Statsråd Aasland ønsker seg mer synlige forskere

Etter en uke som statsråd og på sin egen 47-årsdag, møtte forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) forskningssektoren på Samarbeidskonferansen som Universitets- og høgskolerådet (UHR) og Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) arrangerte tirsdag.

Stemningen var god, lite uenighet å spore, og ikke noe snakk om at festen er over eller nye ekstreme oppussingsplaner. 

Fortell om forskningen

Et av budskapene statsråden kom med til universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter er dette: Det er en stor utfordring at det mange steder ikke lenger er opplagt at kunnskap skal ligge til grunn for politiske beslutninger, så derfor:

— Snakk mer om forskningen deres, om alt den brukes til og hvorfor den er så viktig. Folk flest er kanskje ikke så opptatt av forskning, men de er opptatt av resultatene av forskning og som grunnlag for de store oppgavene vi skal løse framover.

I kampen om ressurser framover påpeker Aasland at formidlingen av forskning må bli bedre.

— Vi må sørge for at formidlingen av forskning, som mange er blitt utrolig mye bedre på, når flere. Kanskje også til dem som ikke leser Khrono, selv om det er et strålende medium. Dette er avgjørende vilkår for kunnskapssektoren generelt og for forskningen spesielt, som igjen er avgjørende for utviklingen, ikke bare i vårt eget land, men i alle land, sa hun.

Budskapet er noe av det samme som en av hennes forgjengere, Ola Borten Moe, kom med i 2021, da han etterlyste mer synlige akademikere som deltar i samfunnsdebatten.

Intervju

Vurderer å endre norsk­krav og studieavgift for utlendinger

Vil ha med næringslivet

Et annet av Aaslands hovedpunkter var nok ressurser til forskning, noe forsamlingen nikket anerkjennende til.

For å få dette til, er det ifølge statsråden, helt avgjørende at næringslivet bidrar mer til forskning.

—Offentlig finansiering er kjernen, men vi trenger også å tenke gjennom om vi bruker midlene effektivt, og vi trenger et næringsliv som er enda mer på banen, sa hun.

Hun viste til at næringslivet i Norge bruker mye mindre på forskning og utvikling enn land vi sammenligner oss med. 45 prosent av all forskning og utvikling er finansiert av offentlige kilder her i landet, mot 25—30 prosent i de andre nordiske landene. I OECD-sammenheng ligger Norge i toppsjiktet når det gjelder offentlige midler brukt på forskning, utvikling og høyere utdanning.

— Staten må legge til rette for å mobilisere flere private ressurser til forskning, Så må næringslivet svare på dette, og poenget er at dette vil være i næringslivets interesse. Det dreier seg ikke om filantropi, sier Aasland til Khrono i det konferansen er over.

— Kan hende vi må se nærmere på hvilke virkemidler vi skal bruke og hvordan vi best legger til rette, men det er viktig at næringslivet kjenner sin besøkelsestid, sier hun.

Som hun sa det i innlegget sitt:

— For å styrke samarbeidet og få et mer FoU-basert og innovativt næringsliv vil regjeringen se nærmere på samarbeidet mellom forskningsmiljøene og næringslivet, og vurdere innretningen på virkemidlene for innovasjon og verdiskaping.

Aasland sa også at hun vil jobbe tett med kollegene i regjeringen og sørge for at de sammen klarer å få mest mulig ut av forskningsmidlene.

— Jeg ser fram til å jobbe tett sammen med mine kolleger i regjeringen for å løfte både hver sektors behov, og helheten i vår forskningssatsing, sa hun.

Økonomi

Stritt år i vente for høg­skoler og universiteter: — Tøft på mange fronter

Må konkurrere internasjonalt

I intervju med Khrono på dag to som statsråd sa Aasland at hun er opptatt av å legge til rette for at norske forskningsmiljøer kan konkurrere internasjonalt.

— Så må vi se på hva vi må skru på for å gjøre det. Det handler om å kunne konkurrere om midler i internasjonale systemer, som vi gjør bra, det handler om å tiltrekke seg stipendiater og studenter fra andre steder, det handler om å kunne inngå forskningssamarbeid og delta i dem. Så det kommer jeg til å være opptatt av.

Dette trakk hun også fram under konferansen tirsdag. 

— Vi må dessuten sikre ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid, også med land vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med. Dette er noe av bakgrunnen for at regjeringen besluttet å etablere Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (Deksa), sa hun.

Direktoratet ble offisielt åpnet 9. januar og skal blant annet gi råd til akademia om forskningssamarbeid med sikkerhetspolitiske utfordringer.

Konferansen kan sees i opptak her: