Tenker at filosofi er mer holdbart enn andre fag

Avstanden fra Det humanistisk fakultet ved Universitetet i Bergen til avdelingen Institutional Advisory i Danske Bank, er vanligvis stor. For Bård Alexander Øymar har veien imidlertid vært kortere.

Med en master i filosofi fra førstnevnte sted, deretter master i finans ved Norges Handelshøgskole, ble han en av de utvalgte som fikk jobb i den hardbarkede analyseavdelingen der tallene i stor grad teller.

— Jeg er overbevist om at filosofibakgrunnen har gitt meg sterkere kort i kampen om de jobbene jeg aller helst vil ha. Ren økonomi er metode, og min opplevelse er at et mer vurderende fag som filosofi har ført meg foran mange som har en ren økonomisk bakgrunn, sier Øymar, som opprinnelig er fra Stavanger.

Feil å snakke kost-nytte

Den blå dressen er kommet på. 30-åringen jobber med analyser for store, institusjonelle kunder. Han er ikke i tvil om de utdanningsvalgene han har gjort.

— Det gjelder å ha et bredt perspektiv. Jeg finner relevans i filosofistudiet i alt jeg foretar meg i jobben. For meg blir det veldig feil når det snakkes om en kost-nytte-analyse av ulike studieprogram. All kunnskap har en verdi, og er både et mål og et middel i seg selv, sier mannen med både finans og filosofi på CV-en.

les også

Snart like vanskelig å komme inn på filosofi som medisin

Han viser til debatten rundt samfunnsnytte og arbeidsrelevans som grunnlag for finansiering av universitets- og høgskolesektoren.

— For min del er det to perspektiver som er vesentlige. Samfunnsmessig er det veldig fornuftig å opprettholde de klassiske universitetsfagene innen samfunnsvitenskap og humaniora. Det handler om å utvide horisonten, og ikke minst sørge for at ikke alle tenker likt. Vi ser stadig eksempler på hvor galt det kan gå dersom alle tenker for mye innenfor de samme rammene, sier han.

— Og perspektiv nummer to?

— Det andre er det rent personlig. For meg er filosofi dannende på den måten at jeg har lært å se både faglige problemstillinger og mer menneskelige fra flere vinkler, sier Øymar.

Ekstra vinkel

— Hvordan føler du filosofibakgrunnen din bidrar i forhold til finanssektoren?

— Jeg jobber i team med kolleger som er høyt utdannet og er særdeles smarte folk. I min verden er filosofi en metode for å tenke ut over de konvensjonelle rammene. Det har jeg med hele tiden, og gjør nok at jeg har fått en ekstra vinkel på økonomisk teori og metode, som jeg ellers ikke ville hatt, sier Øymar.

— Hvordan opplever du at bakgrunnen din blir vurdert i arbeidslivet?

les også

— Kva i helsike er det du driv med, eigentleg?

— Det er et veldig stort spenn i hvordan folk reagerer. Noen lurer på hvorfor jeg har brukt år av livet på noe så unyttig som filosofi. Her kunne jeg kommet med mange karakteristikker av hvordan folks fordommer gir seg utslag. Men det fører ingen steds hen. Andre synes det er særdeles spennende og gir ofte uttrykk for at de kunne tenkt seg et filosofistudium selv, legger han til.

Øymar opplever at filosofiutdanningen blir verdsatt i ulik grad i finansbransjen. Han forteller at noen arbeidsgivere er utelukkende opptatt av at man har A i enkelte fag, mens andre verdsetter kompetanse som er ulik det de har fra før. Selv synes han at det er til de mest spennende stillingene hans kombinerte bakgrunn verdsettes mest. I Danske Bank ble filosofibakgrunnen vurdert som viktig. Og han mener det var avgjørende for at han sikret seg jobben

— For meg blir det mer tydelig at en bakgrunn med ulike ståsteder vil bety mye i jobbsammenheng. Verden er i stor endring. Her vil filosofiutdanningen være evig aktuell, mens deler av økonomifaget og andre mer spesifikke fag kan bli mindre relevante på sikt, sier Øymar.

Ikke konvensjonelle løsninger

Filosofen og finansmannen viser til at det som læres for eksempel på siviløkonomstudiet i stor grad handler om økonomisk metode og anvendelse av formell kunnskap. Mens filosofistudiet nettopp er å lære seg å tenke selv.

— Med de utfordringene som samfunnet og kloden står overfor trengs det utdanning og bakgrunn som kan mer enn kost-nytte tekning. Store, strukturelle endringer er sjelden drevet av konkrete problemer som kan løses på en konvensjonell måte, sier Bård Alexander Øymar.

Han mener det i noen sammenhenger kan være stigmatiserende å ha bakgrunn i filosofi.

— Det er iallfall helt klart at det knytter seg helt andre oppfatninger til en som har studert ved NHH enn de som har gått på filosofi, mener Øymar.

Arbeidsgivere usikre

Han viser til at det er svært få som har filosofiutdanning. Og at de fleste går inn i undervisningsstillinger, enten på universitet, høgskole eller i videregående skole.

— Jeg tror mange arbeidsgivere er usikre på hvilken kompetanse en med master i filosofi har. Dermed blir det ofte lettere for de som rekrutterer å fylle en stilling med noen som har en mer kjent utdanning. Og det er i stor grad slik at mange ikke kjenner filosofifaget. Dermed vil det være vanskeligere på jobbmarkedet for filosofene, selv om de egentlig har den bakgrunnen som skal til for en stilling, sier Øymar.

— Hvem i offentligheten synes du baner vei for filosofifaget?

— Vel, innen finans er jo George Soros en kjent størrelse med denne bakgrunnen. Her hjemme er jo Knut Olav Åmås en tydelig stemme. Det samme gjelder Henrik Syse. Jeg tror disse vil bidra til at flere får øynene opp for at samfunnet og ikke minst næringslivet trenger medarbeidere som tenker utenfor de konvensjonelle linjene og bidrar til at en bedrift eller organisasjon blir mindre uniformert, legger Øymar til.