Foreslår å gi dyktige formidlere bedre lønn, opprykk og merittering

— NTNU kan forbedre seg når det gjelder å ha fokus på formidling. Formidling må løftes i hele organisasjonen, og vi må ha en ambisjon om å spille en enda viktigere rolle i samfunnsdebatten, sier Hans Stenøien. 

Han er direktør for NTNU Vitenskapsmuseet og har ledet arbeidsgruppa som har utarbeidet rapporten om formidling. I dag, fredag, overleverte han den til Monica Rolfsen, som har lagt en måned bak seg i en helt ny stilling som prorektor for samfunnsansvar og formidling. 

— Vi er mange flinke enkeltpersoner som driver med forskningsformidling og samfunnsdebatt, men vi har litt å gå på når det gjelder å jobbe systematisk. Det skal vi gjøre nå, sier Rolfsen.

Akademisk ytringsfrihet

Danske anti­-sjikane­regler for universiteter inn­skrenker ytrings­friheten

Lønn og opprykk

Formidling har lenge kommet i skyggen av de to andre kjerneoppgavene til universiteter og høgskoler, som er forskning og utdanning. I rapporten blir det foreslått flere måter NTNU kan oppmuntre ansatte til å delta i den offentlige debatten på. 

• Lønn bør brukes som virkemiddel for å rekruttere og beholde gode formidlere.
• Formidling bør ha betydning for ansettelse og opprykk.
• Vurdere ordning for meritterte formidlere på linje den for meritterte undervisere.
• Universitetet bør lage en erklæring om akademisk frihet og akademisk ytringsfrihet — og følge den.
• Opprette et eget formidlingsutvalg.

ytringsfrihet

Studenter kalte forelesere islamofober og fascister. Innafor, mener retten

— Hva med meninger på tvers?

Rolfsen liker at arbeidsruppa trekker fram tre måter å formidle på blant forskere. Den ene er å fortelle om egen forskning, den andre er å kommunisere med brukere om hvordan kunnskapen skal brukes. 

— Den tredje, der potensialet for NTNU er størst, er å delta i samfunnsdebatten. Vi har store diskusjoner om «fake news», demokrati og en strømkrise som felte regjeringa. Vi har mange forskere som jobber med disse feltene, mange deltar i debatten, men vi har mye å gå på. Enda flere skal føle seg trygge på å delta i samfunnsdebatten, sier prorektoren. 

— Vil det også være rom for forskere som har meninger på tvers, for eksempel at klimaendringer ikke er menneskeskapt og at alternative nyheter er viktig? 

— Vi har ytringsfrihet og akademisk frihet, så det er absolutt rom for det. Men når vi snakker om den formidlinga vi særlig ønsker å forsterke, er det den som er basert på den kunnskapen som man har utviklet. Men alle har lov til å mene noe om alt så lenge det er innenfor norsk lov. Vi skal ikke hindre noe, og det er bedre at man ytrer seg for mye enn for lite, sier Rolfsen. 

Hans Stenøien understreker at når NTNU nå vil legge mer vekt på formidling, så betyr ikke det at alle skal drive med dette. De som formidler, de som ønsker å gjøre det og er bekvemme med det, skal oppmuntres. Ledere av forskningsgrupper og faggrupper bør sørge for at det er en arbeidsdeling og at det utvikles strategier for formidlingsvirksomhet. 

akademisk frihet

Vil revidere tre avtaler av hensyn til akademisk frihet

Kritikk for å formidle

NTNU har for første gang kartlagt formidlingsaktiviteten ved å foreta en spørreundersøkelse blant de vitenskapelig ansatte. 

Der kommer det fram at noen har fått til dels ubehagelig kritikk fra kolleger og ledelse. Om lag fire prosent av de som svarte, har fått kritikk fra ledelse. Inkluderer vi også kritikk fra kolleger, blir prosenten på sju prosent.

I rapporten heter det at undersøkelsen ikke gir et klart svar på om kritikk hindrer formidling, men viser til at kvinner i noe større grad svarer at de unngår å uttale seg i media av frykt for kritikk i offentligheten. 

Arbeidsgruppa skriver at selv om det er få episoder med kritikk fra leder som har som hensikt å stoppe diskusjon eller formidling, kan enkelthendelser være alvorlige og svært beklagelige. Da har forskere fått direkte kritikk fra ledelse når de har bidratt i samfunnsdebatten i kraft av å være fagperson. 

Gruppa har fått henvendelser fra enkeltansatte ved NTNU som antyder at slike uheldige hendelser finner sted. 

— Skiller ikke fag og person

Hans Stenøien sier det ikke kommer fram av undersøkelsen hvorfor enkelte ledere gir negativ kritikk når forskere som fagpersoner deltar i offentlig debatt. 

