Ballade.

  • Lanserte helseklynge for Sogn og Fjordane

    Joar Hystad

    Under Helseinnovasjonskonferassen i Førde i førre veke, blei ei helseklynge som både Høgskulen på Vestlandet (HVL) og Universitetet i Bergen (UiB) står bak, lansert.

    Helseklynga består av 27 ulike aktørar (sjå eigen faktaboks) og i tillegg til HVL og UiB, står også Sunnfjord kommune og Helse Førde bak prosjektet.

    I ei nyheitsmelding på Helse Førde si nettside, uttaler administrerande direktør i Helse Førde, Arve Valden, at behovet for ei helsklynge i framtida vil vera stort.

    — Det er ein motor for å utvikle produkt og tenester i vår region, og kombinasjonen privat og offentleg samarbeid er ein arbeidsmåte alle kan tene på, seier Varden.

    Samarbeidspartane har fått på plass finansiering til eit treårig oppstartsprosjekt. Målet er å etablere ei permanent helseklynge i Sogn og Fjordane i 2028.

    — Dette er eit spennande prosjekt som vil gje gode ringverknadar for helse, næringsliv og utdanning, seier administrerande direktør i SpareBank 1 Sogn og Fjordane, Trond Teigene.

    I nyheitsmeldinga kjem det elles fram at UiB og HVL samarbeider om å skape grunnlag for ein framtidsretta helsecampus på sjukehus- og høgskuleområdet på Vie. Frå 2028 vil også medisinstudentar (Vestlandslegen) bli ein del av utdanningsmiljøet her.

  • Jusstudenter fra Innlandet vant konkurranse

    Joar Hystad

    Studentene Sanna Standal, Trisha Johansen, Fillip Johnsen Nerheim og Victor Diseth vant i helgen en europeisk prosedyrekonkurrane i Lisboa.

    Det skriver professor ved Universitetet i Innlandet, Morten Walløe Tvedt, i en e-post til Khrono.

    Konkurransen ble arrangert ved Nova School of Law i Lisboa, og studentene fra Innlandet, som alle går andre året av bachelorstudiet, vant finalen mot et lag fra nettopp Lisboa, bestående av masterstudenter.

    — Det var fabelaktig gøy å følge lagene fra tilskuerplass, skriver Morten Walløe Tvedt i e-posten til Khrono.

    Som om lagseieren ikke var nok, vant Trisha Johansen premien for beste individuelle prestasjon. På 2. plass kom en masterstudent fra Lisboa og på 3. plass kom Eline Ylvisåker, som er utvekslingsstudent til masterprogrammet på Nova School.

    Vinnerlaget fra Universitetet i Innlandet.
Powered by Labrador CMS