samordna opptak

Snart like vanskelig å komme inn på filosofi som medisin

Poenggrensene for opptak i fag som filosofi og idéhistorie øker. Ved Universitetet i Oslo nærmer ettårig filosofi seg medisingrensen.

Filosofiforelesning på NTNU.
Filosofiforelesning på NTNU.
Publisert Oppdatert

For å få plass på det ettårige filosofistudiet ved Universitetet i Oslo (UiO) ved hovedopptaket kreves det for ordinær kvote 60,5 studiepoeng for å komme inn. Ved bachelorprogrammet i samme fag ved UiO er poenggrensen nå 56,3, opp fra 54,5 ved opptaket i 2019, også ordinær kvote.

Fakta

Samordna opptak 2020

  • Søknadsfrist 15. april. Nytt av året er at fagskolene også er inkludert.
  • Søknadstallene viste en vekst på 8,7 prosent. Totalt søkte 150.874 opptak til universiteter og høgskoler.
  • Fredag 24. juli ble de nasjonale tallene offentligjort, og det var også fristen for studenten til å svare på de tilbud de hadde fått.
  • Onsdag 29. juli er det suppleringsopptak, og resultatet av dette kommet mandag 3. august.
  • Til enkelte studier kan universitetene og høgskolene etterfylle studieplasser fra ca. 4. august og utover. I etterfyllingsopptaket blir det lagt ut svar bare til de som får nytt tilbud.

Kilde: Samordna opptak

Diskusjonen om finansiering av høyskoler og universitet knyttet til akademiske fag og arbeidslivets behov, omtalt av noen som «nyttige fag», ser altså ikke ut til å ha påvirket årets studenter.

Hos NTNU har det ettårige filosofistudiet økt poenggrensen fra 40,4 til 48,7 siden i fjor.

Gjenspeiler trend

— Dette er ikke overraskende for oss. Vi har sett trenden over lengre tid. Filosofi er blitt gradvis mer populært, noe som også gjenspeiler seg i hva næringslivet etter hvert etterspør mer av, sier professor i filosofi og fagleder Bjørn Torgrim Ramberg ved Universitetet i Oslo.

Han mener den økende populariteten skyldes at studenter og folk flest dreier mot å stille mer grunnleggende spørsmål, ikke minst i forhold til yrkesvalg.

— I næringslivet får vi stadig høre at nye arbeidstakere gir uttrykk for at de ikke bare er ute etter en god jobb og karriere, men vil se poenget med hva de driver med. De vil ikke bare ha flere kvadratmeter på hytta, bedre bolig, eller raskere båt. De mer grunnleggende spørsmålene er også blitt langt mer aktuelle når det gjelder lederskap i næringslivet generelt, sier Ramberg.

Grunnleggende spørsmål

Filosofiprofessoren mener at klimautfordringene og andre trusler skaper større usikkerhet og får flere til å reflektere over egen situasjon og valg.

— Det er vanskelig å si noe eksakt, men trolig er det slik at spørsmålet om hva man vil med livet sitt er presserende på en sterkere måte i dag enn det har vært. Utfordringene er så store og griper såpass sterkt inn i enkeltmenneskers hverdag, uten at vi har et fellesskap rundt hvordan vi skal håndtere dem. Det er trolig noe av grunnen til at vi ser en økt interesse for humaniora-fagene, sier Ramberg.

Filosofi og idéhistorie, poengkrav

Studienavn Lærestedskode Studiested Poenggrenser
2019H2020H
FilosofiNTNUTrondheim40,448,7
Filosofi, bachelorUIOOslo54,556,3
Filosofi, generell filosofiNTNUTrondheim48,044,0
Filosofi, politikk og økonomiUIOOslo65,4
Filosofi, årsstudiumUIOOslo58,060,5
IdéhistorieUSNMidt-Telemark46,6
Idéhistorie, bachelorUIOOslo49,154,3
Idéhistorie, årsstudiumUIOOslo52,361,6

Tabellen viser studiestedene der poenggrenser for det ordinære opptaket som krevdes i hovedopptaket for å få plass. Kilde: Samordna Opptak

— Altså at usikkerhet utløser refleksjon?

— Ja, jeg tror flere opplever at fremtiden er enda mindre forutsigbar. Og vi hører stadig historier om folk i næringliv og andre sektorer som takker nei til tradisjonelle virkemidler for rekruttering. Det blir større vekt på goder som frihet og fleksibilitet, og medarbeidere vil engasjere seg mer i verdidrevne prosjekter, sier Ramberg.

Han viser til at filosofi tar for seg de grunnleggende spørsmålene på en helt annen måte enn andre fagfelt.

— Humaniora-fagene har en særstilling ved at det systematisk brukes tid på spørsmål som andre fag bare sneier innom, sier Ramberg.

Fortsatt overrasket

Vi har sett trenden over tid, sier filosofiprofessor Bjørn Torgrim Ramberg.
Vi har sett trenden over tid, sier filosofiprofessor Bjørn Torgrim Ramberg.