— Her må jeg bare spekulere, men det finnes kanskje ledere som ikke skiller fag og person. Hvis man er faglig uenig og det blir en del av debatten, så blir det problematisk. 

Monica Rolfsen sier at det tidligere ofte var kolleger som var negative. 

— Har du stukket deg fram, blir det en jantelov. Det er kanskje ikke misunnelse, men mer en holdning om hvorfor du skal hele tida skal være på radio og TV. Men jeg tror det er mindre av dette i dag. 

I spørreundersøkelsen er det en stor andel som ikke takker nei til mediehenvendelser. Hvis de takker nei, sier 33 prosent at det skyldes mangel på tid. 

ntnu

Monica Rolfsen blir ny prorektor på NTNU

Ga refs til forskere

Det har stormet rundt NTNU i spørsmål om akademisk frihet og ytringsfrihet. Det er vel ett år siden daværende rektor måtte gå av etter at to forskere med kjernekraft som fagfelt opplevde at de fikk refs i media for å uttale seg. På spørsmål fra Khrono om rapporten om formidling er en måte å rehabilitere et frynsete rykte på, svarer Rolfsen at utvalget ble nedsatt før dette skjedde. 

— Men de hendelsene som har skjedd, har skapt en økt bevissthet om hvor viktig det er å ytre seg innenfor norsk lov. Det skal vi absolutt ikke stoppe.

I fritekstfeltene i spørreundersøkelsen er det mange som mener at formidling bør bli mer synlig og anerkjent på NTNU i form av bedre tid til formidling. 

Kierulf-utvalget la i 2022 fram en utredning om «Akademisk ytringsfrihet», der det blant annet foreslo en erklæring om akademisk ytringsfrihet. NTNUs arbeidsgruppe  foreslår at NTNU lager en slik erklæring.

Videre mener altså arbeidsgruppa at ledere bør verdsette medarbeidere som bidrar aktivt med formidling. Da kan lønn være et virkemiddel for å rekruttere, beholde og påskjønne gode formidlere ved NTNU. 

akademisk ytringsfrihet

Fikk kritikk av sin egen rektor: — Følte oss dolket i ryggen

Må få praktisk betydning

Universitetet har allerede sendt ut retningslinjer på høring, der blant annet faglig formidling og samspill med samfunnet er tatt med. Arbeidsgruppa sier seg fornøyd med at NTNU ønsker å verdsette formidlingskompetanse ved ansettelser og opprykk. 

Etter hvert bør endringene som gjøres evalueres, understreker gruppa. Da bør det være mulig å vurdere hvor mange som er ansatt eller har fått opprykk på grunn av god formidlingskompetanse.

— De foreslåtte endringene må få praktisk betydning, ellers er det liten grunn til å tro at kultur eller atferd endrer seg, heter det i rapporten. 

eikrem-saka

Meiner NTNU-rektor må forklare seg om kontakt med PST. — Stalinistisk

Tar seg betalt — ikke bra

Mange forskere tar betalt eksternt for formidling, kommer det fram i spørreundersøkelsen. Dette mener arbeidsgruppa er prinsipielt krevende, så lenge forståelsen av formidling er at det er en lovpålagt kjerneoppgave på linje med utdanning og forskning. Da inngår dette som en del av stillingene til de faglig ansatte. 

Gruppa mener NTNU bør ta initiativ til en diskusjon om prinsipper og praksis med betaling for formidling. Da bør målet være å etablere tydeligere veiledende råd til ansatte. 

Debatt ● Eilef J. Gard og Tone Dyrdal Solbrekke

Merittering av utdanning

Vil prege valgkampen

Nå har prorektor Monica Rolfsen rapporten på sitt bord. Framover ønsker Rolfsen å bidra til at flere vitenskapelig ansatte deltar i samfunnsdebatten. Snart er det stortingsvalg, og da ønsker Rolfsen at forskning og høyere utdanning blir mer synlig i valgdebattene. Ofte drukner dette i debatten. 

— Vi må vise hvor viktig det er med forskning. Det handler ikke om å gi oss mer penger fordi vi vil ha mer penger, men fordi det å satse på forskning er bra for samfunnet. 

Forslaget om å nedsette et formidlingsutvalg, har Rolfsen sansen for. Der kan for eksempel prodekanene ved fakultetene samles i et forum sammen med prorektoren. 

— Da kan vi fange opp det som skjer og sørge gode diskusjoner, der budskapet blir spredt bortover og nedover. Det er et forslag vi vil vurdere veldig sterkt, sier NTNUs prorektor for samfunnsansvar og formidling.