Debatt ● Nicolay gausel

Internasjonalisering og slaget i Stavanger

— Ifølge sosial identitetsteori skyldes Hellestveit sin bekymring for utlendinger ene og alene at hun er innlemmet i en sosial identitet som kalles norsk, skriver professor i sosialpsykologi Nicolay Gausel.

Professor Nicolay Gausel mener utmerkelsen av Cecilie Hellestveit (bildet) som Årets navn i akademia 2021. kan forklares med sosial identitetsteori.
Nicolay Gausel
Professor i sosialpsykologi Nicolay Gausel
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det er strid om internasjonalisering i norsk akademia. Det vil si, striden er ikke om internasjonalisering, den er om ressursfordeling mellom to grupper; de norske og de utenlandske.

Og for å være helt spesifikk, handler det om sosial identitetsteori og fordeling av ressurser; ledige stillinger i norsk akademia. Og det er en forutsigbar strid. Fullt ut forklarlig fra et sosialpsykologisk perspektiv.

Ifølge grunnleggende sosialpsykologisk kunnskap liker altså folk sin egen gruppe bedre enn andre grupper rett og slett fordi de er en del av gruppa si, og på grunn av det vil de gi mer ressurser til sine egne.

Nicolay Gausel, professor i sosialpsykologi ved Universitetet i Stavanger

Bakgrunnen for striden er godt belyst i Khrono, hvor redaktøren (sammen med sin helnorske jury) overga en pris for Årets navn i akademia til den norske Hellestveit. Utgangspunktet for juryens avgjørelse var at Hellestveit «provoserte mange da hun på spissformulert vis stilte spørsmål ved økningen av utenlandske forskere ved norske utdanningsinstitusjoner.» (Khrono, 2021, 17. desember).

Hellestveit hadde nemlig lagt merke til at flere og flere akademiske stillinger går til et økende antall utlendinger i Norge, det vil si utlendinger, i norsk akademia. Hellestveit synes det er blitt såpass mange av disse utlendingene at det var på tide å kanskje sette foten ned all den tid utlendingene ikke er i Norge for å «investere» i det «norske samfunn» Ifølge Hellestveit er utlendingene visstnok i Norge «fordi de ikke får jobb på universiteter med størst prestisje, ennå».

Og med denne tvilsomme utlendingsmotivasjonen som indre drivkraft er det nå blitt så mange av dem at «det nesten ikke er flere nordmenn igjen blant de ansatte». (Khrono, 2021, 24.sept).

Juryen syntes dette var provoserende og uredd sagt, verdt sin høyeste utmerkelse, ettersom hun evnet å stå frem i den påfølgende debatten som en uredd og saklig forsker som forsvarte sine meninger.

Ifølge sosial identitetsteori (Tajfel et al., 1971, 1973, 1978) skyldes Hellestveit sin bekymring for utlendinger ene og alene at hun er innlemmet i en sosial identitet som kalles norsk.

Det betyr at Hellestveit tilhører det som i sosialpsykologien kalles en inn-gruppe, eller i det mer folkelige språket; norsk. Men nordmenn er ikke alene i verden, det finnes også ikke-norske, eller utlendinger.

Det er alle de som ikke tilhører Hellestveit sin inn-gruppe. Ifølge Tajfel kalles disse andre utgruppe. Psykologisk sett finnes det altså i Hellestveit sitt argument: Inn-gruppe (de norske) og utgruppe (utlendinger). Redaktøren i Khrono er også norsk. Hun tilhører altså inn-gruppa til Hellestveit. Juryen er også norske. De tilhører inn-gruppa de med.

I klartekst betyr dette at det er en jury av inn-gruppe medlemmer som belønner et inn-gruppe medlem for å mene at utgruppe medlemmer truer ressursfordelingen (les; ledige stillinger i norsk akademia).

Tajfel og kollegaer (1971, 1973, 1978) demonstrerte allerede for 50 år siden at folk flest ville gjøre presist som Hellestveit (og juryen). Tajfel sitt argument var såre enkelt: hvis du plukker ut noen tilfeldig fordelte folk og deler dem inn i to intetsigende grupper, ja, da vil folk automatisk prioritere sin egen gruppe og nedprioritere den andre gruppa ved ressursfordeling.

Tajfel og kollegaer gjorde derfor det de argumenterte for. De tok en gruppe vanlige folk, delte dem inn i to intetsigende grupper. Fortalte hver og en av dem hvilken gruppe de tilhørte (inn-gruppa), og at det fantes en annen gruppe som de ikke tilhørte. Det var de andre, altså; utgruppa.

Deretter fikk de beskjed om at de ikke ville få lov å møte andre av sine, og at oppgaven deres i studiet var å fordele en gitt mengde ressurs på de to gruppene. Samtidig fikk de vite at de selv ikke ville få personlig vinning; ressursene ville gå til de andre.

Hva skjedde så? Hvordan ble fordelingen av ressurser på de to gruppene (inn-gruppa og utgruppa)? I rettferdighetens navn skulle man anta en 50/50 fordeling? Svaret var nøyaktig slik som Tajfel og de påstod. Deltagerne gav mer ressurser til sin inn-gruppe enn hva de gav til utgruppa.

