arbeidslivsrelevans

«Money talks»: Mer enige om utdanning og relevans

Ledere ved høyere utanningsinstitusjoner var tidligere i år rasende på forslaget om å knytte finansieringsmodell til arbeidslivrelevans. I debatt torsdag var tonen mer forsonende.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim på NOKUT-frokostmøte om arbeidslivrelevans. Altfor få studenter har kontakt med arbeidslivet i studietiden, mener han.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim på NOKUT-frokostmøte om arbeidslivrelevans. Altfor få studenter har kontakt med arbeidslivet i studietiden, mener han.
Publisert Oppdatert

(Opptak fra frokostmøtet kan du se nederst i saken.)

Undervisningsopplegg bør lages i samarbeid med arbeidslivet, og virksomheter bør få fordeler dersom de samarbeider med høyere utdanning, foreslår et ekspertutvalg.

Fakta

Dette er anbefalinger fra komitéen:

  • Lærestedene bør sørge for at studieprogrammene innfører undervisningsopplegg i samarbeid med aktører fra arbeidslivet, som er godt faglig integrert og har et tydelig læringsutbytte for studentene.
  • Lærestedene bør sørge for at studieprogrammene formulerer mål og strategier som bidrar til en kvalitetsheving av studieprogrammene gjennom arbeidslivsrelevans.
  • Kunnskapsdepartementet bør vurdere å innføre incentivordninger for bedrifter som inngår i nære undervisningssamarbeid med studieprogrammer.
  • Nokut bør gjøre det klart i studietilsynsforskriften at også utdanninger som først og fremst kvalifiserer til videre studier må ha en strategi for arbeidslivsrelevans.

Utvalget har akkurat levert en rapport om samarbeidet mellom arbeidslivet og utdannelser som tradisjonelt har hatt lite kontakt.

Rapporten ble presentert på et frokostmøte der blant annet forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim deltok.

— Altfor mange studenter har lite eller ingen kontakt med arbeidslivet i studietiden. Jeg mener det er all grunn til å se nærmere på hvordan vi kan knytte sterkere bånd mellom arbeidslivet og utdanningene i utformingen av studieprogrammene, i undervisningen og i studentoppgavene. Det vil både studentene og arbeidslivet tjene på, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim, og det samme kommer fram i en pressemelding fra departementet.

Les også: Mange ser arbeidsrelevans som bigeskjeft i displinfag

Finansieringsforslag ga rabalder

«Direkte sjokkerende at Ap, FrP og SP før høringen er over konkluderer med Incentiver/faktorer i forslaget til nytt finansieringssystem skal være Relevant arbeid etter endt studie,» skrev rektor for Universitetet i Oslo, Svein stølen på twitter.

Foranledningen var at Ap, Senterpartiet og Frp hadde blitt enige om forslag knyttet til kompetansereformen. Forslag de har flertall for på Stortinget.

Ett av punktene handlet om at man krever at regjeringen skal putte inn i finansieringsmodellen for institusjonene der et punkt som heter: «Relevant arbeid etter endt studie».

Les også: Langer ut mot Ap-Sp-Frp-forslag om finansiering: «Direkte sjokkerende»

Større enighet om arbeidslivrelevans

På frokostmøtet torsdag 10. september (se opptak nederst) deltok forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim, nyslått Nokut-direktør Kristin Vinje, Abelia-sjef Øystein Eriksen Søreide og prodekan og professor ved Institutt for medier og kommunikasjon (UiO) Gunn Enli.

Nokuts kommunikasjonsdirektør Gard Sandaker-Nielsen trakk fram debatten fra i vår og spurte deltakerne om hva de tenkte om denne sett i lys av evalueringen.

— Jeg brukte jo mye tid på å argumentere mot det, at jeg kan ikke nå sitte å si at jeg synes det er en kjempeide, starter Asheim men:

— Det jeg var uenig i var at man gikk rett på virkemiddelet. Problembeskrivelsen er vi helt enige om, men det er løsningen deres jeg mener er feil.

Han legger til at han mener universiteter og høgskoler bør merke seg at det er en utålmodighet i det politiske Norge om at dette må man finne noen løsninger på.

— Så vil vi komme tilbake både i arbeidslivsrelevansmeldingen og meldingen om styringspolitikken for sektoren om hvordan vi skal sikre dette best, sa Asheim.

Money talks, startet Abelia-sjef Øystein Eriksen Søreide.

— Det må merkes hvis institusjonene ikke blir bedre på dette. Og sånn sett pekte opposisjonen på noe veldig riktig her. Det er nok lurt å puste litt med magen og lage et godt opplegg for dette, fortsatte han.

Kristin Vinje og Gunn Enli er spent på måleverktøy for å koble finansiering til arbeidslivsrelevans. — Det vi vet er jo at penger alltid virker, seier Vinje.
Kristin Vinje og Gunn Enli er spent på måleverktøy for å koble finansiering til arbeidslivsrelevans. — Det vi vet er jo at penger alltid virker, seier Vinje.

Krevende å måle relevans

Nokut-direktør Kristin Vinje mener også forslaget kan være en god ide.

— Det er et viktig signal, tenker jeg. Vi må finne noen virkemidler, og det vi vet er jo at penger alltid virker. Finansieringssystemet er et utrolig sinnrikt system, så jeg er glad for at Asheim sier han vil se begge disse meldingene i sammenheng for å finne noen gode måter å løse dette på, understreket Vinje, og la til:

— Jeg syntes det var veldig fint at den debatten kom opp, så får vi bruke den vinden vi har i ryggen nå for å finne noen gode måter å motivere institusjonene på slik at de agerer litt mer aktivt enn det vi ser i dag. Jeg er spent på hva man lander på der.

Prodekan på UiO, Gunn Enli, på sin side trakk fram at hun syntes det var fint at debatten kom opp.

— Men debatten i etterkant ble kanskje litt forstyrrende og unødig polariserende, sa Enli og fortsatte:

— Forstyrrende på den måten at vi jobber jo med dette i dag. Vi vet at studentene vil ha det og vi har insentiver med tanke på frafall.

— Universitetene reagerte jo kraftig og arbeidslivsrelevans ble nærmest et skjellsord, men det er jo det vi jobber for. Mange er enige om at vi arbeidslivsrelevans er viktig, og så er det virkemidlene som er utfordrende. Hvordan skal dette måles i praksis? Er det snakk om årslønnen til studentene, hvordan skal det måles? spurte Enli.

Hun avsluttet med å si at hun håper dette med relevans får en bred definisjon.

Kommer med stortingsmelding til våren

Til våren har regjeringen varslet at de skal komme med en stortingmelding om arbeidslivrelevans i norsk høyere utdanning.

Evalueringen fra denne ekspertgruppen er et bidrag inn mot denne meldingen.

I evalueringen som nå er ferdig er hovedkonklusjonen at disiplinutdanningene i ulik grad jobber med å gjøre studieprogrammene mer relevante for arbeidslivet.

Av de 11 utdanningene som inngår i evalueringen er det kun én om har obligatorisk praksisemne, mens fire har valgfrie praksisemner.

— Selv om det blir gjort mye godt arbeid, viser rapporten at utdanningene strever med å koble arbeidslivet og det faglige innholdet på en god måte. Et hovedpoeng for oss er at koblingen til arbeidslivet skal medvirke til å øke studiekvaliteten og læringutbyttet for studentene. Da må man i større grad se fag og arbeidsrelevans i sammenheng med hverandre, sier Nokut-direktør Kristin Vinje, ifølge pressemeldingen fra departementet.

Statsråden oppfordret aktørene til å gå inn i debatten.

— Det er mange spennende forslag jeg mener det er verdt å se nærmere på når vi skal meisle ut en ny politikk for bedre samarbeid mellom arbeidslivet og høyere utdannelse. Jeg håper både studentene, universitetene, høyskolene og arbeidslivet selve kaster seg inn i diskusjonen. Det er dem som vet aller best hvor skoen trykker.

Les også kronikk fra Nokut-direktør Kristin Vinje: