Debatt ● yngve lilledrange
Innovatører trengs overalt
Vi i Ungt Entreprenørskap jobber hver dag med å utvikle elevers og studenters kreativitet, skaperglede og tro på seg selv, skriver leder for høyere utdanning i Ungt Entreprenørskap Norge, Yngve Lilledrange.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Nokut setter i disse dager søkelyset på hvordan studentene forberedes på arbeidslivet. Samtidig fremhever rektor ved Høyskolen Kristiania, Arne Krumsvik, behovet for samarbeid på tvers av utdanningsinstitusjoner for å utvikle innovative studieprogram som utdanner endringsagenter. Dette er spennende både i en tverrfaglig, pedagogisk og entreprenøriell kontekst.
Vi i Ungt Entreprenørskap jobber hver dag med å utvikle elevers og studenters kreativitet, skaperglede og tro på seg selv. I høyere utdanning gjør vi dette gjennom programmer som Innovasjonscamp og Studentbedrift. Disse leveres i tett samarbeid med utdanningsinstitusjoner og deres respektive fagmiljøer. Vi er opptatt av å være brobyggere mellom utdanningsinstitusjonene, arbeidslivet og virkemiddelapparatet.
Vi tror på verdien av å lære gjennom å gjøre, og utvikle egne fagkunnskaper og holdninger i møte med de utfordringer som konkrete samfunnsproblemer og omstillingsbehov gir. Det skaper entreprenørielle ferdigheter, egenskaper og holdninger hos studentene som er avgjørende når de som ferdigutdannede kandidater blir stilt overfor disse utfordringene i arbeidslivet.
Det trengs derfor større innslag av tverrfaglige læringsprosesser i det format som studentene opplever i sitt arbeid med egen studentbedrift. Der må de håndtere utfordringer i en usikker og kompleks virkelighet gjennom å ta egne valg og beslutninger, etablere eget nettverk og relasjoner til ressurspersoner, ta selvstendig ansvar og finne sin rolle i en studentgruppe som sammen skal skape resultater gjennom utvikling og realisering av egen forretningsidé.
I utdanningsinstitusjonenes egne innspill til den kommende stortingsmeldingen om arbeidsrelevans er det positivt å se at så mange er opptatt av å styrke studentenes entreprenørielle ferdigheter og egenskaper. I Lovisenberg Diakonale Høgskoles innspill skriver de eksempelvis: «LDH vil bidra til å løfte dagens lave ambisjonsnivå når det gjelder innovasjon og tjenesteforbedring som et biprodukt av praksisstudier. Endringsprosesser og digitaliseringsarbeidet vil bli forsinket om dagens studenter utdannes til å repetere gårsdagens løsninger og idealer om faglig lederskap. Vi trenger talenter, og talentene trenger å lære å ta mulighetsrommene.
- Les også: «Money talks»: Mer enige om utdanning og relevans
- Les også: Instituttleder om Nokut-rapport: — Tendensiøs
For LDH er det viktig å utdanne sykepleiere som er trenet til å se muligheter og forbedre praksis der sårbare individer møter systemets innebygde svakheter.» Videre peker flere utdanningsinstitusjoner på verdien av gode samarbeidsarenaer. Universitetet i Bergen skriver i sitt innspill: «Innovasjon og entreprenørskap er også et område der kunnskapsdeling i sektoren er avgjørende, og der beste praksis-eksempler med fordel kan deles på nye og innovative måter.»
I rollen som brobygger ser vi potensialet som ligger i et sterkere samarbeid på tvers av utdanningsinstitusjoner, og et utvidet samarbeid med arbeidslivet og ideelle organisasjoner som Ungt Entreprenørskap. Vi bidrar gjerne i arbeidet med å styrke entreprenørskapsdimensjonen i høyere utdanning gjennom et felles nasjonalt løft. I dette arbeidet er handlingsrommet til utdanningsinstitusjonene vesentlig. Unødvendige reguleringer som bidrar til å hemme innovasjon i utviklingen av nye studier, og i arbeidet med studieprogramdesign generelt, gjør det vanskeligere å skape større tverrfaglighet og sterke samarbeidsarenaer. La oss utnytte styrkene som ligger i å løfte sammen, for å sikre at studentene som i dag utdannes er rustet til å møte omstillingskravene i fremtidens arbeidsliv.
Nyeste artikler
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024