Direktør i Kompetanse Norge, og påtroppende leder i Kompetansebehovsutvalget, Sveinung Skule, har tidligere uttalt til Khrono at han er overrasket over tilstrømningen til fagene filosofi og historie, siden tilpasningen på arbeidsmarkedet her er svakere enn i mange andre fagområder. Han mener det fortsatt er litt overraskende at dette ikke synes å slå helt inn hos søkerne.

— La det være helt klart. Jeg mener at all utdanning er nyttig. Men det er noen fag som åpenbart gir mindre uttelling på arbeidsmarkedet enn de fleste andre fagområder. Det gjelder eksempelvis filosofi og idehistorie. Derfor synes jeg det er litt uventet at disse fagene fortsetter å vokse i interesse fra studentene, sier Sveinung Skule.

— Men er det ikke nettopp slik at refleksjon og bakgrunn for hva som skjer stadig blir viktigere?. Og at studentene søker fordi de vil sette seg inn i dette?

— Jo, og det er bra for dem som ønsker det. Men dersom trenden totalt sett er skulle bli slik at søkningen til enkelte humaniora-fag med lavere uttelling på jobbmarkedet vokser, mens søkning til profesjonsstudier der jobbutsiktene er bedre går ned, vil vi når disse er ferdige risikere at flere nyutdannede kan få utfordringer med å skaffe seg en jobb som er relevant for den utdanningen de har, sier Sveinung Skule.

For lite informert?

— Hva tror du er årsaken til at flere vil studere eksempelvis filosofi og idehistorie?

— Her har jeg ikke noen gode forklaringer. Og jeg må se på tallene før det kan trekkes noen konklusjoner. Jeg lurer likevel på om søkerne er godt nok informerte om faktaene rundt uttellingen på arbeidsmarkedet for de ulike studieprogrammene. Her burde nok både lærestedene og vi i Kompetanse Norge bidra med informasjon og tilgjengeliggjøre den bedre, sier Skule.

Han presiserer at han her ikke sikter til de nye og tverrfaglige studietilbudene der humaniora kombineres med andre fagområder, som honours-programmene og det nye studietilbudet i Filosofi, politikk og økonomi ved UiO.

— Dette er innovative studieprogrammer som kan komme til å gjøre det bra også på arbeidsmarkedet, sier Skule.

Kompetanse Norge-sjefen tror også at mange søkere hadde bestemt seg for hvilket fag de ville søke før effektene av koronakrisen på arbeidsmarkedet ble tydeligere.

— Eksempelvis er det like mange kvalifiserte søkere i reiselivsfag i 2020 som i 2019, noe man kan stusse på sett i lys av de store utfordringene krisen har skapt i reiselivsnæringen, opplyser Skule.

Han mener det spesielt dette året blir interessant å se hvor mange som møter til de ulike studiene.

— Særlig blant de voksne søkerne vil jeg tro det er mange som har søkt når jobben deres har vært usikker. Er de kommet i jobb igjen kan det hende at studieplanene faller bort, poengterer Skule.

— For de unge vil det være omvendt, der tror jeg flere enn vanlig vil møte til studiet fordi alternativene er færre, forklarer Kompetanse Norge-direktøren.

Sterk økning i teknofag

Skule poengterer at koronakrisen har gjort arbeidsmarkedet vanskeligere. Dermed vil det nok være flere unge som velger studier i stedet for et hvileår.

Han vil understreke at årets søkertall er svært positivt nytt.

— Jeg må få lov til å understreke at det først og fremst er gledelig at det er en økning i søkermassen både blant unge og voksne. Det er et uttrykk for at utdanning og påfyll av kompetanse blir viktigere når arbeidsmarkedet er vanskeligere. Det bekrefter det bildet vi har fra de siste månedene, der det har vært god søkning til de ekstraordinære utdanningstilbudene som har vært satt i gang rettet mot de som er ledige og permitterte, sier Skule.

Vi kan risikere at flere nyutdannede kan få utfordringer med å skaffe seg en jobb som er relevant for den utdanningen de ha, sier Sveinung Skule.
Vi kan risikere at flere nyutdannede kan få utfordringer med å skaffe seg en jobb som er relevant for den utdanningen de ha, sier Sveinung Skule.

Han viser til at hovedbildet er en sterk økning i fagene som det stor etterspørsel etter i arbeidsmarkedet slik som havbruk, ikt og en del andre teknologifag.

— Søker man på førstegangskvoten er det åtte av ti utdanningstilbud innen historiefag som er åpne for alle kvalifiserte søkere, og altså ikke har noe poengkrav. Innenfor informasjonsteknologi er det motsatt, der er det bare tre av ti tilbud som er uten poengkrav. Gjennomgående har Norge en relativt god tilpasning mellom kompetansebehovene og søkningen til høyere utdanning, men det er fortsatt en jobb å gjøre for å sikre at søkerne tar godt informerte utdanningsvalg, sier Sveinung Skule.

Hos NTNU opplever de en sterk økning i poenggrensen for årsstudiet i filosofi. Mens grensen for generell filosofi har gått ned fra 2019 til 2020.

— Det er vanskelig å si noe sikkert om hvorfor det er så sterk økning på årsstudiet. Det kan ha sammenheng med den spesielle situasjonen vi er i og følgelig høyere søkertall. Samtidig ser vi at mange er nysgjerrige på filosofi, og da er årsstudiet ikke så forpliktende å søke seg på. Men håpet er jo at flere vil fatte interesse og gå videre i faget, sier leder Erling Skjei ved institutt for filosofi og religionsvitenskap ved NTNU.

Får bedre studenter

Professor Bjørn Tore Ramberg er fornøyd med at poenggrensene øker på filosofi ved UiO.

— Poenggrensene begynner å bli høye. Det er vanskelig å si noe om følgene uten å ha kikket mer på tallene og ikke minst søkergruppene når det gjelder alder og andre faktorer. Men det er klart at over tid vil dette bety høyere faglig kvalitet på studentene.

— Hvilke konsekvenser gir det?

— Først får vi se hvem som tar plassene. Humaniora har ofte et stort frafall i det første semesteret. Men høyere studentkvalitet kan slå ut i at flere velger å bli med videre, fordi de har reflektert mer over valget, sier Ramberg.

Han tror også poenggrensene i seg selv kan ha en effekt.

— Høye poenggrenser øker trolig bevisstheten rundt at du som student er tildelt et knapt gode. Du har vunnet frem i sterk konkurranse. Det kan innebære at flere velger å holde på studieplassen, sier professor Ramberg.

For selve faget mener han også at høye poenggrenser vil gi muligheter.

— Det er umulig å ha noen eksakt oppfatning av konsekvensene. Men et utfall kan være at bedre kvalifikasjoner blant studentene gir et annet rom for hva lærerne kan bidra med i et klasserom. Oppmerksomheten kan kanskje dreies mot mer krevende deler av pensum, i stedet for å sikre at alle henger med. Det vil totalt kunne gjøre fagene enda mer interessante, sier Ramberg.

Snever nytteforståelse

Vårens debatt om finansiering av universitets- og høyskolesektoren i lys av arbeidslivets behov, har Ramberg holdt seg unna. Men han våger seg utpå når det er søkertall og poenggrenser som er tema.

Jeg vil vel heller si at det er liten fare for at vi skulle bli overreflekterte.

Bjørn Torgrim Ramberg

— Mye av denne diskusjonen handler om en snever forståelse av nytte. Og eventuelt at eksempelvis filosofisk refleksjon skulle være unyttig. Jeg vil vel heller si at det er liten fare for at vi skulle bli overreflekterte.

Han fortsetter:

— Våre erfaringer viser som sagt at flere studenter nettopp vil ha denne refleksjonen både for seg selv og samfunnet. Og i næringslivet er det stadig flere som setter virksomheten inn i et større bilde og reflekterer over hvordan de bidrar.

— Tror du vårens debatt kan virke stimulerende på søkningen til humaniora?

— Jeg tror egentlig vi ser en mer grunnleggende trend her. Både i organisering og utføring av offentlige tjenester og i næringslivet er det økende bevissthet rundt samfunnsansvar og bidrag til fellesskapet. Det er talende for utviklingen at også NHO nå setter dette på dagsorden i mange sammenhenger, i langt større grad enn før. Hva som bidrar mest til denne utviklingen er vanskelig å si. Men en økt interesse for refleksjonsfagene er positivt. Jeg tenker at det er en god ting, uansett årsak.

Fakta

Opptaksreglene

  • Gjennom samordna opptak kan du søke blant 1303 studier ved 27 universiteter og høgskoler, og 353 studier ved 30 fagskoler. Søknadsfristen er 15. april.
  • Du må ha generell studiekompetanse eller være kvalifisert på en annen måte. Flere studier har spesielle opptakskrav i tillegg.
  • Slik regnes poengsummen din ut (hentet direkte fra hjemmesidene til samordna opptak):

Karakterpoeng

+ realfagspoeng

+ språkpoeng

+ kjønnspoeng

+ poeng for opptaksprøver

= Skolepoeng (kvote for førstegangsvitnemål)

+ tilleggspoeng

+ alderspoeng

= Konkurransepoeng (ordinær kvote)

  • Skolepoeng er den poengsummen du har før vi har lagt til tilleggspoeng og alderspoeng. I kvote for førstegangsvitnemål er det denne poengsummen du konkurrerer med.
  • Konkurransepoeng er den poengsummen du får etter at tilleggspoeng og alderspoeng er lagt til. I den ordinære kvoten konkurrerer du med konkurransepoengene dine.

Kilde: Hentet direkte fra hjemmesidene til Samordna opptak