Hvorfor gjorde de det? Hvorfor gav de mer til folk som tilhørte den samme intetsigende gruppa som dem selv? De fikk jo ingen personlige fordeler av det?

Den sosialpsykologiske årsaken var denne: En person vil prioritere sin egen gruppe foran andre grupper fordi personen selv befinner seg i denne gruppa. Det er altså et selv-fokus som spilles ut i det sosiale: «Jeg er jo medlem av gruppa mi, jeg liker meg selv, derfor, siden jeg er i gruppa mi så prioriterer jeg den foran andre grupper.»

Er det stygt gjort? Ja, det oppleves sånn for de i utgruppa. De vil synes det er urettferdig diskriminering når den andre gruppa forfordeler. Hvorfor vil de synes det er urettferdig og diskriminerende? Ifølge Rupert Brown (1995), som var ph.d.-student til Tajfel under de originale studiene, skyldes det at den gruppa de tilhører; de andre, faktisk ikke er de andre for dem.

For dem er det deres inn-gruppe. Og det betyr at de som beholdt mer til seg selv er utgruppe for disse. Ujevn ressursfordeling til andre gruppers fordel oppleves som urettferdig fordi man selv befinner seg i den tapende gruppa. Ifølge Brown er dette den sosialpsykologiske dynamikken som er årsaken til stridigheter og diskriminering i verden.

Ifølge grunnleggende sosialpsykologisk kunnskap liker altså folk sin egen gruppe bedre enn andre grupper rett og slett fordi de er en del av gruppa si, og på grunn av det vil de gi mer ressurser til sine egne. Det betyr ikke at de misliker andre grupper. De bare liker sin egen gruppe bedre. Ettersom de liker sin egen gruppe bedre gir de flere ressurser til sine egne.

Det betyr ikke at de ikke deler, at de andre ikke får noe. Neida, de får de òg, bare mindre. Men den praktiske konsekvensen av dette forfordelingsvalget er at de andre, de som får minst, ja, de vil synes det er blodig urettferdig og diskriminerende.

I den sosialpsykologiske situasjonen med Hellestveit og juryen, har Hellestveit funnet ut at det er snakk om fordeling av ressurser (altså; ledige stillinger i akademia) mellom to grupper: Enten sin egen norske inn-gruppe, eller utgruppa, det vil si utlendingene.

Hun opplever at utgruppa muligens tar for mye av ressursene (altså; de ledige stillingene). Hun fremmer derfor tanken at det er på tide å fordele mer ressurser til sin egen inn-gruppe, de norske.

Hellestveit har jo allerede jobb, så hun kan ikke beskyldes for å prøve å gi seg selv en del av ressursen ledig stilling så hun fremmer ressursfordelingen vegne av sine, sine inn-gruppe medlemmer.

Nyeste artikler

Mest lest

De andre i inn-gruppa hennes (les; juryen) synes dette er uredd sagt og belønner henne med en egen ressurs; en høythengende inn-gruppe utmerkelse. Hele prosessen oppfyller Tajfel (et al., 1971, 1973, 1978) sitt argument til punkt og prikke.

Ifølge Brown (1995), skal det nå oppstå en opplevelse av urettferdig diskriminering hos utgruppa. Og ja, ja men! Ut-gruppa i norske øyne, det vil si utlendingene, synes slettes ikke noe om denne type forfordeling. De er jo sin egen inn-gruppe bestående av utlendinger, og som inn-gruppe medlem opplever de det som urettferdig at utgruppa, de norske, ønsker å gi mer ressurser til seg selv på bekostning av dem.

Rektor Rice, som er utlending, gir uttrykk for frustrasjon på vegne av sin inn-gruppe. Han kan ikke beskyldes for å prøve å gi seg selv en del av ressursen ledig stilling (han har jo allerede en jobb) så han fremmer ressursfordelingen på vegne av ‘sine’, sine inn-gruppe medlemmer.

Og på vegne av sine gir han uttrykk for at Hellestveit er fordomsfull, det er «fordommer hun bekrefter eller utvikler» (Khrono, 2021, 29. september). På denne måten oppfylles Brown (1995) sitt argument til punkt og prikke.

Ifølge Brown skal det nå oppstå konflikt. Og nettopp dette skjer. Rice og Hellestveit går i konflikt, og etter hvert som konflikten vokser på seg, dras flere og flere inn i konflikten hvor noen sogner til de norske sine argumenter, og andre sogner til utlendingene sine argumenter i teamet internasjonalisering.

Konflikten svinger frem og tilbake i ulike medier mellom de to gruppene under dekke av «akademisk meningsutveksling». Og den siste utvikling i konflikten er at de stridende skal møtes til dyst i det gamle Rygjafylkje sin hovedstad: Stavanger.

Hellestveit Jarl med sitt følge av herser vil sannsynligvis møte til dyst ankommende sør for Hafrsfjord, Sola. Mohn Jarl med sitt følge av herser vil ankomme slaget fra haugen sin på nordsiden av Hafrsfjord.

Hvem som kommer vinnende ut av slaget i Stavanger, det vil fremtiden vise. Men jeg holder en knapp på Henri Tajfel og Rupert Brown.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

årets navn i akademia debatt henri tajfel utenlandske forskere inn-gruppe klaus mohn meninger nicolay gausel rupert brown sosial identitetsteori ut-gruppe cecilie hellestveit
